Internatgruppen
Fra venstre: Mads Harlem, Hosein Behsodi, Guro Berge Smedshaug, Pål Morten Andreassen, Heidi Wittrup Djup, Birgit Nanki Johanne Lie.
Sammendrag
Tilsynsrådet har gjentatt over flere år at den fengselslignede praksisen ved Trandum må opphøre. Tilsynsrådet ser med alvor på at nødvendige endringer uteblir og forventer at Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Politidirektoratet (POD) og Politiets utledningsenhet (PU) prioriterer forbedringer inn i de mange problemstillinger som er tatt opp. Det er nødvendig at praksis korrigeres for å unngå at flere blir utsatt for menneskerettskrenkelser ved internatet. Tilsynsrådet tilrår at det etableres en særskilt erstatningsordning som sikrer at de som har vært utsatt for menneskerettighetsbrudd ved internatet kan fremme krav om dette kostnadsfritt på en effektiv måte.
Tilsynsrådet har i 2024 blitt kjent med at en delegasjon fra etiopiske myndigheter har hatt avhørslignende møter med internerte på Trandum. I korrespondanse med Politiets utlendingsenhet har politiet bekreftet at internerte på utlendingsinternatet pålegges samtaler med utenlandske delegasjoner, uten at norsk politi, tolk eller advokat er til stede. Å bringe den internerte i direkte kontakt med sitt hjemlands myndigheter utfordrer vernet mot non refoulment. Tilsynsrådet er dypt bekymret for at PU og POD tillater en praksis som i realiteten også innebærer at de internertes rettssikkerhet er ikke-eksisterende. Praksisen må anses som ulovlig, og det bes om at slike møter ikke aksepteres i fortsettelsen.
Den nåværende ordningen for helsetilbudet har ikke vært robust eller velegnet til formålet. Vi ser også med alvor på at bemanningssituasjonen har vært utilstrekkelig. Tilsynsrådet anser det som positivt at Stortinget i mai 2024 vedtok at helsetilbudet på utlendingsinternatet skulle underlegges det offentlige, hvilket vil tre i kraft i januar 2025. Tilsynsrådet har etterlyst at også psykologfaglig bistand innlemmes i den nye ordningen. Vi oppfordrer til at det jobbes for dette i fortsettelsen, som i første omgang kan bestå i at kommunepsykolog er til stede på internatet et par ganger i uka.
Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har ut fra hensynet til de internertes menneskerettigheter anbefalt at ansvaret for Trandum flyttes fra politiet til kriminalomsorgen. Dette er fortsatt ikke fulgt opp av departementet. Dersom departementet skulle velge å ikke følge direktoratenes anbefaling, må det tas andre tydelige grep for internatdriften slik at den gjennomføres på en måte som er mer verdig for de internerte.
Tilsynsrådet fastholder at den rutinemessige innlåsingen av internerte er uten forankring i norsk lov og at praksisen må opphøre. At den rutinemessige innlåsingen ikke er forholdsmessig, underbygges av den nå rettskraftige dommen fra Borgarting lagmannsrett 30. oktober 2023. Tilsynsrådet ber igjen om at JD, ved revidering av forskriften, gjør det klart at innlåsing er en restriksjon som kun tillates når det er nødvendig og forholdsmessig etter en konkret vurdering.
Også når det gjelder kroppsvisitasjoner har Tilsynsrådet gjentatt over tid at bruk av kroppsskannere vil representere et mildere inngrep og samtidig være et fullgodt alternativ til å ivareta de legitime formål som anføres at ligger bak kroppsvisiteringene. Når det mindre inngripende alternativ ikke benyttes, utgjør kroppsvisitasjonen som foretas ved internatet pågående menneskerettskrenkelser mot de internerte. Kroppsskannere må anskaffes umiddelbart, og praksisen med kroppsvisitasjoner må ta slutt.
Av andre problemstillinger, mener Tilsynsrådet, i likhet med fjoråret, at tilgangen til internett bør tydeliggjøres som en rettighet for de internerte i utlendingsinternatsforskriften. Tilgangen bør gis uten forutgående søknadsprosess. Begrensningen i ringetiden bør oppheves, og de internerte bør få fri tilgang til å bruke egen telefon eller lånetelefon uten kamera.
Aktivitetssenteret bør være tilgjengelig for de internerte hver dag. Fellesaktiviteter bør systematiseres og operasjonaliseres, og de internerte bør får tilbud om ulike arbeidsoppgaver som kan avlønnes.
Også når det gjelder utelukkelse fra fellesskap, gjentar Tilsynsrådet anbefalinger fra fjoråret. Det kan være hensiktsmessig å arbeide systematisk med forebyggende tiltak for å redusere risiko for utelukkelse fra fellesskap, evaluere praksis, gjennomgå uønskede hendelser og effektuerte utelukkelser, samt sikre gode rutiner som ivaretar internertes medvirkning i spørsmål som gjelder utelukkelse fra fellesskap.
Praksisen med frihetsberøvelse av barn på Haraldvangen bør avvikles, noe som ville være i tråd med internasjonale anbefalinger. Tilsynsrådet ber igjen departementet om å ta stilling til hvordan en tilsynsordning med politiets beslutninger om å plassere barn på Haraldvangen kan komme på plass.
Fra 2023 oversettes årsmeldingen til engelsk, og sammendraget oversettes også til fransk og arabisk.
Leders beretning
«Graden av sivilisasjon i et samfunn kan bedømmes ved å gå inn i dets fengsler.» Fjodor Dostojevskij, Opptegnelser fra det døde hus.
Sitatet er hentet fra Dostojevskijs bok der han beskriver personlige opplevelser fra årene han satt fengslet på festningen Omsk i Vest-Sibir. Men sivilisasjonens anstendighet kan også måles på hvordan staten tar vare på de menneskene som den snart skal slippe å ta ansvar for. Sitatet har derfor overføringsverdi til behandlingen av menneskene som er internert ved Trandum utlendingsinternat og barn som frihetsberøves ved familieenheten på Haraldvangen. Deres situasjon er at de har fått avslag på opphold i Norge og skal tvangsreturneres til opprinnelsesland. De er på vei ut av det norske samfunnet og befinner seg «på kanten av loven». I motsetning til fanger, som soner en straff i fengsel, skal de internerte ikke tilbakeføres til det norske samfunnet. Snart vil de være ute av syne og ute av sinn for myndighetene. Slik jeg ser det, kan dette gjøre utlendingsmyndighetene mindre proaktive og handlekraftige når det gjelder å sikre de internertes rettigheter og rette opp uholdbare eller kritikkverdige forhold. Etter tvangsreturen er det lite trolig at utlendingene kan komme i posisjon til å stille norske myndigheter til ansvar for hvordan de har blitt behandlet mens de var internert. Hvorfor skal staten bruke ressurser på denne gruppen som står på kanten av loven og som den snart skal slippe ansvaret for?
Fordi det er nettopp i rettstatens yttergrense at de tydeligste markører for den må plasseres. Annet kan skape tvil om hvor grensen går og kanskje om den eksisterer overhodet. Menneskeverdet må ivaretas uten unntak, selv om staten ikke får noe igjen. Både under interneringen og tvangsreturen er utgangspunktet at utlendingene har sine fulle menneskerettigheter i behold. Som et av verdens rikeste land bør Norge strekke seg langt i sin ivaretagelse av de internerte, etter mitt syn langt lenger enn myndighetene gjør i dag. Å sikre grunnleggende rettigheter har en verdi i seg selv, men er også viktig sett i lys av de omfattende krenkelser som skjer globalt i forbindelse med internering.
Jeg takker med dette av som medlem av Tilsynsrådet i seks og et halvt år, de siste fire og et halvt årene som leder. Jeg er glad for å ha fått lov til å bidra til forbedringer i internatdriften i denne perioden. Rådet har spilt en avgjørende rolle for at helsetilbudet nå er lagt inn under den offentlige helsetjenesten. Jeg er også tilfreds med at Justis- og beredskapsdepartementet har tilkjennegitt at det er behov for flere grunnleggende forbedringer i driften.
Like fullt savner jeg handlekraft og større gjennomføringsevne fra departementets side. Internatet har fortsatt et for fengselslignende preg, med et altfor høyt sikkerhetsnivå som ikke er tilpasset behovet. Oppmerksomheten mot de internertes rettigheter er gjennomgående fraværende og gir seg utslag i en rekke forhold. Eksempelvis har Tilsynsrådet så sent som i 2024 identifisert en ulovlig praksis knyttet til at andre lands myndigheter avhører de internerte mens de er på Trandum, noe som skjer uten rettsikkerhetsgarantier. Potensielt vil dette kunne være de samme myndigheter som den internerte søkte om å bli beskyttet fra.
De fleste utlendinger som har vært utsatt for menneskerettsbrudd på Trandum vil ikke ha økonomiske forutsetninger for å kunne dekke de sannsynlige sakskostnader som trengs for å få fastslått brudd i domstolene. Risikoen for fremtidige brudd ved Trandum er etter mitt syn stor, særlig tatt i betraktning myndighetenes sendrektige oppfølgning av påpekninger om menneskerettsbrudd. Det bør derfor opprettes en langt mer tilgjengelig ordning som gjør det realistisk å kreve erstatning for menneskerettsbrudd på Trandum.
Utlendingsmyndighetene bør med det aller første ta grundige grep som bidrar til å øke verdigheten i hvordan de internerte behandles.
Pål Morten Andreassen
rådsleder
Oppgaver og sammensetning
Oppgaver
Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet (Tilsynsrådet) oppnevnes av Justis- og beredskapsdepartementet i medhold av utlendingsloven § 107a. Tilsynsrådet skal føre tilsyn med driften av utlendingsinternatet og behandlingen av utlendingene som oppholder seg der. Tilsynsrådet anser det som helt grunnleggende at de internertes menneskerettigheter er i behold under frihetsberøvelsen.
I forbindelse med at Tilsynsrådet fra og med januar 2023 fikk tildelt oppgaven med å føre tilsyn med tvangsreturer, har Tilsynsrådet delt seg i to grupper: «internatgruppen» og «returgruppen». Førstnevnte gruppe jobber med tilsyn av utlendingsinternatene Trandum og Haraldvangen (familieenheten), mens sistnevnte har tvangsreturer som sitt fokusområde.
Denne årsmeldingen tar for seg internatgruppens arbeid med utlendingsinternatet. Returgruppens årsmelding er å finne på Tilsynsrådets nettsider (https://www.sivilrett.no/tilsynsradet).
Medlemmer
Justis- og beredskapsdepartementet oppnevner leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer av Tilsynsrådet, jf. forskrift om tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet § 3.
Tilsynsrådets internatgruppe for 2024, har som i 2023, bestått av følgende medlemmer:
- Lagdommer Pål Morten Andreassen (leder)
- Overlege Birgit Nanki Johanne Lie (medlem)
- Advokat og folkerettsrådgiver Mads Harlem (medlem)
- Sykepleier Hosein Behsodi (medlem)
- Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup (varamedlem)
- Seniorrådgiver og klinisk ernæringsfysiolog Guro Berge Smedshaug (varamedlem)
Sekretariat
Tilsynsrådets sekretariatsfunksjon er lagt til Sivilrettsforvaltningen (SRF).
Sekretariatet bistår Tilsynsrådet med rådets oppgaver. Dette innebærer blant annet kontakt med offentlige og private aktører, forberedelser og etterarbeid i forbindelse med tilsyn, utarbeidelse av årsmelding, faglig påfyll og sekretariatsfunksjoner av generell karakter.
Tilsynsrådet er lagt til seksjon for tilsyn og undersøkelse i SRF, og bistås av faste saksbehandlere, samt nødvendige IKT, kontor- og støttefunksjoner.
Uavhengighet
Etter forskrift om tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet § 5 skal Tilsynsrådet være uavhengig, og «kan ikke instrueres om sin oppgaveløsning, lovtolkning eller skjønnsutøvelse».
Tilsynsrådet har i mars 2023 foreslått en presisering i forskriften som tydeliggjør at også sekretariatet er uavhengig i sin oppgaveløsning. Forslaget er fortsatt ikke fulgt opp av departementet.
Uavhengigheten som fremkommer av bestemmelsen gjelder også opp mot Justis- og beredskapsdepartementet, som er øverste utlendingsmyndighet. Denne uavhengigheten har stor praktisk betydning for Tilsynsrådet ettersom det i tilsynsvirksomheten har vært grunn til å prioritere behovet for grunnleggende endringer i internatdriften. Tilsynsrådet har også tatt opp flere spørsmål direkte med Justis- og beredskapsdepartementet i samsvar med utlendingsinternatforskriften § 10 andre ledd. I lys av dette er det prinsipielt problematisk at rådets medlemmer oppnevnes av Justis- og beredskapsdepartementet. Det vises også til at oppnevningsperioden på to år er kort. En forbedring vil være at rådets medlemmer oppnevnes av Regjeringen.
