Personer som ikke kan ta hånd om interessene sine selv på grunn av en skade, sykdom eller funksjonsnedsetting kan få hjelp av en verge. En slik ordning, et vergemål, er frivillig og tilpasset ønskene og behovene til den som har verge. Det er statsforvalteren som oppnevner og følger opp vergene, og det er Sivilrettsforvaltningen som er sentral vergemålsmyndighet.

Generelt om vergemål

Beskrivelse

Vergemål er et frivillig hjelpetiltak for personer som på grunn av en skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke kan ivareta interessene sine selv. Personer som har verge beholder kontrollen over pengene og eiendelene sine, og vil selv kunne ta hånd om sine rettigheter så langt han eller hun klarer.

Noen trenger mye hjelp av vergen, mens andre bare vil trenge hjelp til helt avgrensede oppgaver. Vergemålet skal tilpasses hver enkelt persons behov og ønsker. Dette betyr at vergemålet ikke skal være mer omfattende enn behovet personen har for hjelp.

En verge har fullmakt til å representere personen innenfor det mandatet som er gitt. Det er likevel viktig å huske at personen selv kan bestemme og ta avgjørelser. Vergen skal ikke gjøre noe som personen motsetter seg, og skal alltid høre ham eller henne ved beslutninger av større betydning og når det ellers er naturlig. Vergen skal gi personen råd, veiledning og bistand når beslutninger skal tas.

Vergen kan gi hjelp og støtte til å oppfylle rettigheter og ivareta plikter, for eksempel ved å inngå avtaler, søke om velferdsytelser eller håndtere økonomi. Praktisk bistand, omsorg og pleie er ikke omfattet av vergemålet.

Hvem kan være verge?

For å bli verge må en person være egnet for det aktuelle vergeoppdraget. Det vil variere fra oppdrag til oppdrag hva dette innebærer. Noen ganger kan det være en nærstående, et familiemedlem, en venn eller kollega. I andre tilfeller kan det være behov for en profesjonell verge. 

Statsforvalteren legger vekt på at vergen er flink til å håndtere utfordringer, har kjennskap til regelverk og offentlige instanser, er flink til å formulere seg, har orden i egen økonomi og at hen liker å gjøre noe for andre. Statsforvalteren avgjør hvem de oppnevner som verge, og tar som regel valget i samråd med personen som skal ha verge.

For at en person skal bli oppnevnt som verge kreves det også at den kommende vergen:

  • samtykker til oppnevningen
  • ikke selv er under vergemål
  • har god vandel. Faste verger og verger som ikke er nærstående skal fremlegge politiattest

Statsforvalteren sørger for nødvendig opplæring og ser til at vergen utfører vervet på en forsvarlig måte.

Nærstående verge

Ektefelle eller samboer kan bli oppnevnt som verge dersom dette statsforvalteren vurderer at det er uproblematisk. Dersom personen som har behov for verge har barn med andre enn sin ektefelle/samboer (særkullsbarn), skal disse om mulig høres. Ektefelle eller samboer bør ikke oppnevnes som verge dersom noen av særkullsbarna er uenige i oppnevningen. Statsforvalteren kan også vurdere å oppnevne en utenforstående (fast) verge dersom det er uenighet i familien, og statsforvalteren anser dette å være til det beste for personen det opprettes vergemål for.

Hvordan få verge?

Hvis du selv har behov for verge, eller hvis du kjenner noen som har en sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse som gjør at de trenger hjelp til å ta vare på økonomien sin eller rettighetene sine, kan du melde fra til statsforvalteren i det fylket personen bor. Statsforvalteren vil kunne hente inn informasjon som er nødvendig for å vurdere om personen kan få opprettet vergemål for seg.

Hvis du kjenner noen som trenger verge kan det være fint å snakke med personen om dette. Vergemål er frivillig, noe som betyr at personen selv skal samtykke til opprettelsen og til hva vergemålet skal omfatte. Det finnes dessuten flere alternativer til vergemål.

