Årsrapport Den rettsmedisinske kommisjon 2024

Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) består av fire faggrupper med totalt 49 medlemmer som er oppnevnt for fire år. Nåværende kommisjon ble oppnevnt fra 1. april 2023 og besto da av 50 medlemmer.

DRK har i 2024 hatt en rekke arbeidsoppgaver å følge opp og flere pågående prosesser som vil ha avgjørende betydning for det rettsmedisinske fagmiljøet fremover.

DRK er av den oppfatning at det er svært viktig å få etablert en spesialitet i rettsmedisin, som vil omfatte rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Helse og omsorgsdepartementet gjenopptok i 2023 arbeidet med å utrede behovet for en slik spesialitet og arbeidet er nå gjenopptatt i regi av Helsedirektoratet. DRK har gitt innspill i denne prosessen og ovenfor Riksadvokaten og Helsedirektoratet har vi uttrykt vår bekymring for konsekvensene dersom det ikke opprettes en spesialitet. En spesialitet vil sikre at det opprettes overordnete retningslinjer for opplæring og fagutøvelse, noe som er viktig for å ivareta fagutvikling og rekruttering, og som er avgjørende for rettssikkerheten. Kravspesifikasjonen til en spesialitet vil også være utgangspunkt for fordypningsområder innen rettspatologi for patologer og klinisk rettsmedisin for kliniske fag.

I overgrepssaker er mangel på en spesialitet og tilgjengelige sakkyndige en utfordring flere steder i landet. Dette tilsier at opplæring og kvalifikasjoner til å utøve rettsmedisinske vurderinger vil være varierende. I flere politidistrikt gis det ikke mandat som beskriver hvilke rettsmedisinske vurderinger som ønskes. DRK har vært i dialog med Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) for å sikre at det i overgrepssaker utarbeides mandat for å belyse relevante forhold i slike saker. Mangel på sakkyndige gjør at det i varierende grad utarbeides sakkyndige erklæringer i slike saker. DRK avviser saker hvor det ikke foreligger mandat dersom det kun er oversendt protokoll fra klinisk legeundersøkelse, uten at det er gjort noen rettsmedisinske vurderinger.

Det rettsgenetiske fagmiljøet i Tromsø er i gang med sitt arbeid og utarbeider stadig flere sakkyndige erklæringer. Fra DRKs ståsted er flere fagmiljø innen de ulike fagområdene viktig for å få en aktiv fagutvikling ved at man kan stille spørsmål til praksis og utfordre gjeldende sannheter.

Det har vært lite aktivitet i arbeidet med å etablere lovhjemmel for bruk av biologisk materiale til forskning og kvalitetssikring i 2024. Dette er et arbeid DRK mener er viktig at gjenopptas fordi fagutvikling er avgjørende for å ivareta rettssikkerheten. Rettsmedisinske problemstillinger skiller seg fra faglige vurderinger innen andre fagområder og det er avgjørende at de rettsmedisinske fagmiljøene driver aktiv forskning og fagutvikling for å kunne bidra med relevant kunnskap i krevende saker.

Et konkret eksempel på viktigheten av fagutvikling og forskning er sakene som omhandler abusive head trauma (AHT), såkalt “filleristing” eller “shaken baby”. Her er det faglig uenighet om hvordan funn skal fortolkes og dette har ført til kritiske meningsutvekslinger i media, hvor både medlemmer av DRK og ledelsen har fått kritikk. Kommisjonens fokus i slike saker vil være å sikre at sakene er tilstrekkelig belyst, og at alternative forklaringsmodeller er gjort rede for. Det er fagmiljøene som definerer hva som anses som rådende faglig forståelse. Det er viktig å ta innover seg at faglige vurderinger som gjøres i dag, ikke nødvendigvis er de samme som det som ble gjort for en del år tilbake. Forskning og metodeutvikling vil kunne gi forbedret forståelse av mulige skademekanismer og dermed en sikrere vurdering av medisinske funn. Det er verken de sakkyndige eller DRK som skal konkludere om skyldspørsmålet i slike saker, og det er viktig at begge parter er bevisst våre oppgaver om å bidra til at sakene er tilstrekkelig belyst slik at retten kan ta best mulige avgjørelser slik at rettssikkerheten er ivaretatt både for tiltalte og fornærmede.

