Barnesakkyndig kommisjon

Barnevernssaker

Utgangspunktet er at alle sakkyndigrapporter i barnevernssaker skal sendes BSK for vurdering, se barnevernsloven § 12-7.

Notater utarbeidet i forbindelse med samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda skal ikke vurderes av BSK. Dette går også frem av veileder for barnevernsloven punkt 2.3 og 7.5.

Foreldretvistsaker

I foreldretvistsaker etter barneloven (bl.) skal kun utredninger etter § 61 første ledd nr. 3 vurderes av BSK.

Notater etter bl. § 61 første ledd nr. 1 faller utenfor, jf. Prop. 114 L (2020-2021). 

Rapporter uten faglige vurderinger faller utenfor

For rapporter etter begge lovverk bør det trekkes en grense ved de rapporter som kun inneholder beskrivelser av faktiske forhold og/eller komparentopplysninger uten en faglig vurdering av disse. Ettersom kommisjonen skal vurdere rapporten på grunnlag av veilederne for sakkyndig utredningsarbeid, vil det være en forutsetning at rapporten er egnet til vurdering opp mot retningslinjene, eventuelt enkeltdeler av disse. BSKs oppgaver er bl.a. å vurdere om det er sammenheng mellom den presenterte informasjonen og den sakkyndiges egne vurderinger. Det vil ikke være mulig dersom en rapport ikke inneholder faglige vurderinger.

Også svært avgrensede oppdrag faller utenfor BSKs mandat. Dette gjelder for eksempel samtaler med barn og observasjon av samvær uten annen utredning. Notater skrevet med utgangspunkt i mandater som ikke har et utredningsformål, for eksempel veiledningsoppdrag, skal heller ikke vurderes av BSK. 

Rapporter skrevet av personer i stillinger der det offentlige fører kontroll, faller utenfor 

Kommisjonen skal heller ikke vurdere rapporter utarbeidet av personer ansatt i stillinger hvor det offentlige på annet vis fører kontroll, jf. forskrift om Barnesakyndig kommisjon § 3.Dette er utdypet i Ot.prp. nr. 68 (2007-2008) s. 29 flg: “Erklæringer utarbeidet av helseinstitusjoner og andre tjenesteytende institusjoner som det offentlige fører tilsyn med, faller også utenfor kommisjonens arbeidsområde. Begrunnelsen for dette er at kontrollen med det arbeidet som utføres i slike institusjoner, må skje gjennom de kontroll- og tilsynsordninger som gjelder for virksomheten. Avgrensningen innebærer at epikriser, utredninger fra henholdsvis pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste, poliklinikker innenfor psykiatrien og barneverninstitusjoner med utredningskompetanse, ikke skal forelegges kommisjonen.»

Grensetilfeller bør forelegges kommisjonen

Det må foretas en konkret vurdering for hver enkelt rapport. Rapporter som anses å utgjøre grensetilfeller, bør forelegges kommisjonen for en endelig vurdering av hvorvidt rapporten skal behandles eller ikke.

BSK anbefaler at vedlegg som lydfiler, bilde- og videomateriale, epikriser og lignende ikke legges ved rapportene. BSK anbefaler at man heller ikke vedlegger fulle testprotokoller eller -profiler. Som med annen informasjon, bør testresultater gjengis i sammenfattet form. Dette for å øke lesbarheten og for å begrense spredningen av taushetsbelagt informasjon.

Det følger av veilederne for sakkyndig utredningsarbeid at den sakkyndige bør ha direkte kontakt og samtaler med barnet så langt det er mulig. Den sakkyndige skal også informere barnet tydelig om formålet med samtalen.

Samtaler med barnet er behandlet i veileder for foreldretvistsaker punkt 6.4.2 og for barnevernssaker punkt 5.4.2.

I sistnevnte veileder skilles det mellom utredningssamtaler og samtaler der den sakkyndige skal høre barnets mening.

• Utredningssamtaler kan bidra til forståelse av barnets behov, fungering og utvikling.
• Samtaler der barnets mening skal høres har et annet formål; å sikre barnets rett til medvirkning.

Skillet mellom disse to typene samtaler kommer ikke like tydelig til uttrykk i Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker etter barneloven, men er like relevant i disse sakene.

Bruk av standardiserte utredningsverktøy er omtalt i veilederne i punkt 6.4.4 for foreldretvistsakene og i punkt 5.4.4 for barnevernssakene. Omtalen av dette er i all hovedsak utfyllende.

Tester og kartleggingsverktøy bør kun anvendes der den sakkyndige finner det nødvendig for å besvare mandatet. Det bør komme tydelig frem på hvilken måte den sakkyndige tenker at et kartleggingsverktøy bidrar til å besvare mandatet.

