Årsrapport 2022

Siv Hallgren
direktør

Justis- og beredskapsdepartementet har fastsatt seks overordnede sektormål for justis- og beredskapssektoren. SRF skal særlig bidra til å nå sektormålet "Rettsikkerhet".'

Departementet har i samarbeid med SRF fastsatt virksomhetsspesifikke mål og styringsparametere:

Nøkkeltall/volumtall

Alternativer til vergemål

Utviklingen i antall vergemål er relativt stabil samtidig som bruken av fremtidsfullmakter øker. SRF og statsforvalterne har arbeidet med å informere om og fremme bruken av privatrettslige alternativer til vergemål som fremtidsfullmakter, legalfullmakter og private fullmakter. Statsforvalteren stadfester ikrafttredelsen av stadig flere fremtidsfullmakter. I 2022 ble 56 prosent flere ikrafttredelser av fremtidsfullmakter stadfestet sammenlignet med året før. SRFs og statsforvalternes informasjons- og veiledningstiltak om alternativer til vergemål har hatt ønsket effekt.

Av begjæringene om vergemål som statsforvalterne mottok i 2022 endte om lag 30 prosent med at det ikke ble opprettet vergemål. Hvor mange søknader som ender med at vergemål blir opprettet varierer mellom statsforvalterne. Flere statsforvaltere rapporterer om at de bruker tid på å informere om alternativer til vergemål, også etter at de har mottatt en begjæring.

Statsforvalterne har god tilgang på verger

Statsforvalteren oppnevner i hovedsak verger blant personens nærstående. Nærstående mottar ikke godtgjøring, men ønsker typisk å være verge fordi de vil hjelpe og støtte et familiemedlem. Av totalt 27 000 verger med oppdrag for voksne er det i dag om lag 1 000 faste verger. De faste vergene har mellom 5 og 140 oppdrag hver. I tillegg er det noen faste verger som i hovedsak tar oppdrag som verge for mindreårige. Disse oppdragene er ofte av kortere varighet og mindre arbeidskrevende.

Statsforvalterne rapporterer at tilgangen på faste verger dekker behovet de har per nå. Flere statsforvaltere oppgir at det er flere som ønsker å bli faste verger enn det de har behov for. Det er også faste verger som ønsker seg flere oppdrag.

Utvikling i vergemålsmidler på kapitalkonto

Når statsforvalteren oppretter et vergemål, skal vergehaverens økonomiske midler som hovedregel omgjøres til kontante midler og plasseres som innskudd i bank. Vergehaverens midler fordeles på tre kontotyper.

Statsforvalteren forvalter i dag om lag 23 milliarder kroner, fordelt på ca. 34 000 kapitalkontoer i om lag 50 banker.

Virksomhetsmål 1 - Vergehaverne får ivaretatt sine interesser

For å sikre vergehavernes selvbestemmelse og rettssikkerhet, har SRF i 2022 arbeidet med tiltak rettet mot både statsforvalterne og vergene. Statsforvalternes årsrapporter viser at de gjennomgående arbeider for å sikre vergehavernes selvbestemmelse.

SRFs viktigste tiltak for mer individtilpassede vergemål for å ivareta vergehavers interesser har vært prosjektet FUFINN (Fullmaktsløsning for innbyggerne). I løpet av 2022 har over 90 prosent av voksne med verge fått mer individtilpassede vergemål. Flere statsforvaltere rapporterer om at digitaliseringen av vergefullmaktene har gjort det lettere å tilpasse vergemålene og vergemandatene til vergehavers behov.

Et annet tiltak har vært å introdusere samtalemetodikken «Med den andre for øye» [1] som et verktøy også for vergene. Vergene kan bruke samtalemetodikken til å kartlegge hva personen ønsker og vil.

SRF har også ført tilsyn med hvordan statsforvalterne ivaretar vergehavernes rett til selvbestemmelse ved oppnevning av verge. Se nærmere omtale i tekst under.

Andelen gjennomførte samtaler varierer

Samtale med personen som trenger vergemål er en viktig del av statsforvalterens saksbehandling før de oppretter vergemål. Samtalen skal bidra til å sikre frivillighet og individtilpasning. Statsforvalterne rapporterer at de har fokus på å gjennomføre samtaler før de oppretter vergemål, både for å få og gi informasjon og for å sikre frivillighet.

Som det fremgår av tabellen under er det fortsatt store variasjoner mellom statsforvalterne i andelen gjennomførte samtaler. Noen statsforvaltere gjennomfører samtaler i langt flere saker enn andre. Det tilsier at det er mulig å snakke med flere personer enn det enkelte statsforvalterne gjør. SRF vurderer at andelen gjennomførte samtaler er for lav hos flere av statsforvalterne. De statsforvalterne som gjennomfører flest samtaler oppgir at samtalen har en egenverdi og statsforvalterne får nyttig informasjon til saksbehandlingen. Som hovedårsak til at de ikke gjennomførte samtaler oppga statsforvalterne at det var umulig eller formålsløst. 

Samtaler har vært tema i både tilsyn og dialogmøter med statsforvalterne i 2022. I tildelingsbrevet for 2023 har SRF satt som resultatmål for fem statsforvaltere at andelen samtaler skal økes.

SRF's tilsyn med statsforvalterens praksis ved oppnevning av verge

I 2022 avsluttet SRF tilsyn med fem statsforvalteres praksis i saker om oppnevning av verge. Det overordnede inntrykket er at statsforvalterne i de fleste tilfeller ivaretar vergehaverens rett til selvbestemmelse. Samtlige statsforvaltere gjør en vurdering av vergens egnethet og forsøker å finne en verge blant personens nærstående.

Enkelte statsforvaltere fikk som anbefaling å gjennomføre samtale med personen om valg av verge, hvis det er mulig. Det skal innhentes skriftlig samtykke om valg av verge, hvis personen forstår hva samtykket innebærer.

Trygg økonomiforvaltning

Ekstern revisor, EY, gjennomgår statsforvalternes kontroll av vergeregnskapene. Revisors kontroll i 2022 resulterte i en positiv konklusjon i hovedrapporten. Revisor avdekket ingen vesentlige feil eller mangler ved statsforvalterens internkontroll eller ved kontroll av vergeregnskapene.

Basert på revisors rapport evaluerer SRF funn, avvik og gjennomføringen av kontrollen og deler funnene med statsforvalterne. Formålet er å bruke erfaringene for å forbedre Statsforvalterens kontroll med verger. Kvaliteten har utviklet seg positivt de siste årene. I 2021 var det tre statsforvaltere som ikke fullførte kontrollen av vergeregnskapene innen fristen. SRF har fulgt opp dette i 2022, blant annet var vergeregnskapskontroller tema på fagsamlingen i mai. I 2022 fullførte alle statsforvalterne kontrollen innen fristen.

