Om kommisjonen
Kommisjonens kvalitetsvurdering kan bidra til å bedre kvaliteten på de sakkyndige rapportene og styrke tilliten til de sakkyndiges arbeid og domstolenes avgjørelser.
Barne- og familiedepartementet oppnevner medlemmene av Barnesakkyndig kommisjon for inntil fire år av gangen. Nåværende kommisjon er oppnevnt til 31. august 2028. Sivilrettsforvaltningen er sekretariat for kommisjonen.
Kommisjonens medlemmer skal ha relevant faglig kompetanse innenfor kommisjonens ansvarsområder. Ved oppnevning skal det legges vekt på at kommisjonen samlet sett har bred klinisk, vitenskapelig og sakkyndig erfaring.
Kommisjonen består i dag av psykologspesialister og psykiatere. De oppnevnes fra hele landet, og det skal være kjønnsbalanse i kommisjonen.
Leder:
- Frida Rø Gullestad, psykologspesialist, PhD, Oslo
Kommisjonsmedlemmer:
- Gunnar Standal, psykologspesialist, Lillehammer (stedfortreder for leder)
- Ritt Marie Dalan, psykologspesialist, Narvik
- Per-Erik Davidsen, psykologspesialist, Alta
- Jartrud Frafjord, psykologspesialist, Kvaløysletta
- Monica Sarfi, psykologspesialist, PhD, Bærum
- Evelin Tjemsland, psykologspesialist, Kristiansand
- Kyrre Lønnum, psykolog, jurist, Steinkjer
- Erlend Kleiven Lorentzen, psykologspesialist, Vefsn
- Tori Mauseth, psykologspesialist og førstelektor, Nesodden
- Solveig Furre, psykologspesialist, Haugesund
- Jørn Auran, psykologspesialist, Trondheim
- Willy Møller Kristiansen, psykologspesialist, Stavanger
- Børge Mathiassen, psykologspesialist, PhD, Tromsø
- Sveinung Hellesen Nygård, psykologspesialist, Voss
- Ola Homb, psykologspesialist, Hamar
- Kjell-Einar Zahl, psykologspesialist, Ski
- Anita Mikalsen Vaskinn, psykologspesialist, Harstad
- Rikard Nygård, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, Oslo
- Olav Henriksson Bendiksby, psykologspesialist, Jar
Kommisjonens arbeidsform
Kommisjonen behandler innsendte rapporter uten opphold og hvis mulig innen 12 dager fra rapporten ble mottatt. Hver rapport behandles av minst to medlemmer, som vurderer rapporten uavhengig av hverandre. Kommisjonsleder, eller den kommisjonsleder utpeker, bestemmer hvem som skal behandle den enkelte sak. Ved særlige behov kan kommisjonsleder tilkalle fagkyndige utenfor kommisjonen til å delta i behandlingen av en konkret sak.
Kommisjonen gir vanligvis en av følgende bemerkninger:
- Ingen vesentlig bemerkning
- Bemerkning (formelle og/eller faglige bemerkninger)
- Betydelige mangler
Kommisjonen kan også anbefale at oppdragsgiver innhenter en tilleggsrapport.
Kommisjonen godkjenner ikke rapporter, men kvalitetsvurderer dem. Kommisjonen har ikke tilgang på øvrige dokumenter i saken.
I vurderingen av rapportene legger kommisjonen blant annet vekt på:
- Er den sakkyndige rapporten utarbeidet i tråd med bestemmelsene i forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l. (FOR-2008-12-18-1486).
- Er mandatet besvart?
- Er det sammenheng mellom de presenterte premissene og den sakkyndiges vurderinger?
- Er relevant fagkunnskap benyttet i gjennomføring av arbeidet og vurderingene?
- Er metoder beskrevet og benyttet på tilfredsstillende måte?
- Er fagetiske retningslinjer fulgt?
- Er rapporten forståelig og leservennlig utformet?
- Er veileder for sakkyndig arbeid fulgt så langt det er mulig/hensiktsmessig for saken?