Om politiets egne tilsyn
Tilsynsrådet anser det som positivt at Politiets utlendingsenhet fra 2020 har besluttet å gjennomføre egne, mer regelmessige tilsyn etter utlendingsinternatforskriften § 16. Under PUs tilsyn i oktober 2023 fokuserte de på sikkerhetsavdelingen, bruk av makt/maktmidler, kroppsvisitasjon og helseoppfølgning. Tilsynsrådet fikk innsyn i tilsynsrapporten, som er velskrevet og egnet for publisering, i mai 2024. Det ble da også avtalt med PU at fremtidige rapporter fra PUs lokale tilsyn oversendes Tilsynsrådet når disse er ferdigstilt uten forutgående henvendelse om det fra rådet.
Tilsynsrådets aktivitet i 2024
Korrespondanse med utlendingsmyndighetene og stedlige tilsyn
Tilsynsrådet har ved skriftlig tilsyn gjennom året fulgt opp behovet for grunnleggende justeringer ved internatet. En del av korrespondansen har blitt rettet til internatet, men som tidligere har det også vært behov for å adressere overordnede myndigheter som POD og JD. Rådet har også avdekket nye bekymringspunkter når det gjelder internatdriften hvor det er bedt om redegjørelser fra ansvarlige myndigheter.
Tilsynsrådet gjennomførte fire stedlige tilsyn i 2024. Alle tilsynene var varslet på forhånd. Det første tilsynet ble gjennomført 16. januar ved familieenheten på Haraldvangen. Samme dag ble det gjennomført tilsyn på Trandum, som kun bestod i samtale med én av de internerte. Ved Trandum utlendingsinternat ble det gjennomført ytterligere to tilsyn henholdsvis 5. februar og 7. oktober. Fra disse to tilsynene er det publisert korte merknader på rådets hjemmeside. I tillegg besøkte sekretariatet Trandum 24. mai. Sekretariatet har også hatt flere telefonsamtaler med de internerte i løpet av 2024.
Møter
Tilsynsrådet har gjennomført seks interne rådsmøter i løpet av 2024.
Tilsynsrådet har også gjennomført eksterne møter med blant annet:
- Utredningsgruppen som har utredet hvorvidt driftsansvaret for utlendingsinternatene bør overføres til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)
- Statsforvalteren i Oslo og Viken
- The European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment (CPT)
- Erik Nygård Molund, avdelingsleder i nyopprettet avdeling for helse- og omsorgstjenester til internerte ved Trandum i Ullensaker kommune
Videre har Tilsynsrådet hatt kontakt med flere andre instanser, eksempelvis Sivilombudet, Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM), Advokatforeningen og Røde Kors.
Arrangementer
Foredrag
Rådsleder Pål Morten Andreassen har vært foredragsholder på det årlige kurset i asyl- og utlendingsrett i regi av Juristenes Utdanningssenter 7. mars og Røde Kors sitt arrangement for frivillige 23. mai. På sistnevnte arrangement holdt også sekretariatet innlegg.
Under disse arrangementene gjennomgikk Andreassen hvordan de internerte på Trandum behandles, med særlig henblikk på behovet for forbedringer og hva som er veien videre.
Seminar
Tilsynsrådet planla våren 2024 å arrangere et seminar for ansatte ved Trandum utlendingsinternat. Intensjonen var å skape en arena for refleksjon og diskusjon med utgangspunkt i de problemstillinger som har vært reist av Tilsynsrådet gjennom flere år. PU ga imidlertid uttrykk for at dette vanskelig kunne la seg gjennomføre på grunn av ressurssituasjonen i politiet.
På bakgrunn av dette inviterte Tilsynsrådet i stedet POD og JD til seminar 24. mai, for å diskutere videre utvikling av internatets drift. JD avslo invitasjonen. I svarbrevet redegjorde JD for pågående prosesser som skal bidra til endringer av driften ved utlendingsinternatet. Departementet og POD anså det derfor ikke hensiktsmessig å delta på et slikt seminar.
Arendalsuka
Rådsleder Andreassen deltok i samtalen «På kanten av loven» under Arendalsuka 2024 i regi av Advokatforeningen, sammen med NIM-direktør Adele Matheson Mestad, advokat i Haakstad & Co, og medlem i advokatforeningens menneskerettighetsutvalg Karsten Anfinsen og statssekretær i JD Sigve Bolstad. Moderator for samtalen var tidligere sjefredaktør i Dagbladet, John Arne Markussen.
Temaet for samtalen var menneskerettighetsutfordringer ved Trandum utlendingsinternat. Det var bred enighet mellom Andreassen, Anfinsen og Mestad om at det er kritikkverdige forhold ved driften av utlendingsinternatet og at det gjøres for lite for å bedre forholdene for de internerte. Bolstad trakk frem at myndighetene har satt en minstestandard for hvordan Trandum skal driftes. Bolstad mente at denne følges, men at det kan stilles spørsmål ved hvor denne minstestandarden egentlig bør ligge. For Tilsynsrådet var det viktig å fremheve at menneskerettighetsbruddene pågår på Trandum og at Tilsynsrådet ikke er alene om å rette kritikk mot slike brudd.
Deltakerne i samtalen «På kanten av loven» under Arendalsuka 2024. Fra venstre til høyre: Rådsleder Pål Morten Andreassen, statssekretær i JD Sigve Bolstad, NIM-direktør Adele Matheson Mestad, advokat i Haakstad & Co, og medlem i Advoktatforeningens menneskerettighetsutvalg Karsten Anfinsen, og moderator John Arne Markussen.
Bidrag i media og høringsuttalelser
Rådsleder Andreassen har gjennom året uttalt seg i aviser og i radio flere ganger om forhold som berører utlendingsinternatet.
Tilsynsrådet har gitt tre høringsinnspill i 2024:
- Endringar i helse- og omsorgstjenesteloven (overføring av ansvaret for helsetilbodet ved utlendingsinternatet))
- Forslag til endring i straffegjennomføringsloven og ny forskrift om tilsynsråd for kriminalomsorgenn
- Lovforslag om adgangen til å kreve erstatningsansvar for menneskerettskrenkelserr
I forbindelse med Norges 7. rapportering til FNs barnekomité har Tilsynsrådet også gitt skriftlig innspill til barnekomitéen.. Innspillet adresserer problematikken vedrørende frihetsberøvelse av barn ved Haraldvangen og vil omtales nærmere nedenfor.
Spørreundersøkelse
Våren 2024 gjennomførte Tilsynsrådet en spørreundersøkelse blant de ansatte hvor de kunne svare anonymt. Ved en feil ble det kommunisert overfor respondentene at svarene kun var ment til internt bruk. Tilsynsrådet er derfor avskåret fra å publisere svarene samt redegjøre detaljert fra disse, noe rådet beklager. Undersøkelsen indikerer at svarene fra respondentene er i tråd med Tilsynsrådets vurderinger om at Trandum i for høy grad drives som et fengsel og at det er ønskelig at restriksjoner vurderes mer individuelt for de internerte. Det kom også fram blant respondenter at de etterlyser mer kursing/kompetanse vedrørende konflikthåndterende kommunikasjon, samt økt bemanning. Svarprosenten var imidlertid lav. Det kan bli aktuelt for Tilsynsrådet å gjennomføre nye spørreundersøkelser blant de ansatte i fremtiden hvor svarene også bør publiseres.
Henvendelser til Tilsynsrådet
I løpet av 2024 har Tilsynsrådet mottatt en rekke henvendelser fra blant annet internerte, internertes advokater og/eller internertes hjelpere i konkrete enkeltsaker. Tilsynsrådet har også mottatt andre generelle bekymringsmeldinger. Henvendelsene har blant annet gått ut på manglende tilgang til prest, utfordringer knyttet til helsetjenesten, samt besøk av utenlandske delegasjoner. Mange av bekymringsmeldingene har hatt et innhold som har gjort det naturlig for Tilsynsrådet å rette spørsmål til PU. Flere av problemstillingene som har kommet frem i disse enkeltsakene omtales nærmere nedenfor.
Slike enkeltsaker er verdifulle for tilsynsvirksomheten, da de er egnet til å avdekke mulige systemiske utfordringer, som er en hovedprioritet for Tilsynsrådet. Tilsynsrådet fatter imidlertid ikke vedtak basert på henvendelsene/bekymringsmeldingene, slik et klageorgan ville ha gjort. Av og til vil Tilsynsrådet likevel finne grunn til å fremme kritikk ut fra enkeltsaker.
Utlendingsmyndighetenes oppfølgning av årsmeldingen for 2023
Tilsynsrådets årsmelding for 2023
Ansvarlige myndigheter har ikke gitt systematiske merknader til årsmeldingen for 2023. Gjennomgående er Tilsynsrådets inntrykk at myndighetene i hovedsak deler rådets vurdering om at det er behov for grunnleggende endringer av driften ved utlendingsinternatet. Det vises til departementets brev av 18. mars 2024 hvor det fremholdes at arbeidet med «å finne løsninger for å redusere restriksjonsnivået for de internerte er et pågående arbeid». Det er i brevet vist til «pågående prosesser for å sikre endringer ved driften av Trandum». Som nevnt i fjorårets melding har departementet også utredet om ansvaret for internatet skal flyttes bort fra politiet med henblikk på å oppnå nødvendige forbedringer. Dette arbeidet er ikke avsluttet.
Samtidig mener Tilsynsrådet at myndighetene ikke nedlegger tilstrekkelig vilje og innsats til å etablere justeringer i praksis. Fravær av handlekraft sitter i alle ledd hos ansvarlige myndigheter. Det er nærliggende å anta at den hierarkiske strukturen virker ansvarspulveriserende:
- Ledelsen ved utlendingsinternatet og PU viser ofte til manglende ressurser som begrunnelse for å videreføre praksis. Tilsynsrådet kan imidlertid ikke se at kritikken som fremsettes eller at praksisene som påpekes i alle tilfeller kan dreie seg om ressurser.
- PODs oppfølgning av internatdriften er etter Tilsynsrådets syn mangelfull. Tilsynsrådet har i tidligere årsmeldinger påpekt at POD ikke har gjennomført en eneste stedlig inspeksjon etter utlendingsforskriften § 16 andre ledd. Tilsynsrådet er heller ikke kjent med at POD på noe tidspunkt har tatt grep for å sikre viktige praksisendringer ved utlendingsinternatet. I stor grad fremstår PODs rolle som en postkasse hvor korrespondanse fra PU eller departementet videresendes. Det er grunn til å merke seg i denne forbindelse at POD selv går inn for at direktoratet ikke skal ha ansvar for driften.
- Også JDs etatsstyring og oppfølgning av internatdriften er heftet med betydelige mangler. Det er eksempelvis grunn til å merke seg at departementets føringer har vært at innlåsing skal reduseres. Utover helt moderate justeringer har ikke departementet fulgt opp dette på en måte som faktisk sikrer slik reduksjon.
- Departementet er dømt for menneskerettsbrudd på Trandum i Borgarting lagmannsretts dom av 30. oktober 2023. Dommen ble rettskraftig da statens anke til Høyesterett ble nektet fremmet i september 2024. Det er urovekkende at JD, som har det overordnede ansvaret for rettssikkerhet og oppfyllelse av menneskerettigheter, ikke har tatt noen tydelige initiativ i 2024 som kan bedre situasjonen og fjerne risikoen for fortsatte menneskerettsbrudd ved utlendingsinternatet. Tilsynsrådet minner om at brudd på menneskerettigheter under internatdriften er blitt påpekt over flere år.
Tilsynsrådet fastholder vurderingene fra årsmeldingen for 2023. Av den grunn er mye av det som fremkommer nedenfor dels gjentagelser, men med tilføyelser av eventuell oppfølgning i 2024. I tillegg presenteres noen nye problemstillinger som Tilsynsrådet har identifisert i løpet av året.
Frihetsberøvelse av barn på Haraldvangen
Haraldvangen familiesenter ble opprettet i 2018 og er et særskilt innkvarteringssted som benyttes ved frihetsberøvelse av barn som enten er alene eller sammen med resten av familien.
I 2024 (pr. 10 desember) har åtte barn vært plassert ved Haraldvangen. To av disse var plassert alene uten familie. Ingen av disse oppholdene hadde varighet utover én overnatting. Denne statistikken samsvarer med de foregående år, og innebærer i praksis at plasseringene på Haraldvangen kun besluttes av politiet uten å bli forelagt retten.
Tilsynsrådet har ikke hatt særskilte bemerkninger til Haraldvangen som innkvarteringssted. Avtalen med PU er at Tilsynsrådet skal varsles når barn skal plasseres ved Haraldvangen. Ettersom slike varsler mottas kort tid forut for plassering og utsendelse, har det vært utfordrende for sekretariatet og Tilsynsrådets medlemmer å gjennomføre tilsyn. Det er vanskelig å komme utenom denne problemstillingen ettersom plassering av barn på Haraldvangen skjer på kort varsel og innenfor et kort tidsrom. Det kan derfor bli aktuelt å be PU sende et kort notat til rådet om gjennomføringen og hvorvidt PU selv erfarer at det foreligger noen utfordringer eller forbedringsområder av hensyn til barna og deres behov.