Ekstern revisor gjennomfører også kontroll av statsforvalterens forvaltning av vergehavernes kapitalkontoer. Revisor kontrollerer at disposisjonsrettigheter er oppdatert og i tråd med kravene. I tillegg undersøker revisor et tilfeldig utvalg av utbetalingsbilag, blant annet for å se om transaksjoner har rett mottaker og for å spore og kontrollere underlagsdokumentasjon. I 2022 avdekket revisor ingen feil eller mangler ved disse kontrollene.

Kompetente verger

Styringsparameter 1: Andel nye verger som gjennomfører grunnleggende e-opplæring

Vergene skal gi nødvendig beslutningsstøtte og utøve vergeoppdraget i tråd med personens ønsker. Verger skal ha tilstrekkelig kompetanse til å ivareta vergehavers interesser og utføre vergeoppdraget i tråd med regelverket. Statsforvalteren skal sørge for at vergene får den opplæringen de trenger for å utføre oppdraget på en forsvarlig måte.

For å sikre lik opplæring og styrke vergenes kompetanse har SRF videreutviklet e-læringsplattformen med flere kurs. Kursene kan gjennomføres når og hvor vergene selv måtte ønske. Dette gir fleksibilitet for vergene og effektiviserer statsforvalternes opplæringsarbeid. SRF vurderer at e-læringsplattformen er godt egnet til å heve vergenes kompetanse. 

I tildelingsbrevet til statsforvalterne for 2022 og i veilederen om statsforvalterens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt ga SRF føringer om at nye verger normalt skal gjennomføre det grunnleggende introduksjonskurset. Det har vært en positiv utvikling i antall verger som gjennomfører kurset. Det har gått fra om lag 400 verger i 2021 til omkring 1400 verger i 2022.  Til sammenligning oppnevnte statsforvalteren i overkant av 3000 nye verger i 2022. 

Det er variasjoner mellom statsforvalterne i hvor mange nye verger som gjennomfører introduksjonskurset og hos enkelte statsforvalteren er andelen for lav. Statsforvalterne har mindre kontakt med de alminnelige vergene og dermed mindre kunnskap om deres kompetanse. Det er særlig viktig at statsforvalteren sørger for at disse gjennomfører grunnleggende opplæring. SRF følger opp manglende måloppnåelse i styringsdialogen med statsforvalterne.

I tillegg til introduksjonskurset inneholder e-læringsplattformen nå ni kurs. I 2022 har SRF i samarbeid med statsforvalterne utviklet nye kurs og seks av disse ble publisert i løpet av året. Temaene for kursene er

• negativ sosial kontroll
• samtalemetodikk og beslutningsstøtte
• praktiske tips
• vergegodtgjøring
• arv og skifte
• vergens rolle i møte med helse- og omsorgstjenesten

I 2022 gjennomførte om lag 2000 verger omkring 4000 e-læringskurs. I 2021 var det 860 gjennomførte kurs.

SRF skal i 2023 styrke samarbeidet med statsforvalterne om utforming og videreutvikling av opplæringsprogram og e-læringskurs. Målet er at statsforvalterne skal samarbeide om å tilby vergene lik og god opplæring, uavhengig av bosted, og få flere verger til å ta i bruk e-læringsplattformen.

Styringsparameter 2: Tilsynet med vergene skal videreutvikles

Statsforvalterens tilsyn med verger er viktig for å kontrollere om vergene ivaretar vergehavers interesser og utfører oppdraget i tråd med lov, forskrift og vedtak.

Det er store forskjeller hos statsforvalterne i antallet registrerte tilsyn [1]. SRF har foreløpig ikke god nok informasjon om statistikken til å gjøre en vurdering av bakgrunnen for forskjellene. I tilsynsveilederen til statsforvalterne er det gitt føringer om at alle henvendelser som kan gi statsforvalterne grunn til å føre tilsyn med en verge skal registreres, selv om en umiddelbar vurdering tilsier at henvendelsen ikke vil bli fulgt opp gjennom nærmere undersøkelser. SRF fører tilsyn med fem statsforvalteres oppfølging av bekymringsmeldinger og vil arbeide videre med tilsynet våren 2023.

SRF har tatt opp med statsforvalterne at det er store forskjeller i antallet registrerte tilsyn og bedt enkelte embeter redegjøre nærmere for når de registrerer tilsyn. Noen statsforvaltere rapporterer at de ikke registrerer alle henvendelser som kan gi dem grunn til å føre tilsyn med en verge. Dette vil de jobbe med fremover. For å få mer kvalitativ informasjon om statsforvalternes tilsyn har SRF i tildelingsbrevet for 2023 gitt føringer om at statsforvalterne i årsrapporten skal redegjøre for risikovurderinger, funn og oppfølgingstiltak i tilsyn.

SRF har iverksatt flere tiltak for å utvikle systemet for tilsyn med verger og involvert statsforvalterne i arbeidet på samlinger. SRF har revidert veilederen om statsforvalterens tilsyn med verger. Den fokuserer særlig på statsforvalterens risikoarbeid og metode for gjennomføring av nærmere undersøkelser. I 2022 justerte SRF tilsynsoppdraget til statsforvalterne og malene. Tiltakene skal bidra til god og likere praksis. Det er behov for å arbeide videre med å få statsforvalterne til å ta i bruk systemet slik at tilsynspraksis blir mer lik. SRF skal i 2023 samarbeide med statsforvalterne om å forbedre tilsynet med verger gjennom systematiske risikovurderinger.

Fra og med 2019 har SRF gitt statsforvalterne i oppdrag å føre tilsyn med faste verger med flere oppdrag. Innen utgangen av 2022 skulle statsforvalteren føre tilsyn med alle faste verger. Alle statsforvaltere har ennå ikke sluttført tilsynet. SRF vil følge opp dette når tilsynsrapporteringen fra samtlige statsforvaltere foreligger. SRF erfarer at mange verger har nytte av utfyllende tilbakemelding og veiledning.

Statsforvalternes årsrapporter viser at de jobber med å systematisere tilsynsarbeidet. Hovedårsaken til at verger blir fratatt oppdraget er feil i økonomiforvaltningen. Typiske funn statsforvalterne avdekker i tilsyn er at vergen ikke leverer vergeregnskap, ikke forvalter vergehavers økonomi i tråd med regelverket, ikke søker om statsforvalterens godkjenning til disposisjoner og/eller at kommunikasjon mellom verge og vergehaver ikke fungerer.

Styringsparameter 3: Utvikling i klagesaker

Klagesaksbehandling er viktig for rettssikkerheten. Statistikk og erfaringer fra klagesakene kan si noe om hvordan rettssikkerheten og rettslikheten er ivaretatt på vergemålsområdet.

I 2022 mottok SRF 27 prosent færre klagesaker sammenlignet med året før. De fleste klagene gjaldt godtgjøring til verge. Andelen saker der SRF ga klager medhold gikk ned og utgjorde om lag 19 prosent [1] i 2022. Nedgangen i antall klagesaker og andelen omgjorte vedtak kan tilsi at statsforvalternes saksbehandling har fått enda bedre kvalitet. En årsak kan være at ny organisering av statsforvalterne har bidratt til større og sterkere fagmiljøer. SRF har også gjennom veiledere, saksbehandling og fagmøter med statsforvalterne arbeidet for bedre og mer ensartet praksis.

