Kommisjonens arbeidsform

Sakkyndige i barnevernssaker har plikt til å sende kopi av den sakkyndige rapporten til kommisjonen så snart den er avgitt. Når rapporten er mottatt blir den registrert. Deretter blir den videresendt til minst to av kommisjonens medlemmer for vurdering etter at sakkyndiges navn er fjernet. Kommisjonsmedlemmene blir ikke gjort kjent med hvem de behandler erklæringen sammen med før deres individuelle vurderinger er avgitt. Deretter oversendes et felles forslag til formulering, og kommisjonens leder utformer et brev med kommisjonens vurdering. Hvis den interne drøftingen avdekker en reell uenighet mellom kommisjonsmedlemmene, tas dette inn i svarbrevet.

Svarbrevet sendes til den sakkyndige med kopi til  oppdragsgiver.

Kommisjonen settes sammen av personer med høy akademisk og barnefaglig kompetanse, herunder erfaring fra sakkyndig arbeid i barnevernssaker. Kommisjonsmedlemmene skal ha kompetanse og innsikt til å foreta en kvalitetskontroll av sakkyndige rapporter.

Kommisjonsmedlemmene består av psykologer og psykiatere. Også andre yrkesgrupper med relevant utdanning på hovedfagsnivå/mastergrad kan unntaksvis og ut fra en individuell vurdering oppnevnes som kommisjonsmedlemmer. Kommisjonsmedlemmene oppnevnes fra hele landet og det skal være kjønnsbalanse i kommisjonen. Interne møter arrangeres for kommisjonen.

De sakkyndige rapportene fordeles og behandles elektronisk av kommisjonsmedlemmene. I saksbehandlingsreglene er det fastsatt en tidsfrist på 12 dager for behandling av rapporter. Rapporter med kortere tidsfrist før behandling i fylkesnemnd eller domstol kan prioriteres for ikke å forsinke saken. Spesielt vanskelige saker kan ta lengre tid.

Kommisjonen skal komme med bemerkninger når den finner mangler i rapporten. Kommisjonen har utviklet en praksis for hva «mangler» innebærer.

Når kommisjonen behandler en rapport, tas det utgangspunkt i «Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen», og blant annet følgende punkter vektlegges:

  • Omhandler mandatet forhold som den sakkyndige kan uttale seg om?

  • Holder arbeidet en allment akseptert standard med hensyn til omfang og presentasjon?

  • Er metoder beskrevet, begrunnet og forklart?

  • Fremkommer det klart hva som er premissene for den faglige vurderingen, og hvilke kilder de er hentet fra (saksdokumenter, innhentede helseopplysninger, egne undersøkelser, komparentopplysninger og lignende)?

  • Har alternative hypoteser blitt drøftet?

  • Er den faglige vurderingen spesifisert slik at mandatet blir besvart?

Kommisjonen inndeler sine bemerkninger som følger:

1. Ingen vesentlige bemerkninger
2. Formelle mangler
3. Bemerkninger (vesentlige bemerkninger av faglig/metodisk art)
4. Anbefaling om utdyping i form av tilleggsrapport
5. Alvorlige bemerkninger (rapporten er ikke egnet som sakkyndig bevis)
6. Dissens (uenighet om vurdering av rapporten)

Nummereringen vil ikke fremgå av svarbrevene, men er ment som en inndeling for intern rapportering.

Forklaring til de ulike bemerkningene:

Kategori 1 – Kommisjonen har ikke funnet mangler ved rapporten som tilsier at det gis bemerkninger.

Kategori 2 – Kommisjonen har ikke funnet tilstrekkelig grunnlag til å komme med bemerkninger, men vil påpeke mangler av formell karakter.

Kategori 3 – Kommisjonen har bemerkninger til rapportens faglige innhold eller til bruk av metoder. Manglene vil kunne avhjelpes ved den videre saksgang, for eksempel ved utdypende muntlig forklaring til oppdragsgiver/for fylkesnemnda/under rettsmøtet, og etter avtale med oppdragsgiver.

Kategori 4 – Kommisjonen finner at sentrale forhold er mangelfullt behandlet i rapporten. Manglene kan avhjelpes ved at det utarbeides tilleggsrapport. Tilleggsrapport utarbeides etter avtale med oppdragsgiver og sendes til Barnesakkyndig kommisjon på vanlig måte til vurdering.

Kategori 5 – Kommisjonen vurderer rapporten å ha alvorlige mangler. Som et sakkyndig arbeid har rapporten begrenset verdi.

Kategori 6 – Kommisjonsmedlemmer vurderer rapporten forskjellig. Det er opptil oppdragsgiver og den sakkyndige å vurdere om det er behov for utdyping og hvordan dette skal gjøres.

Skriv ut