Tilsynsrådet mener at ordningen med plassering av barn på Haraldvangen bør avvikles. Fra årsmeldingen for 2023 gjengis:
«Tilsynsrådet understreker at rådet anser det som prinsipielt problematisk med frihetsberøvelse av barn. Ressurssituasjon og praktiske behov i politiet kan ikke vektlegges mer enn barns grunnleggende rettigheter. Hensynet til barnets beste kan ikke, i lys av de strenge vilkår som gjelder for interneringen, brukes som et argument for å forlenge interneringen. Tilsynsrådet peker også på at den internasjonale rettsutviklingen går i retning av et totalforbud for internering av barn, se særlig FNs Barnekomité og FNs konvensjon for beskyttelse av rettighetene til alle migrasjonsarbeidere og medlemmer av deres familier, Joint general comment av 16. november 2017 avsnitt 5.
Tilsynsrådet ba i juni 2022 om å få oversendt kopi av begrunnelsen som er gitt for plassering av mindreårige på Haraldvangen der beslutningen kun er tatt av politiet. Forespørselen ble avslått idet politiet anså at dette ligger utenfor Tilsynsrådets mandat. På spørsmål fra Tilsynsrådet har Politidirektoratet bekreftet at de ikke fører tilsyn med politiets beslutninger om pågripelse/internering av barn. Rådet legger til grunn at det heller ikke er andre instanser som fører kontroll med politiets beslutninger om pågripelse av barn, herunder om de svært strenge vilkårene er oppfylt. Dette mener Tilsynsrådet er svært betenkelig, og rådet stiller spørsmål ved om adgangen til å internere barn er i samsvar med barnekonvensjonen artikkel 37 bokstav b.»
FNs barnekomité[5] og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)[6] har tatt til orde for et forbud mot å internere barn. I januar 2024 vedtok Frankrike et slikt forbud[7].
I juni ga Norge merknader til barnekomiteens 7. rapport. Merknadene knyttet til internering av barn er knappe og lite tilfredsstillende, noe Tilsynsrådet ga uttrykk for i en uttalelse til FNs barnekomité i august 2024. Tilsynsrådet ga uttrykk for at komiteen bør opprettholde sine anbefalinger til Norge om innføring av et totalforbud mot frihetsberøvelse av barn.
Konklusjon
Det er store potensielle skadevirkninger forbundet med frihetsberøvelse av barn. Tilsynsrådet anbefaler at departementet forbereder lovforslag om forbud mot internering av barn. Et slikt forbud vil være en lojal oppfølgning av barnekonvensjonen artikkel 37 og barnekomiteens anbefalinger. Myndighetenes behov for å kunne plassere barn på Haraldvangen synes heller ikke å være stort, gitt det begrensede antall plasseringer som har skjedd der etter opprettelsen i 2018.
Vilkårene for å plassere barn på Haraldvangen etter utlendingsloven er svært strenge. Tilsynsrådet anser det som urovekkende at utlendingsmyndighetene ikke har fulgt opp rådets påpekninger om at ingen fører tilsyn med politiets beslutninger om å plassere barn på Haraldvangen. Det er her snakk om en særlig sårbar gruppe. Tilsynsrådet ber derfor om at JD umiddelbart tar stilling til hvordan en tilsynsordning med politiets beslutninger kan komme på plass.
Tilsynsrådets vurdering av Trandum utlendingsinternat
Om Trandum
Trandum utlendingsinternat ble etablert i 2004 og er Norges eneste lukkede utlendingsinternat. Det er kun voksne som skal interneres der.
I 2024 har 663 menn og 143 kvinner blitt internert ved utlendingsinternatet pr. 1. november. Ifølge tall pr 22. oktober har 179 av de internerte har hatt opphold utover 14 dager. Daglig belegg har vært om lag 25-30 internerte.
Overordnet vurdering
Tilsynsrådets overordnede vurdering av Trandum utlendingsinternat er at internatet fortsatt bærer preg av å være for fengselslignende. Selve gjennomføringen av interneringen må reflektere at grunnlaget ikke er kriminalitet eller straffegjennomføring. Dette er blant annet poengtert i rettspraksis fra den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD), se eksempelvis Saadi mot Storbritannia 29. januar 2008 avsnitt 74:
“…such detention must be carried out in good faith; it must be closely connected to the purpose of preventing unauthorised entry of the person to the country; the place and conditions of detention should be appropriate, bearing in mind that “the measure is applicable not to those who have committed criminal offences but to aliens who, often fearing for their lives, have fled from their own country (see Amuur, cited above, § 43)”
Tilsynsrådet mener det tar for lang tid å oppnå endringer i tråd med anbefalingene som har kommet. Det er heller ikke iverksatt tilstrekkelige tiltak for å heve kvaliteten på utlendingsinternatets drift. I 2023 fant Tilsynsrådet grunn til å skrive en kronikk rettet til justisminister Emilie Enger Mehl med spørsmål om hvor endringene blir av[1].
I det følgende vil Tilsynsrådets hovedfokus gjennomgås tematisk. Det vil redegjøres for dagens praksis, forbedringstiltak og anbefalinger.
Departementet har i mars 2024 informert Tilsynsrådet om at PU er gitt i oppdrag å redusere restriksjonsnivået for de internerte ved Trandum. Senere har PU opplyst at de også skal utarbeide en oppdatert og faglig begrunnet sikkerhetsvurdering. PU har opplyst at arbeidet skal ferdigstilles i løpet av 2024.
Tilsynsrådet forventer at departementet nå, blant annet for å følge opp utredningen av hvorvidt ansvaret for Trandum skal flyttes, gir prioritet til etablering av ny praksis som reduserer fengselspreget og som i større grad tilpasser behovet for restriksjoner til den enkelte.
Innlåsing
Innlåsingspraksisen ved internatet er et viktig tema for Tilsynsrådet. Per i dag låses de internerte inn på deres respektive rom om natten kl. 22.00 – 07.15 i tillegg til to ganger daglig på hverdager (kl. 11.00 – 11.30 og kl. 18.00 – 18.30). I helgene låses internerte inn kun på nattestid, kl. 20.00 – 10.05. Årsmeldingene for 2022 og 2023 har uriktig angitt at innlåsing har skjedd fra kl. 21.00 i helger, hvilket beror på feil i informasjonen Tilsynsrådet tidligere har mottatt fra politiet. Situasjonen er altså at de internerte låses inn svært tidlig på kvelden, noe som forsterker institusjonens fengselspreg.
Tilsynsrådet har i tidligere årsmeldinger redegjort for at den rutinemessige innlåsingen av internerte er ulovlig og derfor må opphøre. Denne vurderingen står Tilsynsrådet fast ved. Innlåsingspraksisen ved Trandum må vurderes på en prinsipiell måte, uten å se hen til internatets praksis og bygningens arkitektur. Det må vektlegges at grunnlaget for interneringen ikke skyldes kriminalitet som den internerte har begått. På den måten er internering en særskilt form for frihetsberøvelse som skiller seg fra varetektsfengsling. Tilsynsrådet minner også om at det i Ot.prp. nr. 17 (1998-99) side 69 er forutsatt at interneringen skal ha et sivilt preg og en myk gjennomføring. Den 20. april 2018 ble begrepet «internering» presisert i loven, til erstatning for «fengsling».
I Borgarting lagmannsretts dom av 7. oktober 2023 (LB-2023-21398) - som ble rettskraftig september 2024 da Høyesterett nektet statens anke fremmet - ble det fastslått at en tidligere internert kvinnes menneskerettigheter ble krenket under hennes opphold på Trandum utlendingsinternat. Lagmannsretten kom til at innlåsingen på celle var et uforholdsmessig inngrep og i strid med retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8. Det følger av dommen at artikkel 8 bygger på en forutsetning om at det må gjøres individuelle vurderinger, noe som ikke skjer ved dagens innlåsingspraksis.
Det følger av rettspraksis fra EMD at den internerte beholder alle sine grunnleggende rettigheter etter EMK, med unntak av retten til frihet[2]. Innlåsing på celler er et vesentlig inngrep i den personlige frihet og retten til privatliv. Inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov, hvilket fordrer en tilstrekkelig klar hjemmel, jf. Grunnloven § 113 og EMK artikkel 8. Innlåsing på rutinemessig grunnlag har ikke forankring i norsk lov. Tilsynsrådet har notert seg at lagmannsretten antok at utlendingsloven § 107 første ledd gir politiet hjemmel til å fastsette regler om generell innlåsing av de internerte på rommene deres deler av døgnet. Som påpekt i Tilsynsrådets årsmelding for 2023 ligger det imidlertid ikke i ordet «anbringes» at vedkommende kan låses inne på et rom. Slik innlåsing representerer tvang som er vesensforskjellig fra spørsmålet om interneringen kan gjennomføres. Annet ledd om at utlendingsinternatet «administreres av politiet» er en ren organisatorisk bestemmelse som heller ikke gir rettsgrunnlag for tvangsbruk fra politiets side, slik tingretten antok i samme sak. Manglende ressurser er heller ikke et akseptabelt argument for en praksis med rutinemessig innlåsing.
Som påpekt i årsmeldingen for 2023 kan politiet etter utlendingsloven § 107 fjerde ledd «kontrollere og begrense utlendingens fysiske aktivitet, opphold i friluft, religionsutøvelse og livssynsutøvelse». Vilkåret for dette er at det «er nødvendig for å opprettholde ro, orden eller sikkerhet». Bestemmelsen gir dermed ikke rettslig forankring for innlåsing på rutinemessig basis. Tvert imot forutsetter ordlyden i bestemmelsen at det skal foretas en konkret vurdering i hvert tilfelle. Politiet kan ikke bygge på en ren presumsjon om at den internertes bevegelsesfrihet medfører uro, uorden eller at det vil gå utover sikkerheten. Bakgrunnen for en eventuell innlåsing på rom må forankres i forhold som gjelder den enkelte internerte.
At man ved frihetsberøvelse på lukket institusjon ikke bare kan «presumere» at den også gir anledning til innlåsing, kommer også til uttrykk i regulering som gjelder pasienter innlagt i tvungent psykisk helsevern. Også de er frihetsberøvet. I likhet med de internerte, er grunnlaget for pasientenes frihetsberøvelse heller ikke kriminalitet. Ved etablering av tvungent psykisk helsevern for psykiatriske pasienter med innleggelse på institusjon, skal avgjørelse fattes av kompetent organ med mulighet for domstolsprøving. Tvangsinnleggelsen gir ikke i seg selv anledning til innlåsing på rom, hvilket krever særskilt hjemmel. Etter bestemmelsen i psykisk helsevernloven § 4A-6 a er det adgang til nattinnlåsing av dør til pasientrom etter «en individuell vurdering». Bestemmelsen forutsetter at innlåsing innebærer ytterligere tvang som krever særskilt hjemmel. Dette fremkommer også av forarbeidene til bestemmelsen.
I tillegg til mangel på lovhjemmel, mener Tilsynsrådet at generell innlåsing er heftet med en rekke negative konsekvenser. Innlåsingen gir et unødvendig sterkt fengselspreg, noe som ikke er forenlig med interneringens formål. Innlåsingen bidrar også til generell frustrasjon blant de internerte, som beskriver praksisen som stigmatiserende. Sikkerhetshensyn vil gjennomgående kunne ivaretas ved god, dynamisk og relasjonell kontakt mellom ansatte og internerte. Som påpekt i årsmeldingen for 2023 kan de internerte på Märsta utenfor Stockholm i Sverige (Migrationsverkets förvar) bevege seg fritt og uten låste dører innenfor internatet. Prinsippet om fri bevegelse innenfor institusjonens område gjenspeiles også i Europarådets forslag til felles europeiske regler for administrativ frihetsberøvelse av migranter[3].
Tilsynsrådet har tidligere oppfordret utlendingsmyndighetene til å få på plass dører med hybellåser til de internertes rom, slik at dørene kan låses fra innsiden. På denne måten vil de internertes sikkerhet bli ivaretatt. PU har informert Tilsynsrådet om at hybellås ikke er bestilt på grunn av manglende økonomi.
Tilsynsrådet har i etterkant av at ovennevnte dom ble rettskraftig, sendt brev til JD hvor vi fremhever at den rutinemessige innlåsingen uten individuelle vurderinger av forholdsmessighet fortsatt pågår på Trandum. Dette brevet er foreløpig ikke besvart. Staten har ikke endret praksisen eller vurderingene som gjøres med hensyn til den rutinemessige innlåsingen av internerte som en følge av dommen. Tilsynsrådet har i brevet gitt uttrykk for at det må kunne forventes at staten erkjenner alvoret og bruker nødvendige ressurser på å umiddelbart gjennomføre justeringer som trengs for å sikre at Trandum drives i henhold til Norges menneskerettslige forpliktelser.
Tilsynsrådet bemerker at også JD ved flere anledninger har gitt signaler til POD om at bruk av innlåsing må reduseres. Det vises til departementets brev til POD av 20. april 2022 hvor det ble vist til at innlåsing er inngrep i bevegelsesfriheten. Videre vises det til departementets brev til Tilsynsrådet av 15. august 2023 hvor departementet ga uttrykk for at den langvarige innlåsingen i helger må reduseres. Også departementets brev til Tilsynsrådet av 18. mars 2024, hvor det er referert til dialog med POD, må oppfattes slik at det skal oppnås ytterligere reduksjon.