Likevel er det funn i klagesaksbehandlingen som SRF vil følge opp. Enkelte statsforvaltere har en betydelig høyere andel omgjorte vedtak enn andre. Det har også vært en økning i antallet klagesaker om avslag på krav om innsyn. I flere av disse sakene fikk klageren medhold.

Andelen saker om opprettelse av vergemål har gått noe ned. SRF har registrert en økning i saker der det foreligger en fremtidsfullmakt. Vurderingstemaet har blant annet vært om fremtidsfullmakten dekker personens behov for bistand og om det er behov for vergemål. I mange av sakene er det pårørende som klager på avslaget på begjæringen om vergemål. SRF ga som regel ikke klager medhold i disse sakene.

Virksomhetsmål 2 En effektiv og velfungerende vergemålsordning

SRF har som mål å levere mer brukervennlige og effektive tjenester gjennom økt digitalisering. Brukerne våre skal ha samme rettssikkerhet og samme tilgang til tjenester, uavhengig hvor i landet de bor. FUFINN og DIVE (digitalt vergeregnskap) er digitaliseringsprosjekter som har stor betydning for rettssikkerheten og en effektiv vergemålsforvaltning.

Statsforvalterne skal sikre forsvarlig saksbehandling og riktige avgjørelser til rett tid. SRF satte i 2022 resultatmål for statsforvalterens behandling av visse sakstyper. Måloppnåelsen på de prioriterte sakstypene er i hovedsak god.

På bakgrunn av risikovurderinger har SRF endret målkravene i tildelingsbrevet til statsforvalterne for 2023. Det er satt egne resultatmål for statsforvaltere med lav måloppnåelse. SRF har prioritert krav til behandlingstiden i saker som gjelder opprettelse av vergemål for voksne. Bakgrunnen for dette er at flere statsforvaltere bruker lang tid på disse sakene. Det medfører en risiko for at personer må vente lenge på nødvendig hjelp og støtte.

SRF's tilsyn med statsforvalternes praksis ved stadfestelse av fremtidsfullmakter

Høsten 2021 åpnet SRF tilsyn med fem statsforvaltere fordi det var store variasjoner i behandlingstiden i saker om stadfesting av ikrafttredelse av fremtidsfullmakter. Flere statsforvaltere nådde ikke målkravet om å behandle 80 prosent av sakene innen 30 dager. Da SRF ferdigstilte tilsynet i 2022, nådde alle - bortsett fra én statsforvalter – målkravet.

Gjennomgangen av saker og rutiner viste at enkelte statsforvaltere hadde en lavere terskel for å gjøre nærmere undersøkelser av fullmaktens gyldighet enn det regelverket la opp til. Denne praksisen forlenget saksbehandlingstiden. Enkelte statsforvaltere innhentet også helseopplysninger uten hjemmel. SRF anbefalte aktuelle statsforvaltere å endre praksis.

Tilsynet viste at det var behov for å oppdatere veilederen om stadfestelse og registrering av fremtidsfullmakters ikrafttredelse. SRF publiserte den oppdaterte veilederen i november 2022.

3.2 Voldsoffererstatning

Voldsoffererstatning er en statlig erstatningsordning hvor staten yter erstatning til personer som har blitt utsatt for vold og overgrep, og som ikke har fått dekket tapet sitt av den ansvarlige skadevolder, eller gjennom andre ordninger. Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) behandler søknader om voldsoffererstatning i første instans. SRF er etatsstyrer for KFV og har faglig instruksjonsmyndighet overfor KFV. SRF er i tillegg sekretariat for Erstatningsnemnda for voldsofre (nemnda) og behandler klagesaker etter delegert myndighet fra nemnda.

Fra 1. januar 2023 trådte ny lov om voldserstatning [1] i kraft. Etter den nye loven er SRF klageorgan for klagesakene både etter ny og gammel lov. SRF har nedlagt et betydelig arbeid med å forberede overgangen til ny lov. Arbeidet har blant annet bestått i forberedelser til avvikling av nemnda og arbeid med ny forskrift. Videre har SRF fått i oppdrag å legge til rette for digitale løsninger som skal sikre en effektiv elektronisk samhandling i voldserstatningskjeden - se nærmere omtale om dette arbeidet under punktet oppdrag 1.

Virksomhetsmål 3: Personer som søker voldsoffererstatning skal oppleve rettsikkerhet

De som søker om voldsoffererstatning, skal få riktige avgjørelser med god kvalitet basert på en forsvarlig og forutsigbar saksbehandling. For å ivareta rettsikkerheten til søkere legger SRF vekt på materielt riktige avgjørelser, at saken behandles innen rimelig tid og at like saker behandles likt.

Høsten 2022 startet SRF et prosjekt hvor de mer komplekse og omfattende klagesakene som gjelder utmåling av erstatning etter voldsskade vurderes og håndteres av et eget team. Blant disse sakene har SRF prioritert alvorlige voldshendelser med store skadefølger. I om lag 50 prosent av disse sakene førte klagen helt eller delvis frem og resulterte i økt erstatning. Halvparten av klagene som førte frem gjaldt erstatning etter drap. Årsaken til omgjøringene er dels at SRF har mottatt avgjørende opplysninger i klagerunden, og dels at det har vært behov for å justere den konkrete erstatningen i tråd med den senere utviklingen i rettspraksis.

Effekten av dette arbeidet forventes å bli en mer tydelig, effektiv og helhetlig praksis, og kompetanseutvikling i organisasjonen.

SRF har i 2022 også hatt et eget team for behandling av klager på regressvedtak, med økt effektivitet og likebehandling som mål. Fra prosjektet startet i februar 2022 avgjorde nemnda og SRF 82 slike klagesaker, mot 68 i hele 2021. Klagene har blitt behandlet forløpende etter mottak og saksbehandlingstiden på disse sakene er klart redusert. Regress ettergis sjeldent. Når klagen fører frem skyldes det oftest at kravet mot oppgitt skadevolder har vært satt frem for sent og derfor er foreldet.

Prosjektene vil bli videreført i 2023.

Høyesteretts dom av 13. mai 2022 (HR-2022-980-A) har hatt betydning for rettspraksis når det gjelder utmåling av oppreisning. Høyesterett økte oppreisningsnivået for voldtekt fra kr 150 000 til 2G. Dommen har medført en økning i tilkjent oppreisningserstatning også i saker som gjelder voldtekt til samleie og seksuelle overgrep mot barn som er til behandling av voldsoffererstatningsmyndighetene. Dommen kan også få betydning for oppreisningsnivåene til etterlatte etter drap og i familievoldssaker, da flere domstoler ved sine vurderinger ser hen til HR-2022-980-A.