For saker som omhandler ruspåvirket kjøring, har Riksadvokaten gitt tilbakemelding om at det må gjøres en individuell vurdering av påvirkningsgrad i saker hvor det er påvist mer enn ett rusmiddel som er omfattet av faste konsentrasjonsgrenser, og ingen stoff er påvist i høyere konsentrasjon enn straffeutmålingsgrense svarende til 1,2 promille, De faste konsentrasjonsgrensene gjelder for enkeltstoffer og kan ikke “summeres”. Kliniske observasjoner og opplysninger om bilførers erfaring med de aktuelle stoff må tillegges særlig vekt i den samlede vurderingen i slike tilfeller.

DRK har jobbet med saksbehandlingstiden i alle gruppene, noe som har resultert i at den er lavere enn på mange år. Dette arbeidet vil videreføres, for å redusere vår svartid ytterligere.

Om kommisjonen

DRK oppnevnes av Statens sivilrettsforvaltning med hjemmel i straffeprosessloven (strpl.) § 146. Virksomheten til DRK er regulert av bestemmelsene i strpl. §§ 146 og 147 samt forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon.

Kommisjonens primære oppgave er å kvalitetskontrollere erklæringer og uttalelser avgitt til påtalemyndigheten og retten av sakkyndige i straffesaker.

Retten eller påtalemyndigheten (rekvirent) oppnevner en eller flere sakkyndige til å utrede et rettsmedisinsk spørsmål. Oppnevnt sakkyndig sender sin erklæring til rekvirent med kopi til DRK. Kommisjonen gjennomgår erklæringen og sender sin uttalelse til partene i saken. Kommisjonen kan be om en tilleggsuttalelse og/eller ytterligere undersøkelser innen en gitt frist. Sakkyndig skal også sende kommisjonen et referat av den muntlige forklaringen til retten dersom uttalelsene avviker eller på vesentlige punkter utfyller den skriftlige erklæringen.

Når saken er ferdig etterforsket, kan den sakkyndige erklæringen utgjøre en del av påtalemyndighetens grunnlag for en tiltale. Medlemmer av kommisjonen kan i denne forbindelse bli innkalt i retten under hovedforhandling for å redegjøre for kommisjonens behandling av erklæringen.

Kommisjonen har ansvar for en felles utdannelse av sakkyndige, og avholder årlig kurs i strafferett og straffeprosess (B-kurs) [1]. Kommisjonens medlemmer underviser også i spisskompetansekurs innen de ulike rettsmedisinske fagområdene (C-kurs).

Kommisjonen skal veilede og bistå retten, påtalemyndigheten, forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige, justismyndigheter, helsemyndigheter og andre aktuelle myndigheter i rettsmedisinske spørsmål.

Kommisjonen ledes av kommisjonsleder. Stedfortreder for leder er nestleder. Kommisjonen er delt inn i fire faggrupper som ledes av hver sin gruppeleder. Faggruppene er per i dag gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, toksikologisk gruppe, genetisk gruppe og psykiatrisk gruppe.

Organisasjonskart

Medlemmer av Den rettsmedisinske kommisjon

Generelt

Gruppe for rettspatologi består av gruppeleder, to nestledere og 15 medlemmer som representerer et bredt spekter av fagområder. I 2024 har det blitt avholdt to gruppemøter hvor det bl.a. har vært et spesifikt fokus på intern likhet i vurderinger og tilbakemeldinger på erklæringer, samt tiltak for å redusere saksbehandlingstid. Det har også blitt etablert en praksis hvor gruppeleder og de to nestlederne møtes regelmessig for å organisere gruppas arbeid. Restansen har gått betydelig ned i løpet av året, og saksbehandlingstiden i gruppen er nå ca. 2 måneder i gjennomsnitt.