Hvis du er i nær slekt med personen det gjelder kan du også begjære vergemål. Du blir da part i saken om å opprette vergemål. Dette betyr at du kan få se enkelte dokumenter i vergemålssaken, at du kan klage på enkelte typer vedtak, og at du har en viss rett til å bli varslet om utviklingen i saken. Du kan bruke eget skjema på skjemasiden vår for å begjære vergemål.

Verge for mindreårige

Alle mindreårige må ha verge fordi mindreårige som hovedregel ikke kan ivareta økonomien eller rettighetene sine selv. Vergemål for mindreårige gjelder hovedsakelig økonomiske forhold. Ivaretakelse av andre rettigheter følger vanligvis for reglene om foreldreansvar. 

Det er vanligvis foreldrene som er verger sammen. Hvis ingen av foreldrene kan ivareta interessene til den mindreårige skal statsforvalteren oppnevne ny eller midlertidig verge.

Hvis det er til den mindreåriges beste, kan tingretten bestemme at foreldrene skal fratas vergeoppdraget. Det må da oppnevnes en ny verge for den mindreårige.

Statsforvalteren skal også oppnevne verge for mindreårige som ikke har fungerende verge. Dette vil typisk være aktuelt for foreldreløse barn og mindreårige asylsøkere.

Det er statsforvalteren som avgjør hvem de skal oppnevne som verge. Den mindreårige skal imidlertid høres i henhold til alder og modenhet.

  • Medvirkning og selvbestemmelse

Barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem. Etter hvert som barnet blir eldre skal barnets syn tillegges mer vekt. Hvis barnet er uenig i en avgjørelse vergen har tatt, kan barnet be statsforvalteren avgjøre spørsmålet.

Vanligvis kan ikke barn selv bestemme over egne penger eller andre verdier. De kan heller ikke ivareta sine egne rettigheter. Vergen eller vergene gjør dette for de mindreårige. Det finnes likevel unntak. Mindreårige over 15 år kan selv inngå arbeidsavtale. Hvis statsforvalteren samtykker kan mindreårige over 15 år også drive næringsvirksomhet. Den mindreårige disponerer selv penger som er opptjent gjennom slikt arbeid eller næringsvirksomhet og over penger vergen har gitt den mindreårige tilgang til. Det samme gjelder penger som for eksempel lommepenger.

Mindreårige som har egen husholdning kan gjøre dagligdagse valg knyttet til økonomien og valg knyttet til oppfostring av egne barn.

Vergen kan frata den mindreårige rådigheten over slike midler dersom hensynet til den mindreårige tilsier det. Hvis den mindreårige er over 15 år, må vergen innhente samtykke fra statsforvalteren.

Fratakelse av rettslig handleevne

Retten kan beslutte å ta fra noen deres rettslige handleevne hvis deres økonomi eller personlige forhold kan bli vesentlig skadet fordi personen på grunn av en skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke kan ta hånd om sine interesser. Da vil deres rett til å bestemme over sin økonomi og deres rettigheter bli begrenset.

Reglene rundt dette er strenge. Retten kan ikke frata noen den rettslige handleevnen hvis skaden kan hindres på en mindre inngripende måte. 

Fratakelse av rettslig handleevne kan skje selv om personen det gjelder ikke ønsker det. Det er likevel mulig selv å be om å bli fratatt den rettslige handleevnen. Dette kan være aktuelt hvis man for eksempel lider av alvorlig spillavhengighet eller er redd for å bli utnyttet av andre.

Fratakelse av rettslig handleevne skal kun gjøres på de delene av personens liv hvor det er behov for å verne personens økonomi eller rettigheter. I tillegg til personen selv, kan vergen, nær familie eller statsforvalteren reise sak om fratakelse av rettslig handleevne. Dette skjer ved at en sender stevning til retten. Den som saken gjelder har rett til å få hjelp av advokat som staten betaler.

Selvbestemmelse

Et vergemål begrenser ikke personens rett til selv å bestemme over sine midler og sine rettigheter. Slike begrensninger skjer bare hvis retten har besluttet å frata personen hans eller hennes rettslige handleevne. 