Styringsparameter 6: Utvikling i klagesaksbehandlingen - SRF

SRF og nemnda har omgjort flere klagesaker i 2022 enn i 2021, se tabell 3.5. Medholdsprosenten lå i 2. tertial 2022 på 13,3 prosent og økte til 16,6 prosent ved årsskiftet. Økningen skyldes mest sannsynlig SRFs tiltak knyttet til de mer komplekse utmålingssakene og tilhørende andel omgjøringer. Medholdprosenten i 2022 indikerer at vedtakene fra KFV i det vesentlige er i tråd med praksis og av tilfredsstillende kvalitet. SRF vil følge med på utviklingen i KFVs utmålingspraksis i de komplekse sakene fremover.

SRF har i 2022 totalt sett mottatt om lag 6 prosent færre klager på KFVs vedtak enn i 2021. Nedgangen ses i sammenheng med at KFV har avviklet færre saker i 2022 enn i 2021.

SRF har behandlet færre klagesaker i 2022, enn de to foregående årene. Dette har resultert i økte restanser og noe lengre saksbehandlingstid på de sakene som SRF kan behandle delegert. Nemnda og SRF har i tillegg behandlet klager på regressvedtak, dekning av advokatutgifter og begjæringer om ny behandling av tidligere avgjorte klagesaker (omgjøringssaker).

En årsak til lavere saksavvikling og økt saksbehandlingstid i SRF er at det har vært en prioritert oppgave å forberede ny voldserstatningslov, samt å avvikle flere komplekse saker som det tar lengre tid å behandle. I tillegg har forberedelser til avviklingen av nemnda medført endringer i sekretariatets arbeid, særlig siste halvår 2022. Nemnda har hatt høyere aktivitet og har også prioritert omgjøringsbegjæringer av nemndas vedtak og klager på regress i saker der erstatningskravet ikke er pådømt av domstol. Dette har medført at en lavere andel av klagesakene i 2022 har blitt behandlet delegert, enn hva som har vært tilfellet foregående år. Behandling i nemnd krever mer arbeid per sak, både fordi sakene ofte er mer komplekse, fordi de behandles i møter, og saksprosessen i seg selv tar mer tid.

SRF startet i slutten av 2022 også arbeidet med å utarbeide utkast til høringsnotat om ny voldserstatningsforskrift.

Arbeidet med å sikre en vellykket overgang til ny voldserstatningslov fortsetter i 2023. SRF og KFV vil ha saker til behandling etter tidligere regelverk, men SRF forventer at ny voldserstatningslov vil føre til en mer forutsigbar og rettssikker ordning som på sikt vil føre til raskere svar, færre klager og lavere saksbehandlingstid.

Saker for domstolen og Sivilombudet

Søkmålsfrekvensen og antall uttalelser fra Sivilombudet (SOM) vurderes som lav sett opp mot antall fattede vedtak. SRF mener dette indikerer at kvaliteten i saksbehandlingen samlet sett er god.

SOM har i 2022 mottatt klage i åtte saker behandlet av nemnda eller SRF. Klagene baserer seg i hovedsak på anførte feil ved saksbehandlingen. Seks saker er avsluttet uten kritikk. I to saker med likelydende faktum anbefalte SOM nemnda å vurdere på ny forståelsen av bestemmelsen om voldtekt i strl. § 291 bokstav b. SOM mener at tilfeller hvor fornærmede blir overrasket og ikke rekker å avverge en hendelse (såkalte overraskelsestilfeller) også kan omfattes av bestemmelsen. Nemnda fattet nye vedtak som la til grunn SOMs forståelse. SOM fant ikke grunnlag for å undersøke sakene ytterligere.

Staten ble saksøkt i tre voldsoffererstatningssaker og SRF har mottatt fire rettsavgjørelser i 2022. En sak ble trukket av saksøker og en annen sak ble omgjort av nemnda på eget tiltak, basert på nye opplysninger. I de to dommene SRF mottok, tapte staten den ene og ble delvis frifunnet i den andre. Dommene er ikke påanket og SRF vurderer at de har liten betydning ut over den enkelte saken.

Virksomhetsmål 4: En effektiv og brukervennlig voldsoffererstatningsordning

Styringsparameter 7 - Redusert saksbehandlingstid

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstid hos KFV er 271 dager. Den har gått noe ned til tross for økt inngang av saker og økt restanse. Om lag 47,9 prosent av sakene er behandlet innen 60 dager, mot et målkrav på 50 prosent.

KFVs resultater på saksbehandlingstid har vært varierende gjennom året. Per 2. tertial 2022 var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden 299 dager. Økning i saksbehandlingstid 2. tertial henger delvis sammen med at KFV hadde fått inn 11 prosent færre nye søknader, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. KFV behandlet derfor flere eldre henlagte saker.

Som følge av en høy restanse av eldre saker forventer KFV at saksbehandlingstiden for saker som skal behandles etter den gamle voldsoffererstatningsloven vil øke betydelig når restansen bygges ned.

Styringsparameter 8 - Utvikling i restanser

I 1. tertial 2022 hadde KFV god fremdrift med økt produksjon og reduksjon av restanser, mens resultatene for året som helhet er langt svakere. KFV behandlet om lag 21 prosent færre saker enn i 2021 og produksjon har vært langt lavere i 2022 enn ventet. Hovedårsaken til de svake resultatene er at KFV har hatt høy turnover blant juristene i 2022 samtidig som annet fravær har økt. Det har i tillegg vært utfordrende å rekruttere nye jurister. KFV har ikke klart å utnytte mulighetene i sitt budsjett til å ansette flere saksbehandlere og har derfor et større mindreforbruk. KFV viser også til at ressurser er flyttet fra saksbehandling til arbeid med forberedelser til innføring av ny voldserstatningslov. Dette har innvirket negativt på saksproduksjon – særlig i 3. tertial.

Per 2. tertial 2022 hadde KFV bygget ned restansen noe. Som følge av høy inngang i siste del av desember av saker etter daværende lov har restansen økt betydelig. Den totale restansen av vedtaksklare saker økte fra 3 450 i 2021 til 4 065 i 2022.

KFV har hatt som resultatmål i tildelingsbrevet for 2022 at restansen av de eldste sakene (eldre enn 480 dager) skal reduseres med minst 20 prosent.  KFV har ikke innfridd dette målkravet. Resultatet per 2. tertial var en reduksjon på 3,5 prosent. For året som helhet er det en økning også i restanser av de eldste saker.

KFV vurderer selv at det samlede resultatet i 2022 er tilfredsstillende, særlig sett hen til virksomhetens ressursbruk på å forberede innføringen av ny lov.

SRF mener resultatene for 2022 når det gjelder restanse og saksbehandlingstid tilsier at måloppnåelsen ikke kan vurderes som tilfredsstillende. Søkere får behandlet sine saker med tilstrekkelig kvalitet, men rask saksbehandling er også viktig for å ivareta rettssikkerheten. Situasjonen med høye restanser og lang saksbehandlingstid i henlagte saker forventes å vedvare over flere år. Den nye voldserstatningsloven vil medføre færre nye saker til behandling og dermed frigjøre ressurser hos KFV til restansenedbygging etter gammel lov. SRF forventer at KFV iverksetter tiltak blant annet for å sikre full saksbehandlerkapasitet.