2024 har vært preget av usikkerhet knyttet til om det blir etablert en ny spesialitet i rettsmedisin, og gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin mener dette er nødvendig, både for å sikre kvalitet i tjenesten, og for å bedre rekrutering til faget. I 2024 ble det fra kommisjonen sendt brev til Riksadvokaten, Politidirektoratet og Justis og beredskapsdepartementet om behovet for spesialitet.

Vi har registrert at det i mange saker, både innen rettspatologi og klinisk rettsmedisin, har gått svært lang tid fra undersøkelsen er gjort til erklæringen er ferdigstilt, i noen tilfeller opp mot et år. En viktig årsak til dette tror vi er rekrutteringsproblemer og svært høy turnover blant unge leger.

I 2024 har gruppen også hatt økt fokus på det vi mener er en uheldig praksis ved en del av landets overgrepsmottak. Fra flere mottak sendes det ikke inn rettsmedisinske erklæringer, bare en undersøkelsesprotokoll som ikke inneholder mandat og uten rettsmedisinske vurderinger. Dette skyldes at politiet bare ber om en slik protokoll og ikke gir mottaket noe mandat som etterspør vurderinger. Dette har kommisjonen bemerket i mange år uten at det har hjulpet, og nå har vi etablert en praksis hvor vi avviser protokoller som ikke inneholder mandat og ikke fyller kravene til en rettsmedisinsk erklæring. Mange erklæringer har blitt avvist og ved noen mottak kan det synes som de har sluttet å sende inn til DRK. Vårt inntrykk er at politiet aksepterer dette. Dette er en svært uheldig utvikling som har ført til at kommisjonen har sendt en bekymringsmelding til Riksadvokaten, Justisdepartementet og Helsedirektoratet.

Generelt

Genetisk gruppe har i 2024 bestått av ti medlemmer. Fire av medlemmene (to fra Oslo universitetssykehus (OUS), Seksjon for rettsgenetikk i straffesaker og to fra Norges arktiske universitet, Rettsgenetisk senter (RGS) UiT) er tilknyttet de institusjonene som sender inn rapporter til kontroll. Gruppen er oppmerksom på de habilitetsutfordringer som dette medfører og har innført rutiner for å håndtere disse utfordringene i den daglige saksbehandling så vel som på gruppemøter. Tre av gruppens medlemmer sluttstiller saker. Vi forsøker å utføre en ensartet saksbehandling. Følgelig involverer vi hverandre i saker der det er behov for å diskutere en mulig bemerkning til sakkyndige. Dersom det kan være aktuelt å gi en bemerkning som utløser en tilleggserklæring, involveres en ekstra saksbehandler vanligvis i saken.

I 2024 har det som tidligere altoverveiende vært de sakkyndige ved OUS som har sendt inn erklæringer i rettsgenetikk til kommisjonen. Dessuten mottok kommisjonen et begrenset, men stadig stigende antall erklæringer fra RGS

Møter

Gruppen har avholdt tre arbeidsmøter i løpet av året: Et kort gruppemøte i forbindelse med fellesmøtet, et møte i juni og i denne forbindelsen et dialogmøte med de sakkyndige ved RGS og et gruppemøte på Teams i november.

Gruppeleder har sammen med sekretariatsleder dessuten avholdt et møte med ny seksjonsleder på OUS, Seksjon for rettsgenetikk i straffesaker.

I et enkelt tilfelle har et medlem av gruppen blitt stevnet og har deltatt i rettsmøter i en straffesak der gruppen har gitt bemerkninger til sakkyndige erklæringer.