Elektronisk innsending av rapporter til Barnesakkyndig kommisjon
Sakkyndige kan sende rapporter som skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon via Altinn. Det er mulig å sende rapporter i papirformat, men vi anbefaler å sende rapporten elektronisk. Dersom du ikke har fått svar på rapporten innen 12 dager bør du kontakte sekretariatet på e-post bsk@sivilrett.no.
- Gå til innsending av rapporter til Barnesakkyndig kommisjon hos Altinn, og trykk deretter på «Start tjeneste».
- Logg så inn med ønsket elektronisk ID. Dersom du allerede er innlogget i Altinn slipper du dette.
- Nå kommer du til selve skjemaet. Du må først fylle inn informasjon om innsender. Dette vil utfylles automatisk basert på hvilken elektronisk ID du valgte ved innlogging. Påse uansett at din informasjon er korrekt, og trykk «Neste».
- Legg så inn dokumentene som skal være vedlagt innsendingen. Når alle dokumentene er lagt inn, trykk på «Neste».
- Nå er innsendingen klargjort. Dersom du ønsker å gjøre endringer kan du trykke «Tilbake» og gå tilbake til de forrige punktene. Du kan også trykke på krysset øverst til høyre for å gå ut av skjemaet. Du vil kunne finne igjen skjemaet i din innboks under «Under arbeid». Der kan du enten gå tilbake til skjemautfyllingen, eller slette hele skjemaet. Når innsendingen er ferdigstilt, trykker du på «Send inn».
- Innsendingen er nå gjennomført. Du vil se en kvittering på skjermen om at meldingen er sendt inn, samt en kvittering for innsending som du kan laste ned. Du kan deretter trykke på krysset øverst til høyre for å avslutte skjemainnsendingen.
Den sakkyndiges navn og kontaktdata skal gå fram på første side. Dersom den innsendte rapporten gjelder en sak som skal behandles i løpet av de nærmeste 14 dagene, eller dato for behandling av fylkesnemnden eller domstolen er kjent, ønsker vi at dette er skrevet inn øverst på første side av rapporten, eller sendt i følgebrev som eget vedlegg.
Innsendte dokumenter skal ikke krypteres, og det kan ikke være spesialtegn i filnavnet, eksempelvis skråstrek eller kolon. Rapporter bør fortrinnsvis innsendes i PDF-format, men kan også sendes i Word-format.
Dersom du er usikker på om rapporten er blitt sendt, du har glemt noe, gjort en feil eller lignende, kan beskjed om dette sendes på epost til bsk@sivilrett.no.
Dersom du opplever problemer med innsendingen av skjemaet, kan du kontakte Altinn via deres hjelpesider.
Årsrapporter
Årsrapport for Barnesakkyndig kommisjon 2024
Årsrapport for Barnesakkyndig kommisjon 2023
Årsrapport for Barnesakkyndig kommisjon 2022
Årsrapport for Barnesakkyndig kommisjon 2021
Årsrapport for Barnesakkyndig kommisjon 2020
Veiledere
Barnesakkyndig kommisjon har tidligere utgitt informasjonsskriv med anbefalinger og annen nyttig informasjon til oppdragsgivere og sakkyndige.
Det er kommet nasjonale veiledere for sakkyndigarbeid i barnevernssaker og foreldretvister etter barneloven, og mye fra BSKs informasjonsskriv fremgår nå i veilederne.
Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i saker etter barnevernloven
Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker etter barneloven
BSK anbefaler sakkyndige å sette seg grundig inn i veilederne og fhttps://www2.bufdir.no/globala...ølge dem. Avvik fra veilederne bør i utgangspunktet begrunnes.
Tidligere informasjonsskriv kan utleveres ved kontakt med sekretariatet. Nedenfor vil BSK supplere veilederne der vi synes det er nødvendig.