Regress

Det er et viktig prinsipp at skadevolderen skal stå erstatningsrettslig til ansvar for sine handlinger. Regress har høy prioritet i styringsdialogen mellom SRF og KFV. Vedtak om regress fattes fortløpende der det er adgang til det. Innbetalte regresskrav for 2022 er 112,3 mill. kroner, på nivå med året før. Det er Statens innkrevingssentral (SI) som står for innfordring av regresskrav. De aller fleste kravene drives inn gjennom utlegg og trekk i lønn, mens kun en liten andel av skadevoldere inngår frivillige nedbetalingsordninger.

Ved utgangen av 2022 var det totalt 1 714 mill. kroner i utestående krav fra skyldnere. En stadig større andel av beløpet består av påløpte renter, og i 2022 utgjorde renter om lag 10 prosent av totalt utestående krav.

Kapittel 473 post 70 Erstatningsutbetalinger

I 2022 er det utbetalt om lag 374 mill. kroner i voldsoffererstatning mot 459 mill. kroner i 2021. Det ble utbetalt i underkant av 60 mill. kroner som følge av en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2021 [1]. Andre forhold som har innvirket på nedgang i utbetalinger i 2022 er at KFV har behandlet langt færre saker i 2022 enn året før, samtidig som innvilgelsesprosenten har gått ned fra 55 pst. til 52,7 pst.

Gjennomsnittlig utbetaling har gått opp fra om lag 144 000 kroner i 2021 til om lag 159 000 kroner i 2022. KFV antar at denne utviklingen i stor grad skyldes tilfeldige variasjoner i hvilke typer saker som ble behandlet. Det antas at også HR-2022-980-A som er omtalt over vil kunne påvirke beløpet noe.

SRF gjennomfører møter med KFV i forbindelse med innspill til anslagsendringer. Det vil alltid være usikkerhet i forbindelse med anslagene, men SRF opplever at møtene bidrar på en effektiv måte til å kartlegge forhold som påvirker erstatningsutbetalinger.

Maksbeløp

I 2022 nådde to saker maksimal erstatning på 40 G [2]. Fire saker nådde taket på 60 G. 

Oppdrag 1 Tilrettelegging for ikraftsetting av ny voldserstatningslov

SRF har i 2022 hatt ansvar for å etablere hensiktsmessige løsninger fra 1. januar 2023 som sikrer en effektiv behandling av saker med dom. Løsningene skal ivareta intensjonen i ny voldserstatningslov om tilnærmet automatisk utbetaling og samtidig regressinnkreving i disse sakene.

SRF har i samarbeid med KFV utviklet et digitalt skjema hvor voldutsatte som har krav på erstatning etter dom kan opplyse om krav og nødvendige personlige opplysninger. Skjemaet ble publisert 1. januar 2023 på KFVs nettsider. I tillegg har det vært arbeidet med å utarbeide brukertilpasset informasjon- og veiledning på både SRF og KFVs nettsider.

SRF har også samarbeidet med flere aktører om nødvendige endringer for å sikre en god implementering av den nye loven. Domstolsadministrasjonen (DA) og Politidirektoratet har foretatt endringer i utgående ankeveiledning (domstolen) og det sendes automatisk genererte underretningsbrev (politiet) med informasjon om at kravstiller selv må melde fra om voldserstatning til KFV.

Etter SRFs vurdering bidrar den etablerte skjemaløsningen til å oppfylle intensjonen til den nye volderstatningsloven om tilnærmet automatisk utbetaling i saker med dom. Løsningen innebærer at søker selv må oppgi noen opplysninger. SRF vil fremover også utrede, særlig i samarbeid med DA, hvorvidt det kan utvikles digitale løsninger som i større grad kan automatisere utbetalingsprosessen i saker med dom.

3.3 Fri rettshjelp

Virksomhetsmål 5: Effektiv og brukervennlig rettshjelp

Statsforvalterens saksbehandling

SRF har etatsstyringsansvaret for statsforvalterne på rettshjelpsfeltet, og skal bidra til å sikre mest mulig ensartet praksis og god kompetanse på feltet.

Det er SRFs vurdering at statsforvalterne behandler søknader om fri rettshjelp med god kvalitet, og at det er stor grad av rettslikhet. Dette underbygges av en gjennomgående lav og relativt stabil omgjøringsprosent i klageomgangen jf. tabell 3.8.

Inntektsgrensene etter ordningen ble hevet med virkning fra 1. januar 2022. SRF har fulgt utviklingen underveis i 2022 og har også innhentet en ekstraordinær rapportering fra statsforvalterne i oktober. Foreløpig har vi ikke sett at heving av inntektsgrensen fra 2022 har hatt effekt på rettshjelpsforbruket.

Det kan blant annet forklares med at inntektsgrensene i 2022 fortsatt var lave og omfatter en relativt liten del av befolkningen. Heving av inntektsgrensene har i begrenset grad truffet flere personer enn de som allerede var omfattet av ordningen. Flere statsforvaltere peker også på at det kan ha tatt tid å nå ut med informasjon om de nye inntektsgrensene.

Det er ikke endringer av betydning mht. hvilke sakstyper det er innvilget i, sammenliknet med embetenes rapportering for 2021.

SRF vil følge utviklingen etter heving av inntektsgrensen som trådte i kraft 1. januar 2023.

I forbindelse med NAV-komplekset er det gitt et særskilt rettshjelptilbud gjennom Justis- og beredskapsdepartements rundskriv G-05/05/2019. Statsforvalterne har i 2022 mottatt 52 søknader gjennom dette rettshjelptilbudet, mot 68 i 2021. SRF har ikke mottatt noen konkrete saker som skal behandles etter det særskilte rettshjelptiltaket.

Med unntak av ett embete rapporterer statsforvalterne om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på søknader på om lag 4-6 uker.

Styringsparameter 9: Uvikling i klagesaksavvikling

SRF har mottatt flere klagesaker der tema er vurdering av økonomisk dispensasjon fra de nye inntektsgrensene. Ellers er tema i mange av klagesakene spørsmål om utvidet bevilling til fritt rettsråd. I de sakene som er uprioriterte etter ordningen er det ofte spørsmål om saken har tilstrekkelig likhetstrekk med de prioriterte sakstypene. Det har ellers ikke vært noen endring av betydning mht. hvilke sakstyper som er påklaget.

På SRFs fagsamling for samtlige statsforvaltere var hovedtema de nye, mer skjønnsmessige retningslinjer for økonomisk dispensasjon. Det skal i større grad enn tidligere foretas en samlet vurdering av søkernes totale økonomiske situasjon.

Saker for Sivilombudet og domstolene

SRF har i 2022 ikke hatt saker for Sivilombudet eller domstolene på feltet.

3.4 Erstatning etter strafforfølgning

Erstatningsordningen kan gi rett til erstatning og oppreisning etter siktelse for straffbare forhold der den siktede frifinnes eller straffesaken henlegges.

Det er et mål at sakene skal behandles effektivt og med høy faglig kvalitet. SRF har i 2022 behandlet 7,4 prosent flere saker sammenliknet med 2021.