Vergen kan gjøre ting på vegne av personen, men skal ikke gjøre ting personen motsetter seg.Vergen skal også høre synspunktene til vergehaveren før vergen tar avgjørelser av større betydning og der det ellers er naturlig.

Samtalemetodikk

Med den andre FOR ØYE er en formålsstyrt, prosessinndelt samtalemetodikk for å forstå den andres vilje og gjennom dette støtte personen i å ta gode beslutninger for eget liv.

Målet er å finne ut hva den andre vil og trenger. For å finne ut det må du ha et klart fokus og jobbe på en måte som sørger for at den andre føler seg trygg og mestrende hele veien. Du må tenke på hvordan du forholder deg til den andre under samtalen.

Alle verger kan gjennomføre et kurs i samtalemetodikk på elæringsplattformen inne på Mine vergemål. 

Med arbeidsheftet "Med den andre FOR ØYE" får du kunnskap som vil gi deg større trygghet, kompetanse og verktøy til bruk inn i samtalen med den andre. Trygge og kompetente verger er et mål for vergemålsforvaltningen.

Med den andre FOR ØYE - læringshefte, bokmål

Med den andre FOR AUGE - læringshefte, nynorsk

Nuppi VUHTIIVÁLDIN - læringshefte, nordsamisk

Seeingtheother_booklet.pdf

Negativ sosial kontroll

Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er et alvorlig samfunnsproblem, og forebygging og bekjempelse er høyt prioritert. Regjeringen har derfor utarbeidet «Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020)».

Et av tiltakene i planen handler om å øke kompetansen om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold hos vergemålsmyndigheter, verger og andre instanser.

Arbeidet er viktig for å sikre integriteten og retten til selvbestemmelse for de som har behov for verge. Disse kan være mer sårbare enn andre for å bli utsatt for denne typen vold og kontroll. Eksempel på negativ sosial kontroll kan være at aktører rundt en person som trenger vergemål holder tilbake informasjon om vergemål, fordi de selv ønsker kontroll over personen. Videre kan en person som har verge bli utsatt for vold eller kontroll fra personer rundt seg.

Det er viktig å være bevisst på at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ikke er knyttet til noen spesiell form for religion eller etnisitet. Dette forekommer både innenfor etnisk norske familier og familier med røtter i andre kulturer.

  • Hvem kan du kontakte?

Dersom du opplever eller mistenker at du eller andre blir utsatt for negativ sosial kontroll, er det flere muligheter for å få hjelp:

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll er et nasjonalt tverretatlig fagteam som bistår hjelpeapparatet i konkrete saker som dreier seg om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold.

Barnevernvakten er barnevernstjenestens akuttberedskap. Primæroppgavene er å bistå barn, unge og familier i akutte situasjoner. Barnevernvaktene skal først og fremst sikre at barn og ungdom har det trygt.

Helsetjenester som fastlege, helsestasjon og skolehelsetjeneste, psykisk helsehjelp i kommunen, psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, overgrepsmottak eller legevakt har en viktig rolle i å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep. Helsetjenestene skal ha kompetanse om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og skal kunne gi råd og hjelp eller henvise til aktuell hjelp og behandling for personer som er utsatt for dette.

Avslutte vergemålet

Den som har verge kan selv be statsforvalteren om å avslutte vergemålet. Siden vergemål er frivillig vil statsforvalteren da oppheve vergemålet. Andre grunner til å oppheve vergemålet kan være at personen ikke lenger trenger vergemålet fordi hen ikke trenger hjelp lenger eller fordi hen har funnet andre måter å få hjelp på. 

Også nære slektninger kan be om at vergemålet skal oppheves. Statsforvalteren kan selv bestemme at vergemålet opphører hvis vilkårene for vergemål ikke lenger er oppfylt.