Nestleder og gruppeleder avholdt møte med det såkalte «Baneheia-utvalget» og redegjort for utvalget hva DRK oppfatter som viktig for å unngå at sakkyndige uttalelser misforstås av rettsvesenet.

Faglige tiltak

Genetisk gruppe har som i de siste årene fortsatt engasjert seg i innføring av bruk av standardiserte vurderinger og konsekvent og rutinemessig bruk av statistiske beregninger (beregning og rapportering av likelihood-ratio (LR)) i rettsgenetikken i Norge. OUS har i starten av mai 2024 innført konsekvent rapportering av LR i forbindelse med sammenlikning av DNA-profiler. RGS har fra juni 2024 utført undersøkelser for rettsvesenet og har fra start konsekvent rapportert LR i forbindelse med sammenlikning av DNA-profiler.

Gruppen har som konsekvens av rutinemessig rapportering av LR kun i begrenset omfang sett det nødvendig å be sakkyndige om å rapportere statistiske beregninger for spesifikke DNA-profilsammenfall. Gruppen oppfatter OUS sin innføring av rutinemessig rapportering av LR som et positivt tiltak for å imøtekomme internasjonale anbefalinger. Av objektivitets- og transparenshensyn har gruppen i år funnet det nødvendig i et antall saker å presisere at resultatene av alle undersøkelser og sammenlikninger som utgangspunkt bør beskrives og ikke bare et utvalg av disse. Vi har i noen tilfeller påpekt at sakkyndige under saksbehandlingen tilsynelatende har redigert bort data på en ikke-transparent måte. Det kan naturligvis være rimelige årsaker til å se bort fra resultater og beregninger, men det må foregå på en transparent og velbegrunnet måte slik ingen kan ha oppfattelse av at det er risiko for tilbakeholdelse av viktig informasjon.

Gruppen har som nevnt ovenfor hatt dialogmøte med seksjonsleder for Seksjonen for rettsgenetikk i straffesaker (OUS). Genetisk gruppe har i denne forbindelsen og i kommisjonens svarbrev i konkrete saker påpekt til følgende:

1. gjøre det klart at det er retten – og ikke den sakkyndige - som avgjør om opphavsmannen til et spor er identifisert.

2. bruke konklusjonsgrader og formuleringer som gjenspeiler matematikken bak sannsynlighetsvektingen.

3. beskrive alle resultater – også negative.

4. utføre konsekvente sammenlikninger forstått på den måte at alle sakens personer sammenliknes med alle sakens spor.

5. sikre at ingen konklusjoner er underforstått.

6. bruke faste formuleringer.

7. redusere/fjerne beskrivelser av innbyrdes sporsammenlikninger og mengdefordelinger.

Gruppen består av 8 medlemmer, hvorav tre har ansvar for å utforme svarbrev med eventuelle bemerkninger til erklæringene. Alle saker vurderes av minst to medlemmer, og flere medlemmer involveres dersom det er behov for det i utfordrende saker. Gruppen har de siste årene jobbet for å redusere saksbehandlingstiden, fordi vi mener det er viktig å bidra til effektiv håndtering av straffesaker. Rask saksbehandling kan også være viktig for rettssikkerheten og for de involverte partene som skal forberede saker som skal opp for rettsapparatet. I de fleste tilfeller er vår behandlingstid nå under fire uker fra vi mottar erklæringen.

Generelt

Hovedoppgaven i gruppen er kvalitetskontroll av sakkyndige erklæringer som omhandler vurdering av ruspåvirket kjøring, jf. vegtrafikkloven. Antall sakkyndige erklæringer som utarbeides i vegtrafikksaker har blitt redusert etter innføring av straffeutmålingsgrenser for amfetaminer i 2023. Denne endringen medførte at flere saker kan gå for retten uten at det må utarbeides sakkyndig erklæring, fordi faste konsentrasjonsgrenser kan legges til grunn for straffeutmålingen.