Inngangen av nye saker har økt med om lag 15,6 prosent i 2022. Dette har medført at restansene har økt og er også en medvirkende årsak til at SRFs gjennomsnittlige saksbehandlingstid har økt med i underkant av to måneder siden 2021.

Økningen i saksinngang er størst siste halvdel av 2022, og antas dels å skyldes en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2022. Lovendringen medfører at det ikke lenger er obligatorisk for påtalemyndigheten å uttale seg om erstatningskravet ved oversendelse til SRF. Erstatningsordningen har også blitt mer kjent de siste årene som følge av økt medieoppmerksomhet. Dette kan ha bidratt til økt saksinngang.

Erstatningskravene SRF behandlet knyttet seg til strafforfølgning for ulike typer straffbare forhold. De mest vanlige siktelsene var vold- og seksuallovbrudd, som sto for henholdsvis om lag 31 og 21 prosent av sakene.

Gjenåpningssaker

Krav om erstatning etter gjenåpning av domfellelser etter uriktig praktisering av EØS-regelverket har hatt høy prioritet. I 2022 behandlet SRF 17 saker med tilknytning til sakskomplekset. SRF forventer å motta inntil 127 saker til i 2023 og 2024 - 71 fra personer som har vært uriktig domfelt og ytterligere 56 fra personer som har vært anmeldt, men ikke domfelt [1]. Oslo tingrett skal i 2023 behandle søksmål som blant annet omfatter utmåling av oppreisning for uriktig domfellelse i to saker hvor SRF har fattet vedtak. Det antas at rettssaken vil føre til en økning av antall nye saker.

Behandling av erstatningskrav i gjenåpningssaker er tid- og ressurskrevende, og kan resultere i store utbetalinger. SRF har i 2022 behandlet totalt 20 nye krav om erstatning etter gjenåpning og fattet to omgjøringsvedtak. Det forventes at antall krav vil øke i 2023 som følge av NAV-sakene. I tillegg vil SRF i 2023 behandle krav knyttet til frifinnelsen i Baneheia-saken.

Ulovlige ransakinger

Det er behandlet ni saker hvor det er anført ulovlig ransaking, med henvisning til Riksadvokatens brev av 9. april 2021, og rapport av 14. februar 2022 om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. I fire av sakene ble det utbetalt oppreisning. SRF har mottatt ytterligere 13 krav som vil bli behandlet i 2023.

Ulovlige nakenvisitasjoner

SRF har utbetalt oppreisning i tre saker der kravstillerne anførte at de ble utsatt for ulovlige nakenvisitasjoner under opphold i varetekt. Bakgrunnen for kravene er en dom fra 2020 (HR-2020-2136) der Høyesterett kom til at nakenvisitasjoner som gjennomføres rutinemessig og uten individuell vurdering er brudd på EMK artikkel 3.

Bøtesoning

I 2022 avdekket Riksadvokaten at saker om bøtesoning, der personer ikke har betalt boten sin, har blitt oversendt til soning i fengsel uten at påtalemyndigheten har vurdert konkret om vilkårene for soning er oppfylt [1]. SRF har så langt ikke mottatt erstatningskrav der det er anført slike feil. Det forventes å komme inn krav som følge av denne feilen i 2023.

Økt oppreisningsnivå etter ny dom i Høyesterett

Høyesterett ga i dom (Rt-2012-1615) generelle uttalelser knyttet til oppreisningsnivået etter straffeprosessloven § 447, og så hen til normen for oppreisning til voldtektsofre. Det ble blant annet slått fast at en siktelse for voldtekt i seg selv tilsa en oppreisning på kr 10 000.

I dom av 13. mai 2022 (HR-2022-980-A) økte Høyesterett oppreisningsnivået for voldtekt. Dommen har fått betydning også for oppreisningsnivået i saker der det utmåles skjønnsmessig oppreisning etter straffeprosessloven § 447 andre ledd.

Dommen fra 2012 har vært retningsgivende for vurdering av skjønnsmessig oppreisning i alle saker om erstatning etter strafforfølgning. SRF har oppjustert nivået på skjønnsmessig oppreisning, og minstenivået er økt fra kr 10 000 til kr 15 000. Oppreisningsnivået i saker om erstatning etter strafforfølgningen er fortsatt nøkternt, og oppjusteringen har ikke hatt merkbar effekt på totalutbetalingene etter erstatningsordningen.

Erstatningsutbetalinger

Som det fremgår av tabellen, varierer utbetalt erstatningsbeløp mye fra år til år. Antall saker som behandles anses å være av underordnet betydning for det totale utbetalingsnivået. Utbetalingene avhenger først og fremst av hvilke saker som behandles.

I 2022 ble det utbetalt større erstatningssummer i to saker som gjaldt økonomisk kriminalitet. I tråd med dom fra Borgarting lagmannsrett ble det utbetalt litt over 12,7 mill. kroner i den ene saken. Etter vedtak fra SRF er det utbetalt i underkant av 2,9 mill. kroner i den andre saken.

I noen saker er det fremsatt et betydelig erstatningskrav, som ikke har ført frem. Herunder ble staten frifunnet i tingretten i en sak [2] hvor det ble krevet 900 mill. kroner. Dommen er anket og ankeforhandlingen forventes gjennomført i 2023. SRF mottok en stevning i november 2022, hvor det er krevet 20,7 mill. kroner, som forventes behandlet i tingretten i løpet av 2023. I tillegg har SRF i 2022 mottatt flere høye erstatningskrav som vil bli behandlet i 2023. De høyeste erstatningskravene SRF mottar, har sin bakgrunn i etterforskning av økonomisk kriminalitet, herunder korrupsjon og bedrageri.

Stevninger og saker for Sivilombudet

Søksmålsfrekvens og antall uttalelser fra Sivilombudet, sammenholdt med utfallet av behandlingen i SRF, er indikatorer på kvaliteten på SRFs avgjørelser. Antallet søksmål er fortsatt veldig lavt sammenlignet med antall saker behandlet i SRF. SRF har ikke mottatt kritikk fra Sivilombudet på dette fagfeltet i løpet av de fem siste årene.

3.5 Stortingets rettferdsvederlagsordning

Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen vederlagsordning [1]. SRF er sekretariat for Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Dette innebærer at SRF mottar søknader og vurderer om disse omfattes av ordningen. Deretter innhentes uttalelser fra aktuelle direktorater (faginstanser), før en totalvurdering av saken oversendes utvalget for endelig avgjørelse.

Antallet innkomne saker har i perioden 2021 - 2022 økt med 37 prosent sammenlignet med 2020. Tiltak iverksatt av SRF for å gjøre ordningen mer kjent, økt oppmerksomhet om ordningen i media og digitalisering av søknadsprosessen har bidratt til en økning i inngang av saker.

Saksbehandlingstiden er fortsatt lang og noe økende i 2022 sammenlignet med foregående år. Dette har sammenheng med økningen i antallet innkomne saker. Det er også av betydning at andelen yngre søkere har økt de senere år, og at det i søknadene fra disse gjennomgående foreligger en betydelig mengde dokumentasjon som må gjennomgås ved behandlingen.