Tilsynsrådet anser det som urovekkende at JD ikke er i stand til å raskere etablere justeringer som de selv vurderer som ønskelige. Som nevnt skjer innlåsing fortsatt kl. 20.00 i helger. I tillegg til at den tidlige innlåsingen forsterker fengselspreget, innebærer praksisen at innlåsingen i helger utgjør langt over halve døgnet. Det er også uforståelig at internatet på hverdager har videreført praksisen med to innlåsinger på dagtid. Det er åpenbart at dette ikke er nødvendig, jf. at dette ikke praktiseres i helger, og heller ikke ved tilsvarende internat i Sverige. Tilsynsrådet mener det er fullt mulig å oppnå vesentlige reduksjoner i innlåsingen uten at internatet tilføres mer ressurser.
Konklusjon
Tilsynsrådet ber Justis- og beredskapsdepartementet, ved revidering av forskriften, gjøre det klart at innlåsing er en restriksjon som bare skal tillates når det er nødvendig og forholdsmessig etter en konkret vurdering.
Tilsynsrådet anmoder utlendingsmyndighetene umiddelbart å legge om sine rutiner for innlåsing, slik at den rutinemessige innlåsingen opphører. Det bør fortløpende etableres rutiner for å gjøre konkrete, individuelle sikkerhetsvurderinger av den enkelte internerte.
Tilsynsrådet ber også om at hybellåser blir montert og at det sørges for tilstrekkelig med ansatte på nattestid.
Kroppsvisitasjoner
Utlendingsloven gir åpning for at politiet kan gjennomføre kroppsvisitasjoner ut fra sikkerhetshensyn forutsatt at det ikke vil være et uforholdsmessig inngrep. Kroppsvisitasjoner gjennomføres i praksis som en to-trinns-visitasjon, hvilket innebærer at den internerte ikke på noe tidspunkt skal stå fullstendig naken.
Adgangen til kroppsvisitasjon etter utlendingsloven må være i samsvar med EMK, jf. utlendingsloven § 3. I nyere rettspraksis, se HR-2020-2136-A, HR-2020-2137-A, HR-2021-1155-A og HR-2024-551-S, har det blitt avklart at EMK artikkel 3 innebærer at terskelen for å foreta kroppsvisitasjon ligger høyere enn tidligere antatt. I LB-2023-21398, som ble rettskraftig da statens anke ble nektet fremmet i september 2024, uttalte lagmannsretten at terskelen for kroppsvisitasjon må ligge noe høyere i et utlendingsinternat enn i fengsel. Tilsynsrådet er enig i dette.
At avkledningen skjer i to trinn, innebærer ikke at kroppsvisitasjonene er forenlige med EMK slik Tilsynsrådet ser det. Det vises til at kroppsvisitasjoner uansett vil være et inngrep i retten til privatliv etter EMK artikkel 8, som bare kan forsvares dersom det foreligger lovhjemmel, legitimt formål og det er "nødvendig". Sistnevnte vilkår innebærer at formålet ikke kan oppnås med andre mindre inngripende tiltak.
Tilsynsrådet har ved gjentatte anledninger påpekt at bruk av kroppsskannere vil representere et mildere inngrep og samtidig være et fullgodt alternativ til å ivareta de legitime formål som anføres at ligger bak kroppsvisiteringene. Når det mindre inngripende alternativ ikke benyttes, innebærer kroppsvisitasjonen som foretas ved internatet pågående menneskerettskrenkelser mot de internerte. Tilsynsrådet ble i juni informert om at PU i dialog med POD har besluttet å iverksette en formell anskaffelsesprosess for å anskaffe kroppsskanner ved Trandum utlendingsinternat. Anskaffelsen er meldt inn til Politiets fellestjenester (PFT), som i oktober opplyste at første steg i anskaffelsen er en behovskartlegging som vil påbegynnes høsten 2024. Tilsynsrådet stiller seg undrende til politiets sendrektighet og til at skannere ikke for lengst er kjøpt inn. Behovet er påtrengende, og en ytterligere behovskartlegging fremstår bare som en unødvendig forsinkelse. Prosessen er en illustrasjon på utlendingsmyndighetenes ineffektivitet og uheldige organisering. Sammenligningsvis tok Kriminalomsorgen hensyn til nyere rettspraksis om kroppsvisitasjoner langt raskere, og skannere er kommet på plass i flere fengsler. Det er nå påtrengende at kroppsvisitasjon ved internatet må avsluttes ved at det kommer på plass kroppsskannere også der. Tilsynsrådet har i brev oktober 2024 bedt om at POD bidrar til at prosessen påskyndes.
I tidligere korrespondanse har PU angitt at søk etter ID-dokumenter er et av formålene med kroppsvisitasjonene. Tilsynsrådet anser det imidlertid som klart at leting etter ID-dokumenter ikke kan rettferdiggjøre eller legitimere kroppsvisitasjoner, jf. den strengere terskelen for kroppsvisitasjon som fremgår av rettspraksis. Tilsynsrådet betviler at dette i dag er et reelt formål bak kroppsvisitasjonene, men det hadde vært en fordel om PU kunne bekrefte dette. Tilsynsrådet har bedt PU om redegjørelse for hvilke ID-avklarende funn som er gjort i forbindelse med kroppsvisitasjoner. PU har opplyst at den tekniske løsningen hos politiet ikke har gjort det mulig å gi Tilsynsrådet denne informasjonen, noe rådet er kritisk til. Rådet antar at slike funn ikke er gjort.
Tilsynsrådet fastholder at kroppsskannere skulle ha kommet på plass senest i desember 2022. Det konkluderes på denne bakgrunn med at samtlige kroppsvisitasjoner i 2024 og 2023 er brudd på EMK artikkel 8.
Konklusjon
Kroppsvisitasjoner ved Trandum utlendingsinternat må opphøre.
Friluft
Tid ute i friluft er viktig for å ivareta de internertes fysiske og psykiske helse. Tilsynsrådet har derfor tatt til orde for at utlendingsinternatet bør tilrettelegge for at internerte kan tilbringe mest mulig tid i friluft og for at de skal kunne fylle tiden med meningsfulle utendørsaktiviteter.
De internerte har fri adgang til luftegården i utlåsingstiden, hvilket er positivt. Luftegårdene har noen treningsfasiliteter og en liten park med forskjellige planter, men få rekreasjonsmuligheter. Tilsynsrådet har som nevnt i forrige årsmelding anbefalt utlendingsinternatet i større grad å legge til rette for aktiviteter utendørs ved å introdusere flere rekreasjonsmuligheter i luftegårdene. Dette kan gjøre luftegården mer innbydende og øke de internertes motivasjon for å oppholde seg der.
Konklusjon
I tråd med fjorårets årsmelding anbefaler Tilsynsrådet tiltak som kan gjøre opphold i luftegården mer attraktiv. Dette kan oppnås eksempelvis gjennom å lage et grøntareal og introdusere flere utendørsaktiviteter.
Mattilbud
Matmeny på Trandum utlendingsinternat
Tilsynsrådet har tidligere påpekt at mattilbudet på utlendingsinternatet ikke er tilfredsstillende for de internerte. På tilsyn 7. oktober 2024 har Tilsynsrådet fått opplyst at mattilbudet er nokså likt som i fjor.
Tilsynsrådet fastholder at menyen ikke oppfyller de internertes behov for variasjon. Særlig gjelder dette de langtidsinternerte. Tilsynsrådet mener at menyen bør varieres oftere, uten at dette er avhengig av anmodninger fra de internerte selv eller fordi retter er mindre ønsket. Det å endre menyen to ganger i året anses som altfor sjeldent.
Under tilsyn i oktober 2023 ble det opplyst fra ledelsens side at det ble vurdert å igangsette en anbudsprosess for mattilbudet, men i brev 27. november 2023 ble det opplyst at dette ikke ville bli gjort likevel “på nåværende tidspunkt”.
Tilsynsrådet forstår ledelsen ved internatet slik at det er ønskelig med en forbedring i mattilbudet. Det er opplyst at det eksisterer leverandører som ville bidratt til økt kvalitet og variasjon, inkludert tilbud om halalmat. Imidlertid sliter utlendingsinternatet med å få gehør for dette hos PFT. Det er per nå uklart for Tilsynsrådet om PU har inne en anmodning til vurdering hos PFT eller ikke.
Forholdet illustrerer politiets svake gjennomføringsevne når det gjelder internatdriften og kan være et argument for at ansvaret fratas politiet.
Konklusjon
Tilsynsrådet viderefører fjorårets anbefaling om å igangsette en anbudsprosess og sikre at de internerte tilbys mer variert mat. Det bør undersøkes om det finnes alternativer til at internatet gjør innkjøp via PFT.
Kommunikasjon
Tilsynsrådet har i flere år kritisert at de internerte har begrenset adgang til å kommunisere med omverden. For mange internerte vil oppholdet på Trandum i seg selv oppleves som belastende. Flere internerte har overfor Tilsynsrådet gitt uttrykk for at den begrensede muligheten til å kunne kommunisere med familie og venner gjør belastningen større. Tilsynsrådet mener derfor at utlendingsinternatet i større grad bør tilrettelegge for at internerte kan kommunisere med omverden.
Telefon
Ringetiden er i utgangspunktet på 105 minutter per uke, men med muligheter for utvidelse ved behov. Ledelsen på utlendingsinternatet har angitt at det skal være lav terskel for å utvide tiden og at de fleste får ekstra tid ved forespørsel. Tilsynsrådet anser det som positivt at det utvises lempelighet når en slik restriksjon først er satt. Tilsynsrådet fastholder imidlertid at det ikke bør være noen restriksjoner overhodet på de internertes muligheter til å kommunisere med omverdenen. Utgangspunktet må være at de internerte beholder de samme rettigheter under internering som de ville hatt dersom de ikke var internert. Det å legge restriksjoner på muligheten for å kommunisere med omverdenen griper etter Tilsynsrådets syn inn i de internertes rett til ytringsfrihet og privatliv. Et slikt inngrep må være nødvendig og forholdsmessig. Som nevnt i fjorårets årsmelding vil en forbedring av de internertes mulighet til kommunikasjon med omverdenen, redusere risikoen for brudd på EMK artikkel 8 og 10. I fjorårets årsmelding ble det også tatt til orde for at utlendingsinternatet burde legge til rette for en tilsvarende løsning som hos Märsta utlendingsinternat i Sverige. Her får de internerte hver sin lånetelefon uten kamera, som de kan bruke sitt eget SIM-kort i. På denne måten kan de internerte fritt kommunisere med familie og venner, samtidig som personvernet til de andre internerte ivaretas.
Internett
I brev til Tilsynsrådet av 20. juni 2024 opplyste PU at det var innført en prøveordning der innsatte gis tilgang til datamaskiner med internett. Det ble presisert i brevet at dette ikke var en rettighet og at manglende tilgang eller tilbaketrekning derfor ikke kunne påklages.
Ordningen er at tilgangen gis etter at de internerte har underskrevet skjema for tilgang til datamaskin hvor det er satt hvilke regler som gjelder for bruken. Eventuelle avslag på forespørselen om å få bruke maskinen gis muntlig etter en individuell vurdering. Det er uklart for Tilsynsrådet i hvilke tilfeller internatet avslår søknaden.
Tilsynsrådet anser dette som en positiv utvikling. Tilsynsrådets syn er imidlertid at det å kommunisere med omverdenen er en rett de internerte har. De internerte bør derfor gis fri tilgang til PC-ene uten søknadsordning. Tilsynsrådet har fått ulik informasjon om hvorvidt de internerte har tilgang til sosiale medier. Dette bør følges opp.
Konklusjon
Tilsynsrådets anbefaling er, i likhet med fjorårets, at tilgangen til internett tydeliggjøres som en rettighet for de internerte i utlendingsinternatsforskriften.
Tilsynsrådet anbefaler at begrensningen i ringetiden oppheves og at de internerte får fri tilgang til å bruke egen telefon eller lånetelefon uten kamera. Tilgangen bør gis uten forutgående søknadsprosess.
Religionsutøvelse
Flere internerte har i løpet av året gitt uttrykk for utfordringer knyttet til deres religionsutøvelse. Disse henvendelsene har medført at Tilsynsrådet i større grad enn tidligere har vært oppmerksom på hvordan utlendingsinternatet tilrettelegger for de internertes religiøse praksiser.
Blant annet har spørsmål om besøk av prest eller annen åndelig veileder og tilgangen til religiøse TV-kanaler vært et tema. Det samme har muligheten for digital deltakelse på religiøs undervisning. Tilsynsrådet er informert om at de internerte nå skal ha tilgang til religiøse tv-kanaler og at det er gjort avtale om at soknepresten i Jessheim og Hovin, eller vedkommende sin kollega, kan kontaktes ved ønske om samtaler eller annen religiøs aktivitet.