Regelverk og veiledende retningslinjer
Lov om barnevern § 12-8 (barnevernloven)
Lov om barn og foreldre (barneloven) §61 c
Forskrift om Barnesakkyndig kommisjon
NOU 2006:9 Kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernsaker
Informasjonsskriv fra BFD om behandlingen av barnevernssaker - nye avgjørelser fra Høyesterett
Av veilederne går det frem at sakkyndigrapporten skal utformes som et selvstendig dokument som skal kunne leses og forstås av personer som ikke har annen kjennskap til saken. Det vises til veilederne for foreldretvistsaker s. 22 flg. og for barnevernsloven s. 34 flg.
BSK ønsker å supplere med følgende informasjon:
Tilleggsrapporter
Dersom rapporten er en tilleggs-/oppdateringsrapport til en rapport den sakkyndige selv har utarbeidet tidligere, kan den sakkyndige vise til hovedrapportens beskrivelse av bakgrunnsopplysninger og lignende. Det er den sakkyndiges samlede arbeid som skal presenteres som selvstendig. Det er imidlertid oftest en fordel at den nyeste rapporten inneholder en kortfattet oppsummering av den sakkyndiges tidligere vurderinger, samt en kort oppsummering av aktuell situasjon og eventuelle avgjørelser i saken etter forrige utredning
Dersom rapporten er en tilleggsrapport for å svare på bemerkninger fra BSK, bør den sakkyndige vise til BSKs bemerkninger og besvare dem.
Notater fra arbeid med saker etter barneloven § 61 nr. 1 skal ikke sendes inn
I foreldretvistsaker etter barneloven, der den sakkyndige har vært oppnevnt etter barnelova (bl.) § 61 nr. 1 og har skrevet ett eller flere notater, og siden blir oppnevnt etter bl. § 61 nr. 3, skal den sakkyndige ikke sende inn notatene etter bl. § 61 nr. 1, heller ikke som vedlegg til en sakkyndig rapport etter bl. § 61 nr. 3. I den grad det er relevant, kan deler av notatene etter bl. § 61 nr. 1 oppsummeres og inngå som en del av en sakkyndig rapport etter bl. § 61 nr. 3.
Barnevernssaker
Utgangspunktet er at alle sakkyndigrapporter i barnevernssaker skal sendes BSK for vurdering, se barnevernsloven § 12-7.
Notater utarbeidet i forbindelse med samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda skal ikke vurderes av BSK. Dette går også frem av veileder for barnevernsloven punkt 2.3 og 7.5.
Foreldretvistsaker
I foreldretvistsaker etter barneloven (bl.) skal kun utredninger etter § 61 første ledd nr. 3 vurderes av BSK.
Notater etter bl. § 61 første ledd nr. 1 faller utenfor, jf. Prop. 114 L (2020-2021).
Rapporter uten faglige vurderinger faller utenfor
For rapporter etter begge lovverk bør det trekkes en grense ved de rapporter som kun inneholder beskrivelser av faktiske forhold og/eller komparentopplysninger uten en faglig vurdering av disse. Ettersom kommisjonen skal vurdere rapporten på grunnlag av veilederne for sakkyndig utredningsarbeid, vil det være en forutsetning at rapporten er egnet til vurdering opp mot retningslinjene, eventuelt enkeltdeler av disse. BSKs oppgaver er bl.a. å vurdere om det er sammenheng mellom den presenterte informasjonen og den sakkyndiges egne vurderinger. Det vil ikke være mulig dersom en rapport ikke inneholder faglige vurderinger.
Også svært avgrensede oppdrag faller utenfor BSKs mandat. Dette gjelder for eksempel samtaler med barn og observasjon av samvær uten annen utredning. Notater skrevet med utgangspunkt i mandater som ikke har et utredningsformål, for eksempel veiledningsoppdrag, skal heller ikke vurderes av BSK.