Testresultatene bør drøftes opp mot øvrige opplysninger i saken. Den sakkyndige må i tillegg være seg bevisst at det kan oppstå falske positiver, så vel som falske negativer ut fra den spesielle situasjonen personer er i under en utredning. Det kreves høy aktsomhet av den sakkyndige for å påse at de subjektive krenkelsene ikke blir større enn det som er uunngåelig for å få klargjort barnets situasjon.

Den sakkyndige bør utvise stor grad av forsiktighet med å modifisere de etablerte prosedyrer. Dersom den sakkyndige velger å gjøre dette, bør det fremkomme av rapporten hva modifiseringen har bestått i, begrunnelsen for denne og eventuelle konsekvenser for tolkningen og vurderingen.

Det anbefales å beskrive resultatene fra eventuell testing/kartlegging i rapporten, framfor å vedlegge testprotokoller og lignende.

Tilknytnings- og relasjonsvurderinger er omtalt i veilederne i punkt 7.2 for foreldretvistsakene og punkt 6.2 for barnevernssakene. Fordi dette er et tema vi oppfatter at mange sakkyndige er usikre på, også etter å ha lest veilederne, ønsker vi å komme med noen utdypende anbefalinger.

I foreldretvistsaker etter barneloven vil vurdering av følelsesmessig tilknytning mellom barn og foreldre ofte inngå som et av flere mandatpunkter. Det kan også være sentralt i barnevernssakene. Det er imidlertid ikke klart hva som legges i begrepet tilknytning. Det er viktig å skille mellom tilknytning i mer allmenn/folkelig forstand, for eksempel ment som tilhørighet, og klassifisering av tilknytningens kvalitet langs aksen trygg/utrygg. Det sistnevnte fordrer bruk av spesifikk og strukturert metodikk, og er ofte mindre aktuelt i omsorgsvurderinger.

Heller enn å klassifisere tilknytningsmønstre som trygt/utrygt, anbefaler vi at man beskriver og vurderer relasjonen mellom barn og foreldre. Ofte vil det være aktuelt å vurdere graden av sensitivitet og utviklingsstøtte i samspillet. For eksempel kan den sakkyndige beskrive hvordan barnet tar initiativ overfor omsorgspersonen, hva slags forventninger barnet viser overfor omsorgsperson, om og på hvilken måte barnet søker trøst, grad av turtaking og hvordan omsorgspersoner møter barnets initiativ, atferds- og emosjonsutrykk og gir barnet utviklingsstøtte. Disse beskrivelsene må i sin tur sammenholdes med beskrivelser fra familien selv, fra andre som kjenner familien godt og med øvrig informasjon i saken.

Det er viktig å vise kultursensitivitet ved vurdering av samspillskvalitet. Utviklingsstøttende samspill kan ha ulikt uttrykk i forskjellige kulturer, avhengig av samfunnets krav og forventninger til barn og foreldre.

I veilederne for sakkyndig utredningsarbeid er det eksplisitt uttalt at den sakkyndige ikke skal ta stilling til juridiske vurderingstemaer. I veilederen for foreldretvistsaker etter barneloven står det f.eks. på side 14: «Den sakkyndige skal ikke ta stilling til juridiske vurderingstemaer i saken, for eksempel om hvilken bostedsløsning som er best for barnet, jf. barneloven § 36 andre ledd. Dette gjelder selv om ordlyden i mandatet synes å forutsette at den sakkyndige skal gjøre dette. Derimot kan den sakkyndige gi en vurdering av hvilke konsekvenser ulike alternativer vil ha for barnet.»

I veilederen for saker etter barnevernloven står det: «Den sakkyndige skal ikke ta stilling til juridiske vurderingstemaer i saken, for eksempel om barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet etter barnevernloven § 4-12. Dette gjelder selv om ordlyden i mandatet synes å forutsette at den sakkyndige skal gjøre dette. Derimot skal den sakkyndige gi en barnefaglig vurdering av hvilke konsekvenser ulike tiltak vil ha for barnet. Den sakkyndige må blant annet identifisere og veie de ulike hensynene opp mot hverandre. Et eksempel på dette kan være en avveining mellom konsekvensene ved et brudd med biologisk familie opp mot behovet for en ny trygg omsorgsbase.»

BSK erfarer at det tidvis er uklart for sakkyndige hvordan de skal forstå dette. BSK anbefaler at sakkyndige, heller enn å komme med klare anbefalinger og forslag til løsninger om de temaene retten skal avgjøre, kan vurdere mulige konsekvenser for barna ved ulike ordninger. Dette kan for eksempel inkludere hvilke konsekvenser ulike bosteds- og samværsordninger vil kunne få for barnets utvikling, psykiske helse, relasjon til omsorgsgivere og lignende.

I noen saker kan mandatet være formulert på en måte som legger opp til at den sakkyndige skal ta stilling til juridiske vurderingstemaer. Den sakkyndige har da et selvstendig ansvar for å ta opp dette med oppdragsgiver.