I et stort antall vegtrafikksaker blir det imidlertid fortsatt rekvirert sakkyndige erklæringer. I mange av disse sakene er eneste formål med erklæringen å gjøre en vurdering av samlet påvirkning, som eventuelt kan danne grunnlag for en strengere straffereaksjon enn om kun de faste konsentrasjonsgrensene legges til grunn. Kommisjonen har i to runder tidligere gjennomgått et utvalg av slike erklæringer, og vist at det er et fåtall av disse sakene som i praksis får en strengere vurdering. Kommisjonen har stilt spørsmål til riksadvokaten ved behovet for at det rekvireres sakkyndige erklæringer i slike saker.

Møter

Gruppen har avholdt fire digitale gruppemøter og ett fysisk gruppemøte i løpet av 2024. Gruppens sluttstillere har hatt to digitale sluttstillermøter.

Faglige problemstillinger

En av problemstillingene som gruppen har hatt søkelys på og gitt bemerkninger til i sakkyndige erklæringer, er vurderinger av samlet påvirkning i saker hvor det er påvist flere stoff, men ingen har høyere konsentrasjoner enn sine respektive straffeutmålingsgrenser svarende til 1,2 promille. Straffeutmålingsgrensene i forskrift om faste konsentrasjonsgrenser i vegtrafikken er fastsatt basert på kunnskap om påvirkning på gruppenivå, og er ikke egnet til å vurdere den enkeltes påvirkningsgrad.

Både de sakkyndige og kommisjonen fikk i 2024 tilbakemelding fra Riksadvokaten at det ikke kan gjøres en summering av konsentrasjoner med utgangspunkt i de faste grensene, men at det også må tas hensyn til toleranseutvikling, klinisk undersøkelse og observasjoner av personens atferd. Dette har medført at det i en del saker har blitt mer forsiktige vurderinger av samlet påvirkning, og kommisjonen har gitt færre bemerkninger i slike saker.

I 2024 gikk Oslo universitetssykehus bort fra anbefalingen om at det tas to blodprøver i veitrafikksaker hvor det foreligger opplysninger om inntak av alkohol etter kjøringen. Utrykningspolitiet har over tid gitt tilbakemelding om at det var tidkrevende for politiet å vente på å ta en ekstra prøve. Kommisjonens erfaring er at disse ekstra prøvene i svært få tilfeller bidro med informasjon som belyste sakene bedre, og synes det er positivt at denne praksisen er endret.

Generelt

Rettspsykiatriske erklæringer kontrolleres som hovedregel av tre medlemmer fra psykiatrisk gruppe, siden erklæringene er utferdiget av to sakkyndige. Grunnet stadig økning i antall erklæringer gjorde gruppen noen grep i 2023 for å effektivisere saksbehandlingen. Dette ble videreført i 2024 og synes å fungere etter intensjonen. Erklæringer som er utferdiget av én sakkyndig behandles nå kun av to kommisjonsmedlemmer. Tradisjonelt var det gruppeleder og nestleder som utferdiget svarbrev. Gitt det økende antall erklæringer ble antallet ansvarlig for svarbrev fra gruppen utvidet med en til i forrige periode slik at det ble tre «sluttstillere». I denne perioden er praksisen videreført, noe som kan gi litt mer variasjon i utformingen av svarbrevene enn da det tidligere hovedsakelig bare var en.

Rettspsykiatriske erklæringer kan også inneholde toksikologiske og somatiske vurderinger, og der dette kreves innhenter gruppen kompetanse fra medlemmer i de andre gruppene. Dette sikrer kvalitetskontrollen av medisinske, nevrologiske og/eller toksikologiske problemstillinger.

Arbeid i 2024

Kvalitetskontroll av innsendte erklæringer har i 2024 som i tidligere år, vært førsteprioritet. Gitt at det stadig er en økning i de fleste typer erklæringer og at vi nå nærmer oss 1 500 erklæringer per år, tar saksbehandlingen mye av kapasiteten til psykiatrisk gruppe. Andel hastesaker er, uforandret fra tidligere år, omfattende og utgjør ca. 20 % av det totale antall saker.