I saker som behandles av utvalget er gjennomsnittlig saksbehandlingstid 23,7 mnd., mot 23 mnd. i 2021. Restansebeholdningen befinner seg både til utredning hos faginstansene og hos SRF.

Det er imidlertid noe redusert saksbehandlingstid hos Utdanningsdirektoratet (Udir) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som rapporterer en nedgang fra henholdsvis 17,5 mnd. i 2021 til 14,5 mnd. i 2022 og 17,4 mnd. i 2021 til 16,7 mnd. i 2022.

Ifølge Udir skyldes nedgangen i saksbehandlingstid i hovedsak midlertidig tilførte ressurser i kombinasjon med kontinuerlig arbeid for å effektivisere saksbehandlingen. Bufdir tilskriver nedgangen i saksbehandlingstid med at de fra 2022 har flere medarbeidere som har gjennomført saksbehandlingsopplæring og som dermed har hatt en økning i produksjon sammenlignet med 2021. Det medgår følgelig også færre ressurser til opplæring, noe som har frigjort tid hos de øvrige medarbeiderne.

Helsedirektoratet rapporterer om en økning i saksbehandlingstid fra 20 mnd. i 2021 til 23 mnd. i 2022. Saker som behandles etter avvisningsfullmakt har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 2,4 måneder, mot 2 måneder i 2021.

SRF har i 2022 gjennomført en prosesskartlegging i samarbeid med faginstanser og ledelsen av utvalget for rettferdsvederlag. Målet har vært å legge til rette for mer effektiv saksflyt og å bremse den negative utviklingen i saksbehandlingstid og restanser. Flere tiltak for å redusere saksbehandlingstiden er påbegynt i 2022 og det er utarbeidet en tverretatlig tiltaksplan for videre oppfølging i 2023.

Utvalget har behandlet noen flere saker i 2022 sammenholdt med 2021. Tiltak nevnt over vil bidra til at denne positive utviklingen fortsetter.

3.6 Øvrige fagfelt

Oppdrag - Undersøkelseskommisjonen for partnerdrap

SRF ble i supplerende tildelingsbrev nr. 3 av 30. juni 2022 gitt i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet å forberede etableringen av en nyopprettet undersøkelses-kommisjon for partnerdrap.

Som bakgrunn for oppdraget ble det vist til partnerdrapsutvalgets rapport NOU 2020: 17 Varslede drap? og Rapport om etablering av uavhengige undersøkelseskommisjoner for partnerdrap og svikt i saker som gjelder vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn og unge, utarbeidet av en arbeidsgruppe med deltakelse fra Barne- og familiedepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

SRF har etablert en intern tverrfaglig arbeidsgruppe for å forberede etablering av undersøkelseskommisjon for partnerdrap. Arbeidsgruppen har blant annet utarbeidet forslag til organisering av kommisjonen som er forelagt JD. Det er iverksatt tiltak for å tilpasse lokaler til nye arbeidsformer og det har vært dialog med berørte aktører om etablering av kommisjonen.

Sekretariatet for Den rettsmedisinske kommisjon

SRF ivaretar sekretariatsfunksjonen for Den rettsmedisinske kommisjon (DRK), og bistår DRK i å ivareta deres funksjon som kvalitetskontrollør av rettsmedisinske sakkyndigerklæringer samt veileder overfor sakkyndige og myndigheter innen rettsmedisinske problemstillinger. SRF utøver også sekretariatsfunksjonen for Innstillingsrådet for Den rettsmedisinske kommisjon.

Antallet sakkyndige erklæringer som sendes DRK har vært jevnt økende over mange år og har siden 2019 ligget på noe over 10 000 erklæringer per år. DRK har ikke hatt vesentlige bemerkninger i over 95 prosent av erklæringene.

Det har over flere år vært jobbet med å se på alternative arbeidsformer og innsendelse til DRK. Noen av forslagene vil medføre større endringsprosesser som vil ta tid å gjennomføre, og man har i 2022 derfor fokusert på forslag som kan gjennomføres innenfor dagens system. Konkrete forslag til endringer i innsendelsesplikten vil bli sendt til Riksadvokaten for videre diskusjon.

For øvrig viser vi til kommisjonens egen beretning.

Sekretariatet for Barnesakkyndig kommisjon

SRF ivaretar sekretariatsfunksjonen for Barnesakkyndig kommisjon (BSK), og yter løpende administrativ og juridisk bistand til kommisjonen. BSK har et resultatkrav på saksbehandlingstid på 12 dager. I 2022 ble fristen overholdt i ca. 91 prosent av sakene.

Med virkning fra 15. august 2022 skal Barnesakkyndig kommisjon gjennomgå og vurdere sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker. Foreløpig har inngangen av saker vært lav. Dette har trolig sammenheng med at sakkyndige er oppnevnt etter 15. august 2022. SRF antar at det har tatt noe tid før de første rapportene ble ferdige og oversendt BSK.

For øvrig viser vi til kommisjonens egen årsmelding.

Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget)

SRF er tillagt sekretariatsfunksjonen for KK-utvalget, men sekretariatet svarer faglig til utvalget ved utvalgsleder. Av arbeidsoppgaver sekretariatet utfører for utvalget kan blant annet nevnes saksforberedelse og saksgjennomgang av både kvartalsrapporter, underrettelses, - og klagesaker, utredninger av rettslige spørsmål, forberedelse av utvalgsmøter og stedlige kontroller med tilhørende tilsynsrapport.

KK-utvalget oppnevnes for fire år om gangen, og nåværende utvalg er oppnevnt fram til 2025.

KK-utvalget har i 2022 gjennomført 11 utvalgsmøter og fire tilsyn. Videre har utvalget arrangert et Nordisk seminar i Oslo med deltagere fra Danmark, Sverige og Island.

For mer informasjon viser vi til KK-utvalgets egen årsrapport.

Konkursrådet

SRF ivaretar sekretariatsfunksjonen for Konkursrådet og i 2022 gjennomførte rådet både ordinære møter og møter med ulike aktører innenfor konkursrettens område. Etter tre års opphold arrangerte rådet grunnkurs i bobehandling i Svolvær for aktører som jobber med konkurs.

Konkursrådet har jobbet med problemstillinger tilknyttet bobehandlingen i 2022 for å effektivisere, forbedre og harmonisere praksisen i hele landet. Blant annet har rådet foreslått en lovendring til Justis- og beredskapsdepartementet for å sikre bostyrer tilgang til regnskapsmateriale i skyløsninger. Uten tilgang til regnskapsmateriale er boet forhindret fra å utføre sentrale deler av boets oppgaver etter konkursloven § 85 – som sporing av skyldnerens eiendeler og avdekking av eventuell økonomisk kriminalitet.

Konkursrådet har også gitt innspill til departementet om forskriftsregulering av revisjon av boregnskap. Bakgrunnen for initiativet er at revisjon av boregnskap løses ulikt rundt om i landet. Konkursrådet antar at det derfor foreligger stor variasjon i omfang og kvalitet av utført revisjon av boregnskap. En forskriftsregulering vil trolig avhjelpe dette. Konkursrådet har også fått i oppdrag fra departementet å utarbeide en begrunnelse for forskriftsregulering og et forslag til forskrifter.

