Du kan ha rett på erstatning hvis...
- du har vært siktet i en straffesak som ender med henleggelse eller frifinnelse.
Du har da rett til erstatning fra staten for det økonomiske tapet og de ikke-økonomiske belastningene strafforfølgningen har gitt deg. Det samme gjelder deg som har vært domfelt i en straffesak og senere blir frifunnet etter gjenåpning av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. - du ikke har vært siktet i en straffesak, men likevel har hatt tap eller skade som følge av politiets etterforskning.
Slik etterforskning kan være ransaking, politiavhør, beslag, telefonavlytting eller lignende. Vi vil gjøre en helhetsvurdering for å avgjøre om du har krav på en slik erstatning. - du er dømt i en straffesak, men har fått en ekstra stor eller urimelig skade på grunn av politiets etterforskning av saken.
I noen slike tilfeller kan det være grunnlag for å gi deg erstatning.
Reglene om vilkårene for å få slik erstatning står i straffeprosessloven kapittel 31.
Forhold under soning av dom (vedtak fattet av kriminalomsorgen), faller utenfor ordningen i straffeprosesslovens kapittel 31.
Du kan miste kravet på erstatning, eller få lavere erstatning hvis...
- du har gjort noe som har medvirket til strafforfølgningen mot deg
Såfremt du ikke hadde det som kalles "rimelig grunn", kan dette føre til at erstatningen og oppreisningen blir lavere eller du kan miste helt retten til erstatning. Vurderingen avhenger om vi vurderer at det er du eller myndighetene som bør ha ansvaret for den konkrete etterforskningen i din sak. - du har nektet å forklare deg for politiet eller domstolen, løyet eller endret forklaring, eller på annen måte har opptrådt slik at politiet fattet mistanke til deg.
Såfremt du ikke hadde det som kalles "rimelig grunn", kan dette føre til at erstatningen og oppreisningen blir lavere eller du kan miste helt retten til erstatning. - du ikke har gjort det du kan for å begrense omfanget av tapet eller skaden som strafforfølgningen har ført til.