Årsakene til hastesaker er flere. For eksempel mangelfull saksforberedelse fra påtalemyndighet eller forsvarer, eller at de sakkyndige leverer erklæringer tett opp mot hovedforhandlingen. Sistnevnte antas å skyldes for stort arbeidspress. Et lavere antall oppnevninger kunne redusert arbeidspresset, og gjort at erklæringene ble avgitt innen rimelig tid.

Det skjer også at de sakkyndige heller ikke opplyser om når rettssaken er berammet, og kommisjonen varsles først når saken har startet. Da kan man ikke forvente at erklæringen kvalitetskontrolleres innen rettssaken er over, men kommisjonen strekker seg langt for å unngå dette. Kommisjonen har årlig påpekt problemene med hastesaker uten at dette har medført endring.

Praksisen som ble etablert under koronapandemien med video- eller telefonsamtaler med observander har nesten opphørt. Inntrykket er at dette brukes mest der det er manglende samarbeid om fysisk oppmøte eller kun for å innhente opplysninger etter fysiske samtaler frem mot ferdigstilling av erklæringen. Som tidligere vurderer kommisjonen at videosamtaler er et dårligere alternativ til direkte kontakt, særlig dersom det kan foreligge alvorlig psykisk lidelse. I video- og særlig telefonsamtaler, mister man viktige observasjoner av f.eks. samhandling med andre gjennom blikkontakt, kroppsmotorikk og lukt. Valg av video- eller telefonsamtaler i observasjoner fremfor fysiske møter bør begrunnes.

Kommisjonen anbefaler som hovedregel at de sakkyndige hver for seg gjennomfører minst to samtaler med observanden med noe tid mellom hver samtale. Dersom undersøkelsene gjøres f.eks. to dager på rad, eller om det kun gjøres én undersøkelse, øker risikoen for at eventuelle svingende tilstander hos observanden ikke oppdages.

Dommer relevant for rettspsykiatrisk virksomhet

Høyesterett avsa en kjennelse i 2024 om innhenting av helseopplysninger hjemlet i straffeprosessloven § 168a[1]. I tillegg til å avgrense hvilke opplysninger som kan innhentes med hjemmel i straffeprosessloven, inneholder kjennelsen vurderinger rundt mandat ved rettspsykiatriske problemstillinger som vil kunne ha konsekvenser for senere mandatutforming.

Sett fra kommisjonens side medfører dommene i Høyesterett om skyldevne i 2023.. i all hovedsak videreføres tidligere rettstilstand fra før lovendringen 1. oktober 2020 selv om betegnelsene på vilkårene er endret. Gitt den endrede arbeidsdelingen - jf. Forskrift om rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndighet - medfører ikke dommene i seg selv noen endring for de sakkyndige, men de sakkyndige bør være bevisst at rusutløst psykotisk etter ICD-10 har helt andre kriterier enn det Høyesterett la til grunn for ansvarliggjøring. Dette kan ha konsekvens for hva retten skal legge til grunn ved vurdering av om det foreligger selvforskyldt utilregnelighet jf. Straffeloven § 20 fjerde ledd x. Det har kommet dommer i etterkant av lovendringen som etter kommisjonens oppfatning ikke har lagt Høyesterett sine kriterier til grunn, men de sakkyndiges diagnostikk etter ICD-10.