Konklusjon
Tilsynsrådet anbefaler at det etableres en ordning hvor religiøs leder/veileder besøker utlendingsinternatet fast, og ikke kun ved annonsert behov. Utlendingsinternatet må også på andre måter være oppmerksomme på religiøse behov og legge til rette for disse.
Aktivitetstilbud
Treningsrom på aktivitetssenteret på Trandum utlendingsinternat
Tilsynsrådet har gjentatte ganger uttrykt bekymring omkring aktivitetstilbudet på internatet og at dette ikke er godt nok. I tidligere årsmeldinger har Tilsynsrådet anbefalt at aktivitetstilbudet utvides og at det tilrettelegges for at de internerte kan drive med meningsfullt arbeid.
Tilsynsrådet har under tilsyn 7. oktober i år fått opplyst av ledelsen at aktivitetssenteret (hvor det finnes blant annet en gymsal, spillrom, treningsrom, bordtennisbord, bibliotek, med mer), fremdeles er åpent kun tre ganger i uka på fast basis. Som nevnt i årsmeldingen 2023 er Tilsynsrådets anbefaling at det legges opp til at de internerte har daglig og fri adgang til aktivitetssenteret, og ikke bare tre ganger i uka.
Nytt for 2024 er at det er opprettet flere fellesskapsarenaer innendørs, hvor de internerte kan gjøre aktiviteter sammen. I disse rommene er det blant annet kjøkken, sofa, bordtennisbord, TV, PlayStation og fotballspill. Det å opprette rom der de internerte kan være sammen i et fellesskap og gjøre hyggelige aktiviteter, vil kunne ha en helsefremmende effekt på de internerte. Tilsynsrådet er derfor positiv til denne utviklingen.
Når det gjelder andre fellesskapsaktiviteter har Tilsynsrådet under tilsyn 7. oktober 2024 fått informasjon fra ledelsen om at det fremdeles er to til tre ansatte som bistår aktivitetsleder med å arrangere fellesaktiviteter for de internerte, herunder turneringer, matlaging, kinokvelder med mer. Ledelsen har overfor Tilsynsrådet forklart at det grunnet ressursmangel imidlertid er vanskelig å få arrangert slike fellesaktiviteter så ofte som ønsket, samt legge til rette for et systematisert opplegg. Driften av aktivitetstilbudene er som i fjor fortsatt avhengig av at bestemte ansatte er til stede, noe som innebærer at aktivitet legges til de dagene disse personene er på jobb og har kapasitet. Tilsynsrådet anser dette som uheldig.
Når det gjelder Tilsynsrådets anbefaling i årsmeldingen 2023 om å utrede hvorvidt de internerte kan tilbys lønnet arbeid, har Tilsynsrådet under tilsyn 7. oktober i år fått opplyst av ledelsen at dette ikke er fulgt opp grunnet manglende ressurser. Ledelsen har imidlertid fortalt at de har internerte som vasker rom, felleskapsarealer, rydder luftegård med mer, og at de som har en slik rolle får valgfrie varer for dette. Ved å vaske eget rom får internerte én valgfri vare. En internert som tar på seg vasking og rydding av fellesarealer får inntil ti varer. For ekstra arbeid som å vaske ut av rom for andre som har reist eller søppelrydding i luftegårder, kan man også tjene ekstra varer. Varene som er på lager er for eksempel ulike typer sjokolade og snacks, brus og mineralvann. Det kan også ordnes andre varer på forespørsel hvis leverandøren har dette på lager.
Konklusjon
Anbefalingene fra 2023 videreføres. Tilsynsrådet mener at aktivitetssenteret bør være daglig tilgjengelig for de internerte. Fellesaktiviteter bør systematiseres og operasjonaliseres. De internerte bør får tilbud om ulike arbeidsoppgaver som kan avlønnes.
Fellesskapsarena innendørs på Trandum utlendingsinternat
Helsetilbud
I flere år har Tilsynsrådet kritisert kvaliteten på helsetilbudet som er på utlendingsinternatet, samt organiseringen av tilbudet.
Det er positivt at Stortinget i mai vedtok at helsetilbudet på utlendingsinternatet skulle legges inn under det offentlige. Den nye ordningen, som innebærer at Ullensaker kommune har ansvaret for helsetilbudet, trådte i kraft 1. januar 2025. Det nye helsetilbudet vil omfatte nye arealer. Disse skulle opprinnelig vært ferdigstilt 1. juli 2024, men er nå anslått å stå ferdig i løpet av februar 2025.
Som redegjort for i årsmeldingen av 2023 anbefaler Tilsynsrådet at det gjøres justeringer i regelverket som gjør det klart at de internerte har fulle helserettigheter i samsvar med Helsedirektoratets forslag i «Utredning om organisering av helsetjenester ved utlendingsinternat Trandum» av 15. desember 2021 side 12. Internerte har videre et behov for å bli møtt med økt kompetanse innen psykisk helsehjelp og psykososialstøtte, traume- og kriseforståelse, samt følger etter tortur. Tilsynsrådet har derfor også tidligere foreslått at det forskriftsfestes at utlendingsinternatet har tilgang til psykologkompetanse. Bakgrunnen for dette utdypes nærmere nedenfor.
Når det gjelder den midlertidige ordningen for helsetilbudet, frem til ovennevnte omlegging er i gang, mener Tilsynsrådet at denne ordningen ikke fremstår som robust. Legen er kun tilgjengelig ved internatet på kveldstid, og ofte er sykepleierne underbemannet. Under tilsyn 7. oktober 2024 konstaterte Tilsynsrådet at sykepleiertilbudet i 2024 ikke har vært forsvarlig. Underbemanningen har bestått i at det i flere perioder kun er én sykepleier til stede. Dette har sykepleierne tatt opp med ledelsen uten at noe har skjedd. Sykepleierne har også orientert om flere interne avvik som er meldt inn uten at de i tilstrekkelig grad er blitt rettet opp. For Tilsynsrådet er det vanskelig å vite om forsømmelsene skyldes manglende rammer, handlekraft eller kompetanse. Tilsynsrådet regner med at omleggingen av helsetilbudet vil gi langt bedre muligheter for kvalitetssikring.
Ut fra internatets tiltaksplan etter PUs interne tilsyn i oktober 2023 er det utarbeidet et skjema hvor de internerte kan frita helsepersonell for taushetsplikt. Det kan synes som at de internerte ved innsettelse på Trandum standardmessig bes om å signere på skjemaet, mens tilrådingen fra PUs tilsynsgruppe ser ut til å ha vært at de internerte skal informeres om muligheten for dette, og at det må vurderes konkret om vedkommende skal bes om dette. Tilsynsrådet antar at det kan være hensiktsmessig at den nye helseavdelingen ved Trandum og internatets ledelse diskuterer disse problemstillingene.
Tilsynsrådet har hatt et møte med ny leder for helseavdelingen og oppfatter at Ullensaker kommune er i gang med sine forberedelser til den nye oppgaven de har fått. Det er noe uklart for Tilsynsrådet hvordan helsetilbudet på Haraldvangen, som i utgangspunktet vil være underlagt ansvaret til Hurdal kommune, vil være organisert og hvilke forberedelser som er gjort i den forbindelse. Tilsynsrådet har i brev til Helsedirektoratet tatt opp problemstillingen, men ikke fått tilbakemelding på tidspunktet for ferdigstillelse av årsmeldingen.
Nærmere om behovet for å sikre at helsetilbudet omfatter psykologtilbud på Trandum
Som beskrevet i årsmeldingen for 2023, har Tilsynsrådet anbefalt at det forskriftsfestes å sikre psykologkompetanse og tilgang til psykolog for de internerte ved Trandum. Dette har så langt ikke blitt fulgt opp. Vi mener det er svært uheldig at den politiske viljen til å sikre internatet nødvendig psykologfaglig kompetanse fortsatt har uteblitt. Vi mener det er en rekke årsaker til at slik fagkompetanse bør gjøres tilgjengelig, og vil trekke frem to hovedmoment i det følgende.
Den ene årsaken knytter seg til de internertes egen psykiske helse. Det er rimelig å anta at flere av dem har eksisterende psykiske helseplager, herunder angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse. Når disse da interneres i den hensikt å skulle sendes ut av landet under tvang, samtidig som de avskjæres fra meningsfull aktivitet og kontakt med sine nærmeste, foreligger betydelig risiko for at lidelsestrykket eskalerer eller at ytterligere symptomer debuterer. I en krisesituasjon, som internering vil utgjøre for flere, er det vesentlig å bli møtt på måter som kan virke dempende og regulerende, blant annet for å unngå alvorlig utagering, skade på seg selv eller andre. Det er også viktig å ha spesialistkompetanse tilgjengelig de gangene det blir nødvendig å vurdere hvorvidt det foreligger tidlige eller alvorlige indikasjoner på psykose, suicidalitet eller andre tilstander som vil trenge akutt og høykvalifisert oppfølging. En psykolog med nødvendige kvalifikasjoner vil kunne vurdere den internertes helsetilstand og foreslå eventuelle tiltak, eller bidra til å veilede politiets ansatte og/eller annet helsepersonell (sykepleier og lege) i saker der de selv er i tvil og trenger å drøfte observasjoner, problemstillinger og eventuelt oppfølgingsbehov.
Den andre årsaken knytter seg til det psykososiale miljøet, og måter det går an å arbeide forebyggende og helsefremmende overfor internerte for å blant annet redusere risiko for psykiske helseplager, fremme trivsel og forebygge konflikteskalering. Som nevnt under punktet om utelukkelse av fellesskap, mener Tilsynsrådet det også kan være hensiktsmessig å arbeide systematisk med forebyggende tiltak som kan redusere risiko for utelukkelse fra fellesskap, sikre brukermedvirkning og på en målrettet måte evaluere praksis, uønskede hendelser og effektuerte utelukkelser. Dette kan gi et læringsutbytte for internatet og dets ansatte og bidra til økt kompetanse, holdnings- og praksisendring. Psykologfaglig kompetanse kan være svært nyttig i et slik arbeid, især gjennom å veilede og støtte de ansatte og ved å foreslå tiltak på tjeneste- og systemnivå. I refleksjoner om tilnærming til bruk av makt og asymmetrien mellom de ansatte og de internerte, jf. eksempelvis rådets anbefalinger om nedskalering av de ansattes uniformering (se årsmeldingen for 2023), inngår psykologfaget som en naturlig del.
Utelukkelse fra fellesskap
Å være utelukket fra fellesskap er forbundet med risiko for skadevirkninger. Tilsynsrådet oppfordrer PU til å arbeide systematisk med å holde antall vedtak om utelukkelse fra fellesskapet så lavt som mulig. PUs eget tilsyn fra oktober 2023 viser at internatet fortsatt har et forbedringspotensial når det gjelder kvaliteten på vedtak som blir fattet samt informasjon/oppfølgning av rett til å klage over utelukkelsen, bruk av tolk, oversendelse av klage mv. Slike mangler har blitt påpekt tidligere, både av Tilsynsrådet (årsmeldingen for 2020 punkt 2.3) og av tilsynsgruppe i PU.
I mai 2024 tok Tilsynsrådet kontakt med POD med spørsmål om klagebehandlingen knyttet til vedtak om utelukkelse fra fellesskap. POD uttalte i sitt svar til Tilsynsrådet at saksbehandlingstiden for slike klager er lang, med mindre det er grunner som tilsier at saken bør prioriteres. Tilsynsrådet anser det problematisk at saksbehandlingstiden er lang fordi de internerte i praksis ikke har en effektiv klagemulighet. Tilsynsrådet ser det også som uheldig at utfallet av en klagesaksbehandling kommer sent til PU, da dette vil svekke læringsutbyttet.
Konklusjon
Tilsynsrådet mener det kan være hensiktsmessig å arbeide systematisk med forebyggende tiltak som kan redusere risiko for utelukkelse fra fellesskap, evaluere praksis, uønskede hendelser og effektuerte utelukkelser, samt sikre gode rutiner som ivaretar internertes medvirkning i spørsmål som gjelder utelukkelse fra fellesskap.
Prosessuell ivaretagelse av non refoulement-prinsippet
Prinsippet om non refoulement innebærer at de internerte ikke skal returneres dersom det vil innebære fare for forfølgelse. Vernet fremkommer både av flyktningkonvensjonen, utlendingsloven § 73 og EUs returdirektiv artikkel 12 nr. 1. Tilsynsrådet understreker viktigheten av at det på Trandum eksisterer prosessuelle garantier og rutiner som sikrer at det forut for gjennomføring av uttransport foretas reelle vurderinger av om retur vil komme i konflikt med prinsippet om non refoulement.