Rapporter skrevet av personer i stillinger der det offentlige fører kontroll, faller utenfor
Kommisjonen skal heller ikke vurdere rapporter utarbeidet av personer ansatt i stillinger hvor det offentlige på annet vis fører kontroll, jf. forskrift om Barnesakyndig kommisjon § 3.Dette er utdypet i Ot.prp. nr. 68 (2007-2008) s. 29 flg: “Erklæringer utarbeidet av helseinstitusjoner og andre tjenesteytende institusjoner som det offentlige fører tilsyn med, faller også utenfor kommisjonens arbeidsområde. Begrunnelsen for dette er at kontrollen med det arbeidet som utføres i slike institusjoner, må skje gjennom de kontroll- og tilsynsordninger som gjelder for virksomheten. Avgrensningen innebærer at epikriser, utredninger fra henholdsvis pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste, poliklinikker innenfor psykiatrien og barneverninstitusjoner med utredningskompetanse, ikke skal forelegges kommisjonen.»
Grensetilfeller bør forelegges kommisjonen
Det må foretas en konkret vurdering for hver enkelt rapport. Rapporter som anses å utgjøre grensetilfeller, bør forelegges kommisjonen for en endelig vurdering av hvorvidt rapporten skal behandles eller ikke.
BSK anbefaler at vedlegg som lydfiler, bilde- og videomateriale, epikriser og lignende ikke legges ved rapportene. BSK anbefaler at man heller ikke vedlegger fulle testprotokoller eller -profiler. Som med annen informasjon, bør testresultater gjengis i sammenfattet form. Dette for å øke lesbarheten og for å begrense spredningen av taushetsbelagt informasjon.
Det følger av veilederne for sakkyndig utredningsarbeid at den sakkyndige bør ha direkte kontakt og samtaler med barnet så langt det er mulig. Den sakkyndige skal også informere barnet tydelig om formålet med samtalen.
Samtaler med barnet er behandlet i veileder for foreldretvistsaker punkt 6.4.2 og for barnevernssaker punkt 5.4.2.
I sistnevnte veileder skilles det mellom utredningssamtaler og samtaler der den sakkyndige skal høre barnets mening.
- Utredningssamtaler kan bidra til forståelse av barnets behov, fungering og utvikling.
- Samtaler der barnets mening skal høres har et annet formål; å sikre barnets rett til medvirkning.
Skillet mellom disse to typene samtaler kommer ikke like tydelig til uttrykk i Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker etter barneloven, men er like relevant i disse sakene.
Bruk av standardiserte utredningsverktøy er omtalt i veilederne i punkt 6.4.4 for foreldretvistsakene og i punkt 5.4.4 for barnevernssakene. Omtalen av dette er i all hovedsak utfyllende.
Tester og kartleggingsverktøy bør kun anvendes der den sakkyndige finner det nødvendig for å besvare mandatet. Det bør komme tydelig frem på hvilken måte den sakkyndige tenker at et kartleggingsverktøy bidrar til å besvare mandatet.
Testresultatene bør drøftes opp mot øvrige opplysninger i saken. Den sakkyndige må i tillegg være seg bevisst at det kan oppstå falske positiver, så vel som falske negativer ut fra den spesielle situasjonen personer er i under en utredning. Det kreves høy aktsomhet av den sakkyndige for å påse at de subjektive krenkelsene ikke blir større enn det som er uunngåelig for å få klargjort barnets situasjon.
Den sakkyndige bør utvise stor grad av forsiktighet med å modifisere de etablerte prosedyrer. Dersom den sakkyndige velger å gjøre dette, bør det fremkomme av rapporten hva modifiseringen har bestått i, begrunnelsen for denne og eventuelle konsekvenser for tolkningen og vurderingen.
Det anbefales å beskrive resultatene fra eventuell testing/kartlegging i rapporten, framfor å vedlegge testprotokoller og lignende.
Tilknytnings- og relasjonsvurderinger er omtalt i veilederne i punkt 7.2 for foreldretvistsakene og punkt 6.2 for barnevernssakene. Fordi dette er et tema vi oppfatter at mange sakkyndige er usikre på, også etter å ha lest veilederne, ønsker vi å komme med noen utdypende anbefalinger.