Informasjon og veiledning til de sakkyndige

Som nevnt i 2023 har ikke kommisjonen arbeidet med nyhetsbrev siste årene, men arbeider for å gi sakkyndige tilbakemeldinger gjennom kortere brev som omhandler aktuelle problemstillinger. Det er startet et arbeid med å hente ut sentral informasjon fra tidligere nyhetsbrev, bearbeide dette og gjøre det tilgjengelig på kommisjonens nettsider, da mye av denne informasjonen om rettspsykiatrisk sakkyndighet fortsatt er aktuell. Som nevnt i årsrapport for 2023 var planen å lage tematiske kapitler, men grunnet saksmengden har det ikke vært mulig å prioritere dette. Utdatert informasjon om bl.a. rettslige vilkår og problemstillinger som ikke er aktuelle grunnet nye lovregler vil bli fjernet, men alle eldre nyhetsbrev vil bli beholdt i et arkiv som fortsatt vil være tilgjengelig.

I 2024 har psykiatrisk gruppe sendt ut én “Aktuell problemstilling” gjennom Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS). Denne omhandler innhenting av helseopplysninger hjemlet bl.a. i straffeprosessloven § 168a. Denne ble sendt ut før dommen i Høyesterett og er ikke like tydelig som dommen i at denne lovhjemmelen kun er aktuell ved spørsmål om tilstander som kan skape tvil opp mot vilkårene i straffeloven § 20.

Det ser ut til at enkelte sakkyndige har videreført praksis med å levere separate erklæringer, selv om kommisjonen har sendt ut «aktuell problemstilling» med anmodning om at sakkyndigpar leverer felles erklæring. Kommisjonen mener som hovedregel at uenighet bør kunne beskrives i en felles erklæring, i alle fall der uenigheten kun er relevant for besvarelsen av mandatets punkter. Om en av de sakkyndige ikke ivaretar samarbeidet om erklæringen og at rettens frist ikke kan bli overholdt bør den sakkyndige varsle oppdragsgiver om dette med kopi til medsakkyndig og partene. Påtalemyndigheten som har overordnet ansvar for sakens framdrift i saken bør da vurdere å varsle NERS.

Kommisjonen vil fortsette å sende ut informasjon som «aktuell problemstilling» for å kunne adressere ulike aktuelle temaer og informere de sakkyndige.

Lange erklæringer og manglende korrekturlesing

Kommisjonen mottar fortsatt erklæringer som er langt mer omfangsrike enn nødvendig, ofte på grunn av unødvendig lange utdrag fra helsejournaler eller politidokumenter som ikke er relevant for besvarelsen av mandatet. Kommisjonen bemerker imidlertid ikke lengden med mindre erklæringene er vesentlig lengre enn det som anses nødvendig. Som nevnt tidligere er det likevel problematisk at kontroll av enkelte erklæringer tar mye mer tid enn nødvendig på grunn av lengden alene. Kommisjonen får dermed mindre tid til å kontrollere erklæringer som har vesentlige mangler. Kommisjonen mener at kortere erklæringer som regel er bedre gjennomarbeidet og gir partene enklere oversikt enn lange erklæringer.

Enkelte sakkyndige gjentar også de samme opplysningene flere ganger i samme erklæring. Gjentagelser av helt sentrale premiss for vurderingen kan være nødvendig, men må begrenses utover det kun nødvendige.

Enkelte erklæringer er skjemmet av manglende korrekturlesning. Dette etterlater et inntrykk av faglig svakt arbeid, og enkelte erklæringer har mange åpenbare skrivefeil som kunne vært unngått.

Noe kommisjonen har blitt oppmerksom på, men som ikke tidligere er problematisert er at noen erklæringer kan gi inntrykk av mulig bruk av talegjenkjenning eventuelt AI-teknologi. Sistnevnte bør ikke forekomme ved rettspsykiatrisk arbeid gitt bl.a. de utfordringer dette gir mht. taushetsplikt. Bruk av talegjenkjenning kan også være problematisk da det krever enda mer fokus på korrekturlesning.

Helseopplysninger

Som nevnt i «aktuell problemstilling” i 2024 er hovedregel mht. unntak fra profesjonsbasert taushetsplikt samtykke jf. helsepersonelloven § 22. Bestemmelsene i psykisk helsevernloven § 5-6a og straffeprosessloven § 168a er unntaksbestemmelser om samtykke ikke kan oppnås.