Europarådets torturkomité (CPT) har fokusert på dette i sin tilsynsvirksomhet, se eksempelvis rapport av 4. april 2024 etter tilsynsbesøk i Tyskland september 2023. Tilsynsrådet har videre merket seg EU-domstolens dom av 17. oktober 2024 (C156/23) hvor det ble gitt føringer for statens forpliktelser til å ivareta non refoulement-prinsippet etter returdirektivets artikkel 5. Dommen pålegger ansvarlige myndigheter å gjøre en vurdering av om man ivaretar non refoulement-prinsippet i forbindelse med uttransport, selv om dette har vært vurdert av utlendingsmyndighetene tidligere ettersom det kan foreligge en ny situasjon for utlendingen. Utledningene har etter Returdirektivet artikkel 12 nr. 1 også rett til å få overprøvd dette vedtaket av en domstol eller av administrative myndigheter. Slik vi forstår dommen gjelder denne retten til å anke avgjørelsen også hvor vedtaket om uttransport er vurdert tidligere av to instanser hvis det foreligger helt nye opplysninger som kan gjøre at utlendingen er vernet mot retur.
Tilsynsrådet ba i mai 2024 om en redegjørelse om hvilke prosessuelle garantier/rutiner som eventuelt er implementert ved utlendingsinternatet for å sikre vernet mot non refoulement, jf. utlendingsloven § 73. Basert på PUs svar 28. juni 2024 er Tilsynsrådet noe usikker på om dagens praksis i tilstrekkelig grad er i samsvar med det som kreves etter returdirektivet. På denne bakgrunn har Tilsynsrådet funnet grunn til å ta opp problemstillingen med Politirektoratet i brev av 3. desember 2024. Dette spørsmålet er ikke blitt besvart i PODs brev av 12. desember 2024.
Særlig om tilstedeværelse av utenlandske myndigheter på Trandum
Våren 2024 ble Tilsynsrådet kjent med at en delegasjon fra etiopiske myndigheter hadde hatt møter med internerte på Trandum. Via henvendelser til Tilsynsrådet fikk Tilsynsrådet vite at advokater ble nektet å delta under møtene.
Tilsynsrådet har flere ganger hatt korrespondanse med Politiets utlendingsenhet knyttet til disse besøkene. Korrespondansen bekrefter at de internerte på utlendingsinternatet pålegges samtaler med utenlandske delegasjoner, uten at norsk politi, tolk eller advokat er til stede. Tilsynsrådet ba i brev av oktober 2024 Politidirektoratet om å påse at praksisen avvikles samt om avklaring på hvor lenge den har funnet sted. I brev av 12. desember 2024 opplyste POD at de mener det ikke er grunnlag for å avvikle denne praksisen. Det ble også opplyst at praksisen har funnet sted «i hele PUs levetid» og at en vietnamesisk delegasjon ble invitert høsten 2006. Som poengtert i lederen til årsmeldingen for 2023 ble utlendingsinternatet etablert i 2004 uten nærmere regulering av driften, noe Sivilombudsmannen tok opp i særskilt melding til Stortinget i 2007. Tilsynsrådet har merket seg at PU ikke har besvart rådets spørsmål om tolkningen som er påberopt som støtte for praksisen har kommet skriftlig til uttrykk før i mai 2024 da rådet løftet problemstillingen.
PU har opplyst at besøkene kommer som en følge av at politiet har anmodet aktuelt land om en tilbaketakelse av en utlending. For å kunne ta stilling til en slik tilbaketakelse, må det aktuelle landet verifisere identiteten til personene. Delegasjonsbesøkene skjer som ledd i disse undersøkelsene.
PU har anført at utlendingsforskriften § 17-7 første ledd bokstav b om den internertes plikt til å medvirke til at reisedokument utstedes hjemler disse delegasjonsbesøkene på utlendingsinternatet. Tilsynsrådet kan ikke se at dette er riktig. Alternativet som nevnes i bestemmelsen, «herunder ved å la seg fremstille for aktuelle lands utenriksstasjon», er ikke anvendelig på utlendingsinternatet.
POD har i brevet av 12. desember 2024 påpekt at ordlyden ikke er uttømmende siden det står «herunder». Det er riktig at det ikke er gitt en uttømmende opplisting av hvordan utlendingene plikter å innhente reisedokumenter i bokstav b. Plikten etter bokstav b er likevel klart avgrenset til en medvirkningsplikt til at disse dokumentene «innhentes eller utstedes». Tilsynsrådet mener det er å strekke ordlyden i denne bestemmelsen for langt om den også skulle omfatte en plikt til å delta i avhør som foretas av andre lands myndigheter i Norge. I situasjonen som gjelder fremstilling ved utenriksstasjon er formålet «å få utstedt reisedokument» og plikt til å gi de opplysninger som er nødvendig for dette. Dette formålet er annerledes enn det PU opplyser er formålet med delegasjonsbesøkene, nemlig å gjennomføre ID-avklaring/verifisering, hvilket må anses for en myndighetsutøvelse når verken norske myndigheter eller advokat er til stede i møtene. PODs opplysninger i brev av 12. desember om at de utenlandske delegasjonene ikke ønsker at det skal være tolk tilstede i samtalen underbygger at det her finner sted noe mer enn bare innhenting av reisedokumenter som det er hjemmel for i utlendingsforskriften § 17-7 første ledd bokstav b. Tilsynsrådet understreker at utledningen vil være i en mer sårbar situasjon overfor utenlandske myndigheter når samtalen finner sted på område hvor vedkommende er internert enn hvis han/hun oppsøker en utenriksstasjon. Tilsynsrådet mener at legalitetsprinsippet i norsk rett stiller krav til at det foreligger en klar lovhjemmel for slike delegasjonsbesøk som vi ikke kan se at er oppfylt i dette tilfellet.
PU og POD har angitt at de utenlandske delegasjonene «er lovlig invitert av norske justismyndigheter, og delegasjonsbesøk kan være hjemlet i ulike tilbaketakelsesavtaler.» Tilsynsrådet kan vanskelig se at en slik avtale om myndighetsutøvelse fra andre lands myndigheter på norsk territorium uten norske myndigheter eller advokat tilstede er i samsvar med suverenitetsprinsippet. Praksisen reiser spørsmål om forholdet til Grunnloven og om godkjenning fra Stortinget, uten at Tilsynsrådet går nærmere inn i dette. Det er lite sannsynlig at de aktuelle avtalene inneholder klausuler om at norsk politi skal være fraværende under andre lands avhøring av de internerte. Noe slikt er heller ikke anført i Politidirektoratets brev av 12. desember 2024.
PU har opplyst at det fra deres side er ønskelig å være til stede under samtalene, men at det er en del land som ikke ønsker dette, noe «politiet må forholde seg til all den tid samtalen skjer som ledd i utenlandske myndigheters vurdering av utstedelse av reisedokument». Tilsynsrådet finner uttalelsen, som bekreftes i PODs brev av 12. desember 2024, oppsiktsvekkende ettersom den viser at norsk politi på norsk institusjon, som også inneholder frihetsberøvelse, anser seg overlatt til hva utenlandske myndigheter måtte ønske. Tilsynsrådet stiller, som nevnt, spørsmål ved om de skriftlige avtalene inneholder forutsetninger om at norsk politi ikke skal være til stede under avhørene.
De internertes rettsikkerhet er tilnærmet ikke-eksisterende under de aktuelle samtalene. Som nevnt er norsk politi fraværende etter ønske fra den fremmede makt, og det er heller ikke gitt rett til advokat eller tolk. Det foreligger heller ikke tilstrekkelig notoritet (etterprøvbarhet) om hva som er blitt sagt under samtalene, og det er uklart hvordan personopplysninger i disse blir håndtert. Det som er anført om «rammer» for samtalene i PODs brev av 12. desember 2024 er dels selvmotsigende og uansett ikke tilstrekkelig betryggende. I PUs brev av 2. mai 2024 ble det angitt at «premissene for gjennomføringen av samtalene settes av delegasjonen, og politiet har ingen påvirkning på dette.» Rettssikkerheten er også utfordret på den måten at det er uklart om norske myndigheter uten videre legger til grunn den utenlandske myndighets vurderinger av landtilhørighet.
Tilsynsrådet anser praksisen som problematisk og ulovlig. Det er uheldig at utlendingsmyndighetene uten tilstrekkelig hjemmel har etablert en praksis hvor de internertes rettssikkerhet er helt fraværende i kontakten med utenlandske myndigheter. Det vises også til at saksbehandlingsinstruksen, og uttransportinstruksen, se særlig punkt 3.3, gjør det klart at det ikke skal opplyses fra norsk politi at utlendingen har søkt beskyttelse i Norge. Det er imidlertid vanskelig å se, slik disse samtalene skjer i dag uten norske myndigheter, tolk eller advokat til stede, at de internerte er gitt et reelt vern mot at det forekommer. Den aktuelle praksisen innebærer at mennesker på flukt under norsk frihetsberøvelse risikerer å bli satt i mer eller mindre direkte kontakt med det regimet de flyktet fra.
Delegasjonsbesøkene kan derfor også utfordre vernet mot non refoulement-prinsippet selv om utfallet hos norske myndigheter har blitt at de internerte har fått avslag på asylsøknaden. Dette poenget synes oversett i PODs brev av 12. desember 2024. Tilsynsrådet viser i denne forbindelse til CPTs rapport av 4. april 2024 fra deres tilsynsbesøk i Tyskland september 2023 og EU-domstolens dom av 17. oktober 2024 (C156/23), som er omtalt over, som forutsetter at stater har mekanismer for å sikre at vernet mot non refoulement ivaretas også ved tvangsretur selv om det er gitt avslag på søknad om beskyttelse. Den aktuelle praksisen vil i tillegg kunne medføre at personer som har behov for beskyttelse fra forfølgelse av sitt hjemland vil kunne vegre seg for å gjøre dette, hvilket vil være en undergraving av asylinstituttet.
Konklusjon
Praksisen med utenlandske delegasjoner på utlendingsinternatet må opphøre.
De ansattes rolle i ID-avklaringsarbeid
Tilsynsrådet har i 2024 forsøkt å få et nærmere bildet av i hvilken utstrekning de ansatte har en rolle i avklaringsarbeidet. Problemstillingen ble fra Tilsynsrådets side reist for å undersøke om det kan ha uheldige sider, for eksempel påvirke relasjonsarbeidet overfor de internerte negativt, dersom de ansatte i tillegg til omsorgsrollen skal ha en aktiv rolle i politiets ID-avklaringsarbeid. Tilsynsrådet peker også på at det et sted vil måtte gå en grense for hvilke metoder som er akseptable at bli brukt mens de er internert for å avklare utlendingens identitet, også der hvor det er grunn til å tro at vedkommende ikke oppfyller sin medvirkningsplikt.
Fra PUs redegjørelse av 28. juni 2024 fremgår at avklaringsarbeidet primært gjennomføres gjennom forvaltningssamtaler/avhør på internatet. Som regel gjennomføres disse av en saksbehandler i PU, men det forekommer at dette også håndteres av en ID-koordinator. PU har også opplyst at det forekommer at ansatte også gjennomfører dette, men «i begrenset grad». PU har også opplyst at ID-relevant informasjon som de ansatte kommer over i sitt daglige arbeid, skal deles med saksbehandler i saken.
Redegjørelsen fra PU etterlater ikke inntrykk av at de ansatte på en aktiv måte skal forventes å søke etter ID-relevante opplysninger mens de internerte er på avdelingen, utendørs eller på rommet. I praksis synes det også som at de ansatte i liten grad bidrar inn i avklaringsarbeidet til politiet. Tilsynsrådet kan derfor ikke se at det er overtrådt noen grenser for hva som er akseptabelt når det gjelder ID-avklaringer for personer som er internert på Trandum. Et inntrykk hos Tilsynsrådet er likevel at det kan synes som at de ansatte i noe større grad enn ledelsen synes å mene at de har en rolle i dette avklaringsarbeidet. Tilsynsrådet mener derfor at det ved en eventuell omlegging av driften kan være grunn til å diskutere om, og eventuelt hvordan, ID-avklaringsarbeidet skal være en del av de ansattes arbeid og at dette uansett bør tydeliggjøres i retningslinjene for de ansatte.
Bruk av håndjern ved fremstillinger
Tilsynsrådet har i tidligere brev og årsmeldinger påpekt at bruk av håndjern ved konsultasjoner med helsepersonell kan være i strid med EMK artikkel 3. Tilsynsrådet har i den forbindelse bedt politiet gjennomgå egen praksis. I PUs lokale tilsyn oktober 2023 er det konkludert med at maktmiddelbruk ved fremstillinger er redusert betraktelig, noe Tilsynsrådet anser som positivt.
Tilsynsrådet har etterspurt statistikk som kan vise om bruk av håndjern ved konsultasjoner hos helsepersonell fortsatt forekommer. PUs ledelse har svart at all maktmiddelbruk loggføres, men at det er vanskelig å hente ut statistikk på en enkel måte på grunn av begrensninger i politiets saksbehandlingssystem. Slike tekniske utfordringer mener Tilsynsrådet er svært uheldige. Begrensninger i mulighetene til å hente ut informasjon er også påpekt av PUs egen tilsynsgruppe under det interne tilsynet i oktober 2023.
Konklusjon
Tilsynsrådet anbefaler at de tekniske systemene utbedres slik at det er mulig å uthente statistikk. At politiet kan redegjøre for egen praksis ved å vise til statistikk, er viktig av notoritetshensyn og for at politiet effektivt kan besvare spørsmål fra tilsynsorganer. Behovet for utbedrede tekniske løsninger gjelder også andre områder (se punktet om kroppsvisitasjoner).