Økonomi

Statsforvalterens samtykke til beslutninger av stor betydning

En verge kan gjøre handlinger på vegne av personen man er verge for, innenfor rammene av mandatet gitt av statsforvalteren. Dersom personen som har verge er i stand til det, skal han eller hun ha mulighet til å uttale seg før statsforvalteren eller vergen gjør handlinger av større betydning. Vergen kan ikke gjennomføre handlingene dersom den han eller hun er verge for motsetter seg disse, med mindre personen ikke er i stand til å forstå hva handlingen vil innebære

Følgende handlinger krever at i tillegg til samtykke fra personen, må også statsforvalteren samtykke:

Fast eiendom:

  • Kjøp og salg av fast eiendom eller rettighet som ligger til fast eiendom
  • Gjøre gjeldende eller gi avkall på odelsrett, eller annen rettighet i fast eiendom
  • Pantsettelse av fast eiendom, eller å gi noen en begrenset bruksrett eller rådighet over eiendommen til personen som ha vergemål, som for eksempel en veirett
  • Leie eller utleie av gårdsbruk med dyrket jord og bygninger, eller utleie av fast eiendom som bolig, samt oppsigelse av slike avtaler
  • Drift av fast eiendom
  • Begjære bruksendringstillatelse og deling med mer av fast eiendom

Gaver og arveforskudd:

  • Vergen kan gi gaver på vegne av den han eller hun er verge for så lenge gaven er innenfor vanlig skikk og bruk. Det vil si at gaven må være vanlig både for personen selv og ellers i samfunnet. Dersom gaven er utenfor vanlig skikk og bruk, må vergen innhente samtykke fra statsforvalteren. Dersom gaven er et større beløp må vergen også innhente samtykke fra statsforvalteren selv om det er innenfor personens vante skikk og bruk.
  • Vergen må innhente samtykke fra statsforvalteren før utdeling av arveforskudd til livsarvinger, vanligvis barn. Dette vil statsforvalteren vanligvis bare godkjenne dersom livsarvingen har et særlig behov, eller dersom det er dokumentert at et arveforskudd er i samsvar med ønsket til den som har verge. Vergen må også ha samtykke fra statsforvalteren for å gi avkall på gave eller arveforskudd på vegne av den han eller hun er verge for, med mindre gaven eller arven er av ubetydelig verdi.
  • En som har verge kan selv velge å dele ut arv uten at statsforvalteren trenger å involveres i avgjørelsen. Hvis han eller hun trenger hjelp fra vergen til å gi gaven eller arven må likevel vergen søke statsforvalteren om samtykke for å kunne gjøre utdelingen. 
  • Verge er inhabil til å dele ut arv og gave til seg selv. Det samme gjelder å dele ut til personer som er nært beslektet eller forbundet med vergen. Statsforvalteren vil da normalt oppnevne en midlertidig verge som vil ta stilling til søknaden og, hvis statsforvalteren samtykker, gjøre utdelingen.

Andre handlinger:

  • Tegne livsforsikring, livrente eller føderåd.
  • Bruk av penger som statsforvalteren forvalter, men som tilhører den som har verge.
  • Gi bort eller selge løsøre av større verdi, av usedvanlig verdi eller av spesiell interesse for personen som har verge eller hans eller hennes nærmeste familie.
  • Utlån av personens penger eller andre verdier når det lånes ut til vergen selv, eller til vergens nærstående.
  • Alle former for pantsettelse eller gjeldsstiftelse, med unntak av lån til utdanning fra Lånekassen.
  • Det er i utgangspunktet ikke tillatt for vergen å stille verdiene til den han eller hun er verge for som sikkerhet / kausjonist for andres gjeld. Statsforvalteren kan likevel samtykke til dette dersom det foreligger særlige grunner.

Du kan sende elektronisk søknad til statsforvalteren.

Forvaltning av verdier

De verdiene i et vergemål som statsforvalteren etter loven skal forvalte, plasseres som bankinnskudd på individuelle konti i bank.

Vergemålsmidler kan kun plasseres i godkjente banker, og vi har publisert produkttilbudene på egne sider. Valget av bank meldes inn til statsforvalteren på skjemaet "Valg av plassering av midler på kapitalkonto" som du finner i vår skjemaoversikt.

Alle banker skal tilby produkt 1 som en obligatorisk konto for vergemålsmidler. På de øvrige kontoalternativene er det ulike former for binding av innskuddene, og disse kontoene er valgfrie.