I foreldretvistsaker etter barneloven vil vurdering av følelsesmessig tilknytning mellom barn og foreldre ofte inngå som et av flere mandatpunkter. Det kan også være sentralt i barnevernssakene. Det er imidlertid ikke klart hva som legges i begrepet tilknytning. Det er viktig å skille mellom tilknytning i mer allmenn/folkelig forstand, for eksempel ment som tilhørighet, og klassifisering av tilknytningens kvalitet langs aksen trygg/utrygg. Det sistnevnte fordrer bruk av spesifikk og strukturert metodikk, og er ofte mindre aktuelt i omsorgsvurderinger.
Heller enn å klassifisere tilknytningsmønstre som trygt/utrygt, anbefaler vi at man beskriver og vurderer relasjonen mellom barn og foreldre. Ofte vil det være aktuelt å vurdere graden av sensitivitet og utviklingsstøtte i samspillet. For eksempel kan den sakkyndige beskrive hvordan barnet tar initiativ overfor omsorgspersonen, hva slags forventninger barnet viser overfor omsorgsperson, om og på hvilken måte barnet søker trøst, grad av turtaking og hvordan omsorgspersoner møter barnets initiativ, atferds- og emosjonsutrykk og gir barnet utviklingsstøtte. Disse beskrivelsene må i sin tur sammenholdes med beskrivelser fra familien selv, fra andre som kjenner familien godt og med øvrig informasjon i saken.
Det er viktig å vise kultursensitivitet ved vurdering av samspillskvalitet. Utviklingsstøttende samspill kan ha ulikt uttrykk i forskjellige kulturer, avhengig av samfunnets krav og forventninger til barn og foreldre.
I veilederne for sakkyndig utredningsarbeid er det eksplisitt uttalt at den sakkyndige ikke skal ta stilling til juridiske vurderingstemaer. I veilederen for foreldretvistsaker etter barneloven står det f.eks. på side 14: «Den sakkyndige skal ikke ta stilling til juridiske vurderingstemaer i saken, for eksempel om hvilken bostedsløsning som er best for barnet, jf. barneloven § 36 andre ledd. Dette gjelder selv om ordlyden i mandatet synes å forutsette at den sakkyndige skal gjøre dette. Derimot kan den sakkyndige gi en vurdering av hvilke konsekvenser ulike alternativer vil ha for barnet.»
I veilederen for saker etter barnevernloven står det: «Den sakkyndige skal ikke ta stilling til juridiske vurderingstemaer i saken, for eksempel om barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet etter barnevernloven § 4-12. Dette gjelder selv om ordlyden i mandatet synes å forutsette at den sakkyndige skal gjøre dette. Derimot skal den sakkyndige gi en barnefaglig vurdering av hvilke konsekvenser ulike tiltak vil ha for barnet. Den sakkyndige må blant annet identifisere og veie de ulike hensynene opp mot hverandre. Et eksempel på dette kan være en avveining mellom konsekvensene ved et brudd med biologisk familie opp mot behovet for en ny trygg omsorgsbase.»
BSK erfarer at det tidvis er uklart for sakkyndige hvordan de skal forstå dette. BSK anbefaler at sakkyndige, heller enn å komme med klare anbefalinger og forslag til løsninger om de temaene retten skal avgjøre, kan vurdere mulige konsekvenser for barna ved ulike ordninger. Dette kan for eksempel inkludere hvilke konsekvenser ulike bosteds- og samværsordninger vil kunne få for barnets utvikling, psykiske helse, relasjon til omsorgsgivere og lignende.
I noen saker kan mandatet være formulert på en måte som legger opp til at den sakkyndige skal ta stilling til juridiske vurderingstemaer. Den sakkyndige har da et selvstendig ansvar for å ta opp dette med oppdragsgiver.
Presse
Pressehenvendelser til kommisjonen går via Sivilrettsforvaltningens pressetjeneste.