Alle sakkyndige bør sette seg inn i Høyesterettsdommen HR-2024-2268-A. Konsekvensen av å benytte seg av straffeprosessloven § 168a for å innhente helseopplysninger utenfor rammen av det Høyesterett har satt kan medføre at det må oppnevnes nye sakkyndige da den rettspsykiatriske erklæringen kan avskjæres.

Aktuelle problemstillinger

Det er kun sendt ut en “aktuell problemstilling” via NERS i oktober 2024 som omhandler unntak fra den profesjonsbaserte taushetsplikten.

Mandatpunkt 2 er det helt sentrale punktet i de sakkyndiges veiledning mht. rettens vurdering av skyldevne. Kommisjonen ser at det i besvarelsen av mandatpunkt 2 oppstår problem med å beskrive graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonssvikt. Mht. funksjonssvikt foreligger det ulike formaliserte adaptive funksjonsvurderinger utarbeidet for psykisk utviklingshemming, men ikke for andre funksjonssvikter. Mht. svikt i virkelighetsforståelse foreligger det ulike verktøy som PANSSx. ved psykose eller YMRSx ved mani. Gitt at de sakkyndige finner svikt er det bedre at de sakkyndige beskriver mer eksplisitt hvilke utslag svikt i virkelighetsforståelsen gir seg gjennom å beskrivelser eller opp mot item i for eksempel PANSS. Enkelte sakkyndige bruker graderingen “høy”, “moderat” eller “lav” som en form for normering uten at det foreligger noen form for kriterier for denne vurderingen. Denne type normering bør unngås gitt at det ikke finnes etterprøvbare kriterier for en slik normering inn mot norsk straffelov. Sakkyndige bør også beskrive hva de legger i egen forståelse av hva virkelighetsforståelse er.

Det går igjen i erklæringer at en person kan beskrives å fremstå som uten sykdomsinnsikt, men samtidig uten svikt i virkelighetsforståelse. Dette kan fremstå som en selvmotsigelse.

Revidering av mandat ved rettspsykiatriske undersøkelser

Gitt erfaringene etter lovendringen 1. oktober 2020 har kommisjonen sett behov for å endre “standardmandatet”. I 2024 ble et revidert forslag til mandat sendt ut til høring hos Riksadvokaten, Domstoladministrasjonen og Advokatforeningen der det ikke kom inn motforestillinger mot endringsforslagene. I løpet av våren 2025 vil det nye mandatet sendes ut. Veiledningen som nå ligger som vedlegg til Nyhetsbrev nr. 27 for psykiatrisk gruppe vil samtidig revideres. Bakgrunnen for endringen vil fremgå av følgebrev og den endrede veiledningen.

Antall sakkyndige erklæringer

Antall erklæringer øker fortsatt og antall mottatte erklæringer i 2024 var 1 474, en økning på nesten 200 erklæringer fra året før.

Sekretariatets arbeid

Sivilrettsforvaltningen innehar sekretariatsfunksjonen for DRK. Sekretariatsfunksjonen er hjemlet i forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon § 4, hvor det står at det skal ytes kontorfaglig, administrativ og juridisk bistand til kommisjonen. Sekretariatet består av jurister og saksbehandlere ansatt i SRF.

Sekretariatet bistår kommisjonen bl.a. med mottak, fordeling og utsendelse av saker og uttalelser fra kommisjonen, med praktiske og administrative forberedelser til interne og eksterne møter, med arrangering av kurs i strafferett og straffeprosess (B-kurs) samt besvarer en rekke henvendelser fra andre aktører i strafferettspleien. 

Sekretariatet deltar på ulike kurs, møter, foredrag og rettsmedisinske samlinger, og bistår med juridiske problemstillinger.