Dersom den enkelte bank av ulike grunner i perioder ikke kan ta imot innskudd på ett eller flere av sine produkter, vil dette fremgå av kommentarfeltene.

Rentene for de aktuelle produktene fastsetter bankene selv, etter egne kommersielle vurderinger.

Regelboken regulerer forholdet mellom bank, sentral vergemålsmyndighet (Sivilrettsforvaltningen) og lokal vergemålsmyndighet (statsforvalteren). Regelboken supplerer gjeldende lover og forskrifter for plassering av vergemålsmidler i bank.

Forvaltning av verdier for mindreårige

Det er den mindreårige sammen med vergen som skal bestemme hvordan den mindreåriges penger skal brukes. Pengene skal stå på en konto i navnet på den mindreårige, men vergen kan bruke kontoen til å betale utgiftene for den mindreårige. Vergen må søke til statsforvalteren dersom hen skal bruke mer enn det den mindreårige har i inntekt.

Hvis den mindreårige har mer penger enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G), skal disse pengene stå på en konto som disponeres av statsforvalteren.

Hvis den mindreårige eier andre eiendeler som hus eller annen fast eiendom, innbo og løsøre, skal vergen sikre disse. Eksempler på dette kan være at vergen hjelper til med å skaffe et lager for ting den mindreårige ikke bruker, eller at vergen sørger for at noen gjør nødvendig vedlikehold og ser til fast eiendom. Vergen skal i tillegg sørge for forsikring av eiendelene når det er nødvendig. Vergen rapporterer til statsforvalteren om hvilke eiendeler vergen passer på/forvalter og skal føre regnskap over inntekter og utgifter.

Godtgjøring


Vergene har vanligvis krav på godtgjøring for arbeidet som verge. Verger for nærstående, vil kun ha krav på godtgjøring i noen få tilfeller. I vurderingen av om en nærstående verge kan få godtgjøring, vil statsforvalteren legge vekt på oppdragets omfang og varighet. Som hovedregel får du godtgjøring etter faste årlige satser, og størrelsen på godtgjøringen avhenger av ditt mandat og om du er alminnelig eller fast verge.

Alminnelig verge

Fast verge

Personlige interesser

Økonomiske interesser

Begge

Personlige interesser

Økonomiske interesser

Begge

2 000

3 500

4 000

4 500

7 500

10 000

Unntaksvis kan du få innvilget timegodtgjøring. Du må da dokumentere at den faste årlige satsen ikke gir god nok dekning. Du må også dokumentere timeforbruket med detaljerte timelister. Timegodtgjøring kan for eksempel være aktuelt i oppstartsfasen av et vergemål, i oppdrag som har kort varighet eller lite omfang, og i oppdrag med omfattende bistandsbehov. Timesatsen er 400 kroner for faste verger og 200 kroner for alminnelige verger. Dersom du mener at du skal ha timegodtgjøring bør du ta kontakt med statsforvalteren før du utfører arbeidet.

Advokater som er oppnevnt i egenskap av å være advokat, og hvor oppdraget krever juridisk bistand, godtgjøres time for time etter offentlig salærsats. Offentlig salærsats er den fastsatte timeprisen som gjelder for offentlig oppnevnte advokater.

Du vil få godtgjøringen etter at arbeidet er utført, og du må sende søknad til statsforvalteren om godkjenning av kravet om godtgjøring. Hovedregelen er at den som har verge dekker godtgjøringen til vergen. Dersom personen har inntekt som tilsvarer det som regnes som minsteytelse [1] eller lavere, og formue under 50 000 kroner, dekker statsforvalteren godtgjøringen.

Utgiftsdekning

Du vil også ha krav på å få dekket nødvendige utgifter du har hatt i tilknytning til vergeoppdraget. Den faste satsen er satt til 1 000 kroner per år. Dersom du har utgifter som i vesentlig grad overstiger den faste satsen for utgiftsdekning, kan du sende en søknad til statsforvalteren om å få dekket disse.