Ressurssituasjonen
PU har ved flere anledninger opplyst Tilsynsrådet om at de er presset på bemanning, men at de gjør så godt de kan med de ressursene de har tilgjengelig. Tilsynsrådet ser med alvor på at ressurssituasjonen gjør at Tilsynsrådets gjentatte kritikk på en rekke områder ikke lar seg utbedre. Når det er sagt, mener Tilsynsrådet at ressurssituasjonen alene ikke kan forklare enhver mangel på forbedring, sendrektighet og mangelfulle oppfølging. Tilsynsrådet vil også understreke at rådets oppgaver primært omhandler hvordan de internerte blir behandlet og hvordan deres rettigheter blir ivaretatt. Tilsynsrådets rolle er ikke å forstå hvorfor situasjonen er blitt som den har blitt, eller å lete etter forklaringer i ressurshensyn eller andre forhold. Selv om det kan finnes forklaringer eller formildende omstendigheter, er Tilsynsrådets oppgave å fremme nødvendig kritikk og påpeke behov for nødvendige endringer.
Konklusjon
Tilsynsrådet fastholder sine påpekninger og anbefalinger, og finner det nødvendig å presisere at manglende ressurser ikke er et forhold som legitimerer at nødvendige endringer ikke gjøres. Samtidig understrekes det at kritikken i høy grad er rettet til JD. Tilsynsrådet ber departementet og POD om å ta grep for å bedre ressurssituasjonen ved Trandum.
Manglende fremdrift i revisjon av utlendingsinternatforskriften
Ved mange anledninger har Justis- og beredskapsdepartementet skapt inntrykk av at det pågår et arbeid med revisjon av utlendingsinternatforskriften. På skriftlig spørsmål fra Stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland svarte Justis- og beredskapsministeren Emilie Enger Mehl 4. januar 2022 at «det er startet et arbeid for å revidere gjeldende forskrift om Politiets utlendingsinternat (utlendingsinternatforskriften).» Hun svarte at hun ser alvorlig på kritikken som er rettet mot internatdriften og at det ved forskriftsarbeidet vil bli sett hen til denne. Hun sa at departementet tok sikte på at ny forskrift kan settes i kraft i løpet av 2022. Også ved flere senere anledninger har departementet som svar på kritikk vist til forskriftsarbeidet.
Tilsynsrådet har lagt dette til grunn og forventet at det kommer på plass et regelverk som tydelig understreker de internertes rettigheter. Når høringsutkast til slik forskrift fortsatt ikke foreligger, kan det være grunn til å stille spørsmål ved om departementets opplysninger om forskriftsarbeidet stemmer. Uansett bidrar fraværet av revidert forskrift til at nødvendige justeringer til gjeldende praksis forsinkes.
Konklusjon
Tilsynsrådet ber om at Justis- og beredskapsdepartementet ferdigstiller utkast til ny forskrift som sendes ut på høring innen 1. februar 2025.
Overføring av ansvar til Kriminalomsorgen
Med grunnlag i kritikken fra Tilsynsrådet og andre instanser mot driften av utlendingsinternatet, ga Justis- og beredskapsdepartementet 24. august 2022 POD og KDI i oppdrag å utrede om ansvaret for driften bør overdras fra politiet til kriminalomsorgen. POD/KDI konkluderte med at ansvaret for Trandum bør flyttes fra politiet til kriminalomsorgen. Direktoratene la i sin anbefaling avgjørende vekt på hensynet til de internertes menneskerettigheter og at sikkerhetstiltak skal baseres på gode individuelle vurderinger som tilrettelegger for lavest mulig sikkerhetsnivå for den enkelte.
Som redegjort for i årsmeldingen av 2023 anbefalte Tilsynsrådet i møte med Justis- og beredskapsdepartementet at ansvaret for driften flyttes i samsvar med utredningen.
Justis- og beredskapsdepartementet ba i januar 2024 POD/KDI om en tilleggsutredning med nærmere vurdering av et mulig kvalitetsløft som kan skje ved en eventuell overføring av ansvaret. POD/KDI ble bedt om å utrede nødvending nivå på tjenester og innhold ved internatet i framtiden og økonomiske konsekvenser av dette. Frist ble først satt til 1. juli, som siden ble forlenget til 20. august 2024. Delutredningen ble ferdigstilt innen tilleggsfristen 20. august 2024.
Tilsynsrådet er kritisk til at departementet har avslått vår anmodning om innsyn i tilleggsutredningen. Avslaget er ikke forenlig med hensynet til transparens og hensynet til å fremme en åpen offentlig samtale om utviklingsarbeidet for Trandum, som også må påskyndes. Tilsynsrådet påklaget avslaget til Regjeringen 8. november 2024, men innsyn er fortsatt ikke gitt på tidspunktet for ferdigstillelsen av denne årsmeldingen.
Tilsynsrådet fastholder sine tidligere vurderinger av dette spørsmål. Det er grunn til å ta i betraktning begrunnelsen fra direktoratene som la avgjørende vekt på hensynet til de internertes menneskerettigheter samt at utredningen var godt faglig fundert. Videre gjengis følgende fra årsmeldingen for 2023:
«Driften av utlendingsinternatet i politiets ansvarsperiode på om lag 20 år har hatt vesentlige mangler. Rådet er enig i at kriminalomsorgen operativt sett, sannsynligvis har bedre forutsetninger enn politiet til å drifte utlendingsinternatet og implementere nødvendige praksisjusteringer.
Et annet moment i vurderingen til Tilsynsrådet om at det er fornuftig å overføre ansvaret til kriminalomsorgen, er at vi ikke kan se det finnes andre instanser i Norge som er bedre egnet til å ivareta interneringen på en god måte.
Selv om Tilsynsrådet ser at det er fornuftig å overføre ansvaret for utlendingsinternatet til kriminalomsorgen, vil rådet likevel fremheve enkelte aspekter og forutsetninger som må hensyntas ved en flytting av ansvaret:
- Det at ansvaret for interneringen driftes av politiet kan i en viss grad bidra til å stigmatisere de internerte som kriminelle. Det kan hevdes at risikoen for en slik stigmatisering er større om internatet driftes av kriminalomsorgen. Tilsynsrådet ber derfor om at man ved gjennomføringen foretar grep som kompenserer for dette. Tilsynsrådet foreslår at KDI gis et nytt navn som reflekterer den nye oppgaven, eksempelvis Direktoratet for kriminalomsorg og internering. Videre anbefaler rådet at det opprettes en egen avdeling i direktoratet som bærer et navn som reflekterer interneringsformålet og ikke straffegjennomføringsformålet. Det må også etableres systemer som sikrer at elementer av straffegjennomføringsformålet i kriminalomsorgen ikke smitter over på gjennomføringen av interneringen.
- Som angitt i utredningen må det antas at kriminalomsorgen blant annet har bedre forutsetninger for å operere med differensierte sikkerhetsnivåer. Tilsynsrådet forventer at flyttingen av ansvaret gjennomføres på en måte som faktisk sikrer at formålet om et mer avdempet og tilpasset kontrollregime oppfylles.
- I utredningen anbefaler direktoratene at departementet fatter en snarlig beslutning om oppfølgning av utredningen. Dette er Tilsynsrådet enig i, og vi ga uttrykk for dette i møte 30. oktober 2023 med politisk ledelse. Beslutning foreligger ikke på skrivende tidspunkt. Tilsynsrådet ber om at dette nå gis prioritet.»
Konklusjon
Det har nå gått ytterligere ett år uten at departementet har konkludert i saken til tross for at utredningsgruppen anbefalte en rask oppfølgning. Tilsynsrådet ber om at departementet prioriterer saken. Dersom anbefalingen fra utredningsgruppen ikke følges, må departementet ta andre tydelige grep som sikrer de internertes menneskerettigheter, hvilket var bærende for direktoratenes tilråding i 2023.
Forslag til erstatningsordning ved menneskerettsbrudd
Den 22. mars 2024 la departementet ut på høring en generell lovregulering av adgangen til å kreve erstatningsansvar for menneskerettskrenkelser. Tilsynsrådet har i høringssvar støttet at slik lovregulering etableres. Etter EMK artikkel 13 er det et krav at det foreligger en effektiv erstatningsordning som sikrer en effektiv reparasjon av mulige brudd. Dom fra Høyesterett 26. juni 2024 og EMDs dom i saken Haugen mot Norge 15. oktober 2024 underbygger at norske rettsmidler for å reparere menneskerettsbrudd har vært utilstrekkelige.
Påpekningene fra Tilsynsrådet og andre instanser om menneskerettsbrudd på Trandum, sammenholdt med manglende beslutningsevne hos utlendingsmyndighetene med hensyn til å forbedre situasjonen, aktualiserer spørsmålet om hvordan bruddene skal repareres. Brudd på EMK ble fastslått i Borgarting lagmannsretts dom av 30. oktober 2023, jf. ovenfor, men det vil være svært få som har anledning til å kjempe imot staten i flere instanser for å få gjennomslag for slike erstatningskrav, jf. at det vil påløpe høye sakskostnader.
Tilsynsrådet foreslår at det etableres en egen særskilt erstatningsordning for personer som har vært utsatt for menneskerettsbrudd på Trandum. Det vises særlig til at de internerte har få ressurser samt at de kan ha blitt tvangsreturnert til mottakerland når det er aktuelt å fremsette krav. Disse forhold innebærer at det bør etableres en ordning som sikrer at menneskene det gjelder på en enkel og effektiv måte kan fremme slike krav. Tilsynsrådet mener den særskilte situasjonen til de internerte og tvangsreturnerte menneskene gir grunn til å etablere en egen særskilt erstatningsordning for dem som har vært utsatt for menneskerettsbrudd på Trandum.
Konklusjon
Tilsynsrådet anbefaler at JD utreder en egen erstatningsordning for personer som har vært utsatt for menneskerettsbrudd på Trandum.
SUMMARY OF 2024 ANNUAL REPORT IN ENGLISH, ARABIC AND FRENCH
The Supervisory Board has repeatedly stated for several years that the prison-like practices at Trandum must cease. The Supervisory Board takes a serious view of the lack of necessary changes and expects the Ministry of Justice and Public Security (JD), the National Police Directorate (POD) and the National Police Immigration Service (NPIS) to prioritise improvements in the many issues that have been raised. It is necessary that the practices are corrected in order to avoid more people being subjected to human rights violations at the detention centre. The Supervisory Board recommends that a special compensation scheme be established to ensure that those who have been subjected to human rights violations at the detention centre can submit claims for this free of charge and in an effective manner.
In 2024, the Supervisory Board learnt that a delegation from the Ethiopian authorities had held interrogation-like meetings with detainees at Trandum. In correspondence with the Norwegian Police Immigration Service, the police have confirmed that detainees at the immigration detention centre are required to talk to foreign delegations without Norwegian police, interpreters or lawyers being present. Bringing the detainee into direct contact with their home country's authorities is a challenge to the protections against non-refoulment. The Supervisory Board is deeply concerned that the National Police Immigration Service and the National Police Directorate allow a practice that in reality also means that the detainees' legal protection is non-existent. The practice must be considered illegal, and it is requested that such meetings are not accepted in the future.
The current arrangement for health care has not been robust, nor fit for the purpose. We also take a serious view of the fact that the staffing situation has been inadequate. The Supervisory Board considers it positive that the Norwegian Parliament decided in May 2024 that the health care services at the immigration detention centre should be transferred to the public sector, which will come into force in January 2025. The Supervisory Board has called for psychological counselling to be included in the new scheme. We encourage you to work for this in the future, which may initially consist of a municipal psychologist being present at the detention centre a couple of times a week.
The National Police Directorate and the Directorate of the Norwegian Correctional Service have recommended that responsibility for Trandum should be transferred from the Police to the Correctional Service in order to safeguard the detainees' human rights. This has still not been followed up by the Ministry. If the Ministry chooses not to follow the Directorate's recommendation, other clear steps must be taken for the operation of the detention centre so that it is carried out in a way that is more dignified for the detainees.
The Supervisory Board maintains that the routine locking-down of detainees has no basis in Norwegian law and that the practice must cease. The fact that the routine confinement is not proportionate, is supported by the now legally binding judgment from Borgarting Court of Appeal of 30 October 2023. The Supervisory Board again requests that the Ministry of Justice, when revising the regulations, makes it clear that lockdowns are a restriction that is only permitted when it is necessary and proportionate following a specific assessment.
When it comes to body searches, the Supervisory Board has also emphasised over time that the use of body scanners will represent a milder intervention and at the same time be a satisfactory alternative to safeguarding the legitimate purposes that are claimed to lie behind the body searches. When the less invasive alternative is not used, the body searches carried out at the detention centre constitute ongoing human rights violations against the detainees. Body scanners must be procured immediately, and the practice of body searches must end.