I 2022 har Konkursrådet gitt et høringssvar på forslag til endringer i gjeldsordningsloven og livsoppholdsforskriften. Rådet mener det foreligger et betydelig behov for å forenkle og effektivisere saksbehandlingen, slik at personer med alvorlige gjeldsproblemer kan oppnå en nødvendig gjeldsordning innen et rimelig tidsperspektiv.

Arbeidet med en ny anbefaling om insolvens har fortsatt i 2022. Anbefalingen vil ferdigstilles og publiseres på nettsidene til Konkursrådet i løpet av 2023.

Billighets- og kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner (Intops)

SRF overtok sekretariatsfunksjonen for Klagenemnda fra Forsvarsdepartementet (FD) 1. januar 2022. Sekretariatsfunksjonen er godt etablert.

Billighets- og kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner kan gi veteraner rett til økonomisk kompensasjon eller erstatning [1].

Statens pensjonskasse (SPK) behandler intops-sakene i første instans. SPKs vedtak kan påklages til Klagenemnda. Klagenemnda er også klageorgan for psykiske belastningsskader etter forsvarsloven § 55.

SRF har hatt som mål å nedarbeide restanser og saksbehandlingstid. Det er gjennomført tiltak for å effektivisere saksflyten for å tilrettelegge for økt saksavvikling. Blant annet har digitaliseringen av saksbehandlingen medført en mer effektiv saksbehandling for både nemndsmedlemmene og sekretariatet. Tiltakene har fungert og vil bli videreført. Da SRF overtok sekretariatsfunksjonen var saksbehandlingstiden 25 måneder. Den er nå redusert til 18 måneder.

Klagenemnda har mottatt 76 klagesaker til behandling inkludert 48 klagesaker fra FD ved oppstart.

Det er behandlet 32 saker i 2022 mot 20 saker i 2021. Ved årsskiftet var 45 saker i restanse. Det er i tillegg mottatt 3 stevninger i 2022.

I perioden er det avholdt jevnlige kontaktmøter med FD, SPK, AID og SRF.

Vedtak fra og med 2022 publiseres på Lovdata. Det arbeides med å tilrettelegge for at tidligere vedtak kan publiseres på Lovdata.

I 2022 gikk oppnevningsperioden for nemndas leder og varaleder ut. SRF har foreslått kandidater for vervene. FD har innstilt kandidater, men prosessen er ikke avgjort.

SRF er tildelt 3,11 mill. kroner til drift av sekretariat og nemnd. Det er et mindreforbruk på 0,8 mill. kroner på posten som blant annet skyldes oppstart med nemndsmøter først i mars samt for sent innsendte godtgjørelseskrav og reiseregninger.

Testamenter og tomtefeste

SRF har mottatt syv saker om stadfestelse av testament i 2022. Det ble fattet vedtak i tre saker. To saker ble returnert, da det gjaldt deponering av testamenter. Én sak gjaldt spørsmål vedrørende et tidligere vedtak fra 2019.

SRF har mottatt én klage over vedtak om punktfeste i tomtefesteforhold i 2022.

3.7 Redegjørelse for ressursbruk

SRF har i 2022 brukt tilgjengelige ressurser i henhold til prioritering og føringer fra Justis- og beredskapsdepartementet.

SRF har gjennom året tilrettelagt for nye oppgaver med oppstart 1. januar 2023. Det er avsatt ressurser til å forberede juridisk bistand og administrativ oppfølging av ny sekretariatsfunksjon for Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet. SRF forberedte overtagelse av rollen som nasjonal sentralmyndighet etter Haag-konvensjonene 1965 og 1970 om sivile rettsanmodninger. Vi har i samarbeid med JD sikret en god overføring av oppgaven til SRF.

Fra 30. juni 2022 er det avsatt ressurser til etableringen av en nyopprettet undersøkelseskommisjon for partnerdrap.

SRF har i 2022 fortsatt å prioritere styringen og utviklingen av fagområdene vergemål og voldserstatning.

Arbeidet med å forberede iverksetting av ny voldserstatningslov har hatt høy prioritet og har medført at det er brukt noe mindre ressurser på saksbehandling og restanser sammenlignet med 2021.

F.o.m 1.januar 2023 har SRF myndighet til å oppnevne medlemmer til Den rettsmedisinske kommisjon (DRK). Ny kommisjon skal oppnevnes for perioden 1.april 2023 - 31.mars 2027. Arbeidet med å rekruttere medlemmer er en lang prosess og startet i 2022.

Det følger av Perspektivmeldingen 2021 [1] at offentlige tjenester må effektiviseres og utvikles i takt med endringer i samfunnet. På vergemålsområdet har SRF også i år prioritert å bruke interne ressurser til digitaliserings- og utviklingsprosjekter som FUFINN, DIVE og NØK. Samtidig har virksomheten implementert et nytt saks- og arkivsystem.

SRFs samlede driftsutgifter på hoveddriftskapitlene 473, post 01 og kapittel 469, post 01 utgjorde 96,78 mill. kroner. Av rapporterte utgifter på kapittel 469, post 01 og 473, post 01 ble om lag 64 prosent anvendt til lønn og sosiale utgifter.

Drift og utvikling av vergemålsapplikasjonen utgjør en betydelig del av SRFs utgifter over kapittel 469 post 01. Utgifter til drift og utvikling, herunder prosjektene FUFINN, DIVE og NØK utgjør i underkant av 18 mill. kroner i 2022. Lønnskostnader til SRF medarbeidere som jobber med forvaltning av VERA er ikke medregnet i dette beløpet.

Siv Hallgren
direktør

Bevilgningsrapportering

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger SRF står oppført med i kapitalregnskapet. Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som SRF har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet virksomheten har fullmakt til å disponere. Kolonnen samlet tildeling viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver statskonto (kapittel/post). SRF har fullmakt til å regnskapsføre utgifter over kapittel 470 post 01 og 72, kapittel 471, post 71 ,72 og 73 samt kapittel 466, post 01 som ikke er tallfestet i tildelingsbrev. Flere av postene belastes også av andre aktører. Det vises dermed ikke i kolonnen for samlet tildeling. Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser SRF står oppført med i statens kapitalregnskap.

Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kapittel/post (belastningsfullmakter) vises ikke i kolonnen for samlet tildeling, men er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatte belastningsfullmakter er bokført og rapportert til statsregnskapet og vises i kolonnen for regnskap.

Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i kolonnen for samlet tildeling, men bokføres og rapporteres ikke til statsregnskapet fra virksomheten selv. Avgitte belastningsfullmakter og tildelinger bokføres og rapporteres av virksomheten som har mottatt belastningsfullmakten og tildelingen vises derfor ikke i kolonnen for regnskap. De avgitte fullmaktene og tildelingene framkommer i note B til bevilgningsoppstillingen.