Vergeregnskap

Vergen har som hovedregel regnskapsplikt for pengene hen disponerer i oppdraget som verge. Dette må vergen gjøre ved å sende inn et årlig vergeregnskap med vedlegg via Altinn. Dersom vergen er verge for flere personer, må hen sende inn ett vergeregnskap for hver person. Vergen skal ta vare på alle kvitteringer og bilag i tre år, selv om disse ikke skal sendes til statsforvalteren.

Trenger du hjelp til utfylling av vergeregnskapet, kan du se vår instruksjonsvideo for utfylling av vergeregnskap på Youtube.

Viktig å huske på ved innsendelse via Altinn:

  • Benytt din egen elektroniske ID ved innsendelse av vergeregnskapet og ikke ID til den du er verge for.
  • Send inn komplett vergeregnskap via Altinn når du har alle aktuelle dokumenter og vedlegg. Benytt korrekt kategori for vedleggene du legger ved. Dersom du legger alle vedlegg på samme kategori vil du kunne få purring på manglende innlevering.
  • Ved innsendelse via Altinn skal du ikke sende papirkopi i tillegg.
  • Legg ved årsoppgaver fra banken, aksjer, andeler og alle andre verdipapirer
  • Legg ved månedlige kontoutskrifter for alle kontoer du har disposisjonsrett for i vergeoppdraget.
    • Kontoutskriftene skal være i bankens eget format (ikke f.eks transaksjonsoversikt i nettbank eller Word-kopier)
    • Du må sende kontoutskrift for alle måneder selv om det ikke har vært bevegelser på kontoen i enkelte måneder
    • Du må gi utfyllende informasjon på alle kontantuttak og dersom en transaksjon ikke er selvforklarende (bruk punkt 5.11 i erklæringen eller legg ved forklaringen på et eget ark)
    • Husk at personens inntekter som den klare hovedregel skal innbetales til en konto som står i personens navn, og ikke til en konto som står på deg som verge, på bofellesskap, eller andre.

Erklæring

Skjemaet i Altinn kalles Fullstendighetserklæring. Alle punktene i erklæringen skal besvares, hvis ikke blir den ikke godkjent. Dersom du sender inn erklæringen på papir skal du påføre dato og din underskrift. Skjemaet kan ikke fylles ut før du har fått Skattemelding for 2022 for den du er verge for.

Rettssikkerhet

Tilsyn

Statsforvalteren skal føre tilsyn med hvordan vergene utfører vergeoppdrag. Statsforvalteren kan føre tilsyn både på bakgrunn av henvendelser fra pårørende eller andre som mener å ha informasjon, på bakgunn av medieoppslag, eller på bakgrunn av statsforvalterens egen risikovurdering. Statsforvalteren fører fast kontroll med vergeregnskapene. Statsforvalteren kan også kalle inn verger til årlige samtaler.

Det er av hensyn til rettsikkerhet, rettslikhet og forsvarlig praksis i vergemålsforvaltningen at statsforvalteren gjennomfører tilsyn. Statsforvalteren kan da forsikre seg om at vergen utfører sine plikter på en måte som er i tråd med lov, forskrift og vedtak.

Klagerett

Dersom du har verge, dersom du er verge, eller dersom du er pårørende til en som har verge, kan du klage på enkelte typer vedtak hos statsforvalteren.

Du kan i såfall fylle ut en klage på et vedtak i en vergemålssak, og sende dette til din statsforvalter. Statsforvalteren vil da behandle klagen og vurdere å gjøre om vedtaket. Dersom statsforvalteren ikke gjør om vedtaket, vil de sende klagen videre til Sivilrettsforvaltningen som er klageinstans og vil kunne overprøve vedtaket.

Lær mer om vergemål

E-læringskurs om vergemål

Alle verger skal gjennomføre et introduksjonskurs for nye verger som gir en grunnleggende innføring i en rekke av temaene som kan bli aktuelle i et vergemål. Kurset ligger på vergemålsordningens egen kursportal, hvor vergene logger inn via Mine vergemål.

På den samme kursportalen ligger også en rekke andre kurs som er relevant for verger. Noen av kursene handler om grunnleggende av for eksempel samtalemetodikk og negativ sosial kontroll, mens andre kurs handler om hvordan en løser mer spesifikke temaer som kapitalforvaltning eller hva som er vergens oppgaver i forbindelse med arveoppgjør.