Among other issues, the Supervisory Board believes, as it did last year, that access to the internet should be clarified as a right for detainees in the Immigration Detention Regulations. Access should be granted without a prior application process. The restriction on phone time should be lifted, and detainees should be given free access to use their own phone or a loan phone without a camera.
The activity centre should be available to detainees every day. Joint activities should be systematised and operationalised, and detainees should be offered various work tasks that can be remunerated.
When it comes to exclusion from the general population, the Supervisory Board also repeats recommendations from last year. It may be appropriate to work systematically with preventive measures to reduce the risk of exclusion from the general population, evaluate practice, review undesirable incidents and effective exclusions, and ensure good routines that safeguard detainees' participation in matters relating to exclusion from the general population.
The practice of depriving children of their liberty at Haraldvangen should be discontinued, which would be in line with international recommendations. The Supervisory Board again asks the Ministry to consider how a supervisory scheme for the police's decisions to place children at Haraldvangen can be put in place.
From 2023, the annual report will be translated into English, and the summary will also be translated into French and Arabic.
لقد كرَّر المجلس الإشرافي لسنوات عدة أن الممارسات الشبيهة بالسجن في Trandum يجب أن تتوقف. حيث يتخذ المجلس الإشرافي نظرة جادة تجاه الافتقار إلى التغييرات الضرورية ويتوقع من وزارة العدل والأمن العام (JD) ومديرية الشرطة الوطنية (POD) وخدمة الهجرة الوطنية (PU) أن يعطوا الأولوية لإجراء التحسينات في العديد من القضايا التي أُثِيرت. من الضروري أن يتم تصحيح الممارسات لتجنيب تعرُّض المزيد من الأشخاص لانتهاكات حقوق الإنسان في مركز الاحتجاز. ومن ثَم يوصي المجلس الإشرافي بإنشاء هيئة خاصة للتعويض لضمان أن يتمكن أولئك الذين تعرضوا لانتهاكات حقوق الإنسان في مركز الاحتجاز من تقديم مُطالبات للتعويض مجانًا وبطريقة فعالة.
في عام 2024، علم المجلس الإشرافي أن وفدًا من السلطات الإثيوبية عقد اجتماعات تشبه جلسات الاستجواب مع المحتجزين في Trandum. وعبر المراسلات مع دائرة الهجرة التابعة للشرطة النرويجية، أكدت الشرطة أن المحتجزين في مركز احتجاز المهاجرين مطالبون بالتحدث إلى وفود أجنبية دون حضور للشرطة النرويجية أو لمترجمين، أو لمحامين. إن إحضار المحتجز ليكون في اتصال مباشر مع سلطات بلده الأم يُشكِّل تحديًا للحماية ضد عدم الترحيل القسري. يشعر المجلس الإشرافي بقلق عميق من أن دائرة الهجرة التابعة للشرطة المحلية ومديرية الشرطة المحلية يسمحان بممارسة تعني في الواقع أيضًا أن الحماية القانونية للمحتجزين غير موجودة. يجب اعتبار هذه الممارسة غير قانونية، ونطالب بعدم قبول مثل هذه الاجتماعات في المستقبل.
إن التخطيط الحالي للرعاية الصحية لم يكن قويًا ولا مناسبًا للغرض. كما ننظر بجدية إلى حقيقة أن الوضع التوظيفي كان غير كافٍ. يعتقد المجلس الإشرافي أنه كان من الإيجابي أن يقرِّر البرلمان النرويجي في مايو 2024 نقل خدمات الرعاية الصحية في مركز احتجاز المهاجرين إلى القطاع العام، والذي سوف يدخل حيز التنفيذ في يناير 2025. وقد دعا المجلس الإشرافي إلى إدراج المشورة النفسية في المخطط الجديد. نشجعكم على العمل من أجل هذا في المستقبل، والذي قد يتكون في البداية من تواجد طبيب نفساني محلي في مركز الاحتجاز عدة مرات في الأسبوع.
وقد أوصت مديرية الشرطة المحلية ومديرية مصلحة السجون النرويجية للإصلاح بنقل المسؤولية عن Trandum من الشرطة إلى مصلحة السجون لحماية حقوق الإنسان الخاصة بالمحتجزين. ولم تتابع الوزارة هذا الأمر حتى الآن. وإذا اختارت الوزارة عدم اتباع توصية المديرية، فيجب اتخاذ خطوات واضحة أخرى لتشغيل مركز الاحتجاز بحيث يتم تشغيله بطريقة تكون أكثر كرامة للمحتجزين.
يؤكِّد المجلس الإشرافي على أن الحبس الروتيني للمحتجزين لا أساس له في القانون النرويجي وأن هذه الممارسة يجب أن تتوقف. وحقيقة أن الحبس الروتيني أمر غير مناسب، مدعومة بالحكم الملزِم قانونًا الآن من محكمة استئناف Borgarting بتاريخ 30 أكتوبر 2023. ومرة أخرى يطالب المجلس الإشرافي من وزارة العدل، عند مراجعة اللوائح، توضيح أن عمليات حظر التجوال هي تقييد مسموح به فقط عندما يكون ذلك ضروريًا ومتناسبًا بعد عمل تقييم محدد.
وعندما يتعلق الأمر بعمليات التفتيش الجسدي، فقد أكَّد المجلس الإشرافي أيضًا بمرور الوقت على أن استخدام أجهزة مسح الجسم سيمثل تدخلاً أخف قدر وفي ذات الوقت سيكون بديلاً مُرضيًا لحماية الأغراض المشروعة التي يُزعم أنها تقع وراء عمليات التفتيش الجسدي. وعندما لا يتم استخدام البديل الأقل تدخلاً، فإن عمليات التفتيش الجسدي التي تتم في مركز الاحتجاز سوف تشكل انتهاكات مستمرة لحقوق الإنسان ضد المحتجزين. لذلك يجب تأمين أجهزة مسح الجسم على الفور، ويجب وضع حد لممارسة عمليات التفتيش الجسدي.
من بين قضايا أخرى، يعتقد المجلس الإشرافي، كما فعل العام الماضي، أنه يجب توضيح أن الوصول إلى الإنترنت يُعدُّ حقًا للمحتجزين في لوائح احتجاز المهاجرين. ويجب منح هذا الوصول دون إجراء تقديم طلب مُسبق. يجب رفع القيود المفروضة على وقت الاتصال، ويجب منح المحتجزين حرية الوصول لاستخدام هواتفهم الخاصة أو هاتف مستعار بدون كاميرا.
يجب أن يكون مركز الأنشطة مُتاحًا للمحتجزين كل يوم. ويجب أن تعمل الأنشطة المشتركة طبقًا لنظام وأن تكون قابلة للتشغيل، ويجب توفير مهام عمل مختلفة للمحتجزين والتي يمكن تعويضهم عنها.
عندما يرتبط الأمر بالاستبعاد من عامة السكان، يكرِّر المجلس الإشرافي أيضًا التوصيات من العام الماضي. وقد يكون من المناسب العمل بشكل منهجي مع توفير التدابير الوقائية للحد من خطر الاستبعاد من عامة السكان، وتقييم الممارسة، ومراجعة الأحداث غير المرغوب فيها والاستبعادات الفعلية، وضمان الأعمال الروتينية الجيدة التي تحمي مشاركة المحتجزين في المسائل المتعلقة بالاستبعاد من عامة السكان.
يجب وقف ممارسة حرمان الأطفال من حريتهم في Haraldvangen، وهو ما يتفق مع التوصيات الدولية. يطلب المجلس الإشرافي مرة أخرى من الوزارة النظر في كيفية تنفيذ مخطَّط إشرافي لقرارات الشرطة بوضع الأطفال في Haraldvangen.
اعتبارًا من عام 2023، سيتم ترجمة التقرير السنوي إلى اللغة الإنجليزية، وسيتم كذلك ترجمة الملخص إلى اللغتين الفرنسية والعربية.
Le Conseil de surveillance répète depuis plusieurs années que les pratiques quasi carcérales employées à Trandum doivent cesser. Le Conseil de surveillance prend très au sérieux l’absence de changements nécessaires et attend du ministère de la Justice et de la Sécurité publique (JD), de la direction de la Police nationale (POD) et du service d'immigration de la Police nationale (PU) qu'ils visent en priorité l'amélioration des nombreuses questions qui ont été soulevées. Il faut que ces pratiques soient corrigées afin d'éviter que d'autres personnes ne soient victimes de violations des droits de l'homme au centre de détention. Le Conseil de surveillance recommande qu'un régime spécial d'indemnisation soit mis en place afin que les personnes ayant subi des violations des droits de l'homme au centre de détention puissent présenter des demandes d'indemnisation gratuitement et de manière efficace.
En 2024, le Conseil de surveillance a appris qu'une délégation des autorités éthiopiennes a tenu des réunions ressemblant à des interrogatoires avec des détenus à Trandum. Dans une correspondance avec le Service d'immigration de la police norvégienne, la police a confirmé que les détenus du centre de détention des immigrants sont tenus de parler aux délégations étrangères sans la présence de la police norvégienne, d'interprètes ou d'avocats. Le fait de mettre le détenu en contact direct avec les autorités de son pays d'origine constitue un défi pour les protections contre le non-refoulement. Le Conseil de surveillance est profondément préoccupé par le fait que le service d'immigration de la Police nationale et la direction de la Police nationale autorisent une pratique qui, en réalité, signifie également que la protection juridique des détenus est inexistante. Cette pratique doit être considérée comme illégale et il est demandé que de telles réunions ne soient plus acceptées à l'avenir.
Les dispositions actuelles en matière de soins de santé ne sont ni solides, ni adaptées à la finalité. Nous prenons également très au sérieux le manque de personnel. Le Conseil de surveillance juge positif le fait que le Parlement norvégien ait décidé en mai 2024 que les services de santé du centre de détention des immigrants soient confiés au secteur public, décision qui entrera en vigueur en janvier 2025. Le Conseil de surveillance a demandé d’inclure le soutien psychologique dans le nouveau régime. Nous vous encourageons à travailler dans ce sens à l'avenir. Ceci pourrait consister, dans un premier temps, en la présence d'un psychologue intervenant dans le centre de détention deux fois par semaine.
La direction de la Police nationale et la direction du Service correctionnel norvégien ont recommandé que la responsabilité de Trandum soit transférée de la Police au Service correctionnel afin de garantir le respect des droits de l'homme des détenus. Le Ministère n'a toujours pas donné suite à cette demande. Si le Ministère choisit de ne pas suivre cette recommandation, d'autres mesures concrètes doivent être prises vis-à-vis du fonctionnement du centre de détention pour une prise en charge plus digne des détenus.
Le Conseil de surveillance maintient que l’enfermement systématique des détenus n'a aucun fondement dans le droit norvégien et que cette pratique doit cesser. Le fait que la détention systématique est disproportionnée est confirmé par l'arrêt de la cour d'appel de Borgarting du 30 octobre 2023, qui est désormais juridiquement contraignant. Le Conseil de surveillance demande à nouveau au ministère de la Justice, lors de la révision de la réglementation, de préciser que l’enfermement est une restriction qui n'est autorisée que lorsqu'elle est nécessaire et proportionnée, à la suite d'une évaluation spécifique.
En ce qui concerne les fouilles corporelles, le Conseil de surveillance a également souligné qu’avec le temps, l'utilisation de scanners corporels adoucira l’intervention, tout en étant une alternative satisfaisante à l’appui des fins légitimes censées être à l'origine des fouilles corporelles. Lorsque l'alternative la moins invasive n'est pas utilisée, les fouilles corporelles effectuées au centre de détention constituent des violations permanentes des droits de l'homme à l'encontre des détenus. Des scanners corporels doivent être achetés immédiatement, et la pratique des fouilles corporelles doit cesser.
Le Conseil de surveillance estime notamment que l'accès à internet devrait être clairement considéré comme un droit pour les détenus dans les règlements relatifs à la détention des immigrants. L'accès devrait être accordé sans devoir en faire préalablement la demande. La restriction sur le temps d'appel téléphonique devrait être levée et les détenus devraient pouvoir utiliser librement leur propre téléphone ou un téléphone prêté sans appareil photo.
Le centre d'activités doit être accessible aux détenus tous les jours. Les activités communes devraient être systématisées et concrétisées, et les détenus devraient se voir proposer différentes tâches pouvant être rémunérées.
En ce qui concerne l'exclusion de la population générale, le Conseil de surveillance réitère également les recommandations de l'année dernière. Il peut être approprié de travailler systématiquement avec des mesures préventives pour réduire le risque d'exclusion de la population générale, d'évaluer les pratiques, d'examiner les incidents indésirables et les exclusions effectives, et de garantir les bonnes pratiques qui appuient la participation des détenus dans les questions relatives à l'exclusion de la population générale.
La pratique consistant à priver les enfants de leur liberté à Haraldvangen devrait être abandonnée, ce qui serait conforme aux recommandations internationales. À nouveau, le Conseil de surveillance demande au ministère d'envisager la mise en place d'un système de contrôle des décisions de placer des enfants à Haraldvangen prises par la Police.
À partir de 2023, le rapport annuel sera traduit en anglais, et le résumé sera également traduit en français et en arabe.