Introduksjonskurset for nye verger er også mulig å prøve ut som gjestebruker for pårørende eller andre som har interesse for vergemål. Du logger i såfall inn via kurs.vergemal.no. Brukernavn er gjest og passord er vergemål1. (Idet introduksjonskurset er obligatorisk for nye verger, anbefaler vi den som er verge å ta kurset med sin egen bruker gjennom Mine vergemål, hvis ikke vil det ikke bli registrert at du har tatt kurset, og du vil måtte ta det på nytt.)

Arrangement

Her vil vi oppdatere informasjon i forbindelse med seminarer, kurs eller tilsvarende aktivitet. Det er for tiden ingen planlagte arrangement.

Stipend for mastergradsstudenter

Dersom du skal skrive masteroppgave om vergemål kan du søke om stipend fra Statens sivilrettsforvaltning.

  • Vi deler ut inntil to stipend i året på til sammen 30 000 kroner.
  • Søknadsfristen er 1. desember for vårsemesteret og 1. juni for høstsemestret.
  • Søknad, karakterutskrift og prosjektskisse sendes til post@sivilrett.no.

Vi gjør en helhetsvurdering av søknaden, der masteroppgavenes relevans for vergemålsfeltet vil bli tillagt stor vekt. Tildeling av stipend forutsetter at vi kan publisere masteroppgaven din på våre nettsider. Det kan også bli aktuelt at du presenterer masteroppgaven for eksempel på et seminar eller en faglunsj.

Temaer og problemstillinger vi mener er aktuelle:

  • Oppnevning av verge etter ulike særlover - Hvilke oppgaver og rettigheter har vergen?
  • Vergemålsloven § 94: Nærståendes representasjonsrett.
  • Vergens rettigheter og plikter etter vergemålsloven opp mot pårørendes rolle etter helselovgivningen.
  • Vergemål som tiltak for støtte til utøvelse av rettslig handleevne

Vi vil også vurdere søknader om andre vergemålsrettslige temaer enn de ovennevnte.

Ta kontakt med oss på post@sivilrett.no eller 22991325 om du har spørsmål i denne sammenhengen.

Les mer om Statens sivilrettsforvaltning på www.sivilrett.no.

Digitale tilganger

Vi jobber med nye digitale vergefullmakter som skal kunne brukes til digital identifisering, og gjøre det mulig for en verge å bruke digitale selvbetjeningsløsninger på vegne av personen hen er verge for.

I dagens papirfullmakter står det hvilke tjenesteområder vergen har fullmakt på. Hvert tjenesteområde som er angitt i fullmakten har et definert innhold og en definert avgrensning, noe som bestemmer hva slags tjenester vergen skal ha tilgang til på vegne av den andre personen.

Nyere papirfullmakter har en kode som gir tilgang til en nettjeneste som gir bekreftelse på at fullmakten er gyldig og gjeldende. Det står også informasjon om hvilken nettside en går inn på for å bekrefte gyldigheten av fullmakten, og hvordan den brukes.

Du kan se hva tjenesteområdene på vergefullmaktene innebærer på vår side om fullmaktstekst.

Årsmeldinger

Årsmelding vergemål 2021

Årsmelding vergemål 2020

Årsmelding vergemål 2019

Personvern

Hva er en personopplysning?

Personopplysninger er enhver opplysning som direkte eller indirekte kan kobles til en enkeltperson.

Eksempler på personopplysninger er navn, fødselsnummer, e-post- og boligadresse. Også opplysninger om kjønn og alder kan i noen tilfeller være personopplysninger. Grunnen til dette er at slik informasjon indirekte kan identifisere noen.

Personopplysninger deles inn i «særlige kategorier» personopplysninger og ordinære personopplysninger. Særlige kategorier personopplysninger er for eksempel informasjon om helse og religiøs tilknytning. Slike opplysninger krever et spesielt vern, og behandlingen av slik informasjon er derfor underlagt strengere regler. Navn og adresse er typiske eksempler på personopplysninger som er ordinære. Opplysningene skal likevel oppbevares og behandles på en trygg måte. Med behandling menes for eksempel innsamling, lagring og utgivelse av personopplysninger. Du kan lese mer om behandling av personopplysninger på Datatilsynets nettsider.

Hva er personvern?

Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Når man leverer fra seg personopplysninger til for eksempel offentlig myndighet eller en virksomhet, har man rett til at disse opplysningene blir behandlet i tråd med regelverket.

Hva er GDPR?

GDPR står for General Data Protection Regulation og er EUs regelverk på personvernområdet. GDPR blir også kalt personvernforordningen. Forordningen ble vedtatt i EU i april 2016, og ble gjeldende rett i EUs medlemsland fra 25. mai 2018. Målet med forordningen er å sikre vern av personopplysninger, harmoniserte regler i EU og EØS og fri utveksling av personopplysninger mellom EU og EØS-landene.

Den nye personopplysningsloven trådte i kraft i Norge 20. juli 2018, og gjelder både private og offentlige aktører. I tillegg til å gjennomføre personvernforordningen i norsk rett gir loven en rekke bestemmelser som supplerer reglene i forordningen.

Personvernforordningen stiller krav til de som behandler personopplysninger, slik at opplysningene for eksempel behandles korrekt og ikke kommer på avveie. Med «behandler personopplysninger», mener vi manuelle eller automatiske operasjoner, som for eksempel innsamling, registrering, organisering, strukturering, lagring, tilpasning, endring, utlevering og sletting av personopplysninger.

Hvordan påvirker GDPR vergemålsfeltet?

Gjennom GDPR er personvern likt regulert over hele EU/EØS. I tillegg til regler om hvordan personopplysninger skal behandles, gir forordningen rettigheter til dem personopplysningen gjelder. For eksempel har den registrerte personen rett til å få vite hvilke opplysninger som er registrert om han/henne (rett til innsyn), hvordan de behandles (rett til informasjon), rett til å få feilregistreringer rettet (rett til retting) og så videre.

I noen sammenhenger kan du også ha rett til å få slettet opplysninger. Retten til sletting er likevel begrenset i offentlig forvaltning, fordi vi er forpliktet til å arkivere en rekke opplysninger etter arkivloven. I noen sammenhenger har du også rett til «dataportabilitet». Dette betyr at du for eksempel kan be om å få utlevert opplysninger om deg selv, og gjenbruke disse på tvers av ulike systemer og tjenester. Videre kan du i noen sammenhenger ha rett til å protestere på at personopplysningene dine brukes eller behandles.

Du kan lese mer om GDPR og hvilke rettigheter du har på Datatilsynets nettsider. Dersom du lurer på hvordan Statens sivilrettsforvaltning behandler personopplysningene dine, kan du lese om dette på våre nettsider www.sivilrett.no.

Virksomhetsvilkåret – hva innebærer det?

Reglene i personvernforordningen gjelder blant annet for virksomheter. Om en verge kan sies å drive en virksomhet må vurderes i hvert enkelt tilfelle. For å avgjøre dette, kan det være relevant å se på hvor mange oppdrag vergen har, vergegodtgjøringens størrelse, og om oppdragene er langvarige. Videre er det relevant for vurderingen om vergen er registrert i Brønnøysundregisteret og om han eller hun jobber som verge på heltid eller deltid.

Statens sivilrettsforvaltning er av den oppfatning at de faste vergene, som har mange vergeoppdrag og for eksempel er registrert i Brønnøysundregisteret, regnes som virksomheter i personvernforordningen.

Dersom du er fast verge, og etter en nærmere vurdering mener du driver en virksomhet, har du selv ansvaret for å sette deg inn i personvernregelverket. Datatilsynets nettsider gir gode retningslinjer og råd for hvordan du kan gå frem. Uansett om vergeoppdraget ditt regnes som virksomhet eller ikke når det gjelder GDPR, skal du du følge personvernprinsippene.Vi har derfor laget en kort artikkel om personvern med en oversikt over noe av det du må kjenne til og vurdere når du behandler personopplysninger som verge.