1. Leders beretning
Barnesakkyndig kommisjon (BSK) sitt mandat er å kvalitetsvurdere sakkyndige rapporter i barnvernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. 2023 er det første hele året vi har vurdert rapporter etter begge lovverk. De sakkyndiges vurderinger har ofte stor betydning i sakene de inngår i. Det er derfor viktig at det sikres at arbeidet som gjøres holder god kvalitet og at mulige faglige mangler avdekkes.
BSK skal bidra til en slik kvalitetsvurdering. Når vi vurderer rapporter tar vi utgangspunkt i gjeldende veiledere, så langt disse passer, særlig Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i saker etter barnevernloven og Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker etter barneloven. Disse gir en god standard for sakkyndiges arbeid. Vi vurderer bl.a. om mandatet er besvart, om det er samsvar mellom den presenterte informasjonen og den sakkyndiges vurderinger, om relevant fagkunnskap er benyttet i gjennomføring av arbeidet og vurderingene, om metoder er beskrevet og benyttet på tilfredsstillende måte, om fagetiske retningslinjer er fulgt og om rapporten er forståelig og leservennlig utformet.
I 2023 mottok vi cirka 570 barnevernsrapporter og cirka 670 barnelovsrapporter. Det har over år vært en gradvis nedgang i antallet barnevernsrapporter, men dette har ikke fortsatt fra 2022 til 2023. Antallet mottatte barnelovsrapporter er i tråd med det som på forhånd ble estimert.
BSK ikke er et godkjenningsorgan, selv om rapporter både av parter og oppdragsgivere kan bli omtalt som «godkjent» og «ikke godkjent». BSK vurderer kvaliteten på rapporter, men godkjenner/ underkjenner dem ikke.
Bemerkningene kategoriseres som ingen vesentlige merknader, bemerkninger av formell eller faglig art og betydelige mangler. Sistnevnte kategori innebærer at rapportene har så store mangler at den i begrenset grad kan bidra til sakens opplysning. 64 % av barnevernsrapportene og 61,5% av barnelovsrapportene fikk ingen vesentlige bemerkninger i 2023.
Av faglige temaer i 2023 har vi særlig vært opptatt av sakkyndiges rolle opp mot oppdragsgivers og rettens rolle. De sakkyndige skal gi en fagkyndig vurdering, mens det er opp til retten å ta stilling til om de juridiske vilkårene er oppfylt. Dette er noe vi i større grad enn tidligere begynte å bemerke i 2022 etter at de nye veilederne kom, og som vi har fortsatt med i 2023.
Vi har også gjort et løpende arbeid med å forbedre våre bemerkninger, gjøre dem tydelige og spissede, samt sørge for at sakene i størst mulig grad likebehandles.
Et viktig tema for BSK er samhandling med øvrige aktører. Kommisjonsleder har hatt en rekke innlegg og foredrag, for å orientere om BSKs arbeid og diskutere aktuelle utfordringer i sakkyndigfeltet. BSK har en ambisjon om å i enda større grad få en god dialog med øvrige aktører, inkludert sakkyndige, advokater og oppdragsgivere.

Frida Rø Gullestad
2. Introduksjon til virksomheten
Generelt
BSK er et uavhengig organ som skal vurdere alle rapporter som er avgitt av sakkyndige i barnevernssaker og foreldretvistsaker, enten de er bestilt av barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, domstolene eller private parter. Formålet med BSK er å bidra til å sikre god faglig standard på rapporter fra uavhengige sakkyndige i barnevernssaker. Fra 15. august 2022 vurderte BSK også sakkyndige rapporter i foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3.
Virksomheten reguleres av barnevernsloven (bvl.) § 12-8 og barnelova (bl.) § 61c og forskrift om Barnesakkyndig kommisjon av 12. august 2022.
Den sakkyndige engasjeres eller oppnevnes av oppdragsgiveren for å utrede en eller flere problemstillinger i en bestemt sak, angitt i et mandat. Den sakkyndige avgir sin rapport til oppdragsgiveren med kopi til BSK. Minst to kommisjonsmedlemmer gjennomgår rapporten. Kommisjonens vurdering sendes til den sakkyndige med kopi til oppdragsgiveren, alt innenfor en frist på 12 dager. Kommisjonens vurdering skal deretter følge sakkyndigrapporten videre i prosessen.
Av svarbrevet går det fram hvem av kommisjonsmedlemmene som har behandlet saken, og hvilke bemerkninger kommisjonens medlemmer eventuelt har hatt. Etter barnevernsloven § 12-7 skal kommisjonen ha vurdert sakkyndigrapporter før den kan legges til grunn for vedtak om tiltak etter loven. Med unntak av akuttvedtak, kan barneverns- og helsenemda eller retten kun legge til grunn sakkyndigbevis dersom de har vært vurdert av kommisjonen, se hhv. § 14-18 andre ledd, og § 14-25 tredje ledd. I barnelova § 61 c tredje ledd fremgår det at retten bare kan legge til grunn sakkyndigrapporter som har vært vurdert av kommisjonen.
Kommisjonens medlemmer
Nåværende kommisjon er oppnevnt frem til 31. august 2024. Oppnevningsperioden gjaldt fra 1. september 2020, men kommisjonen ble utvidet med 7 medlemmer som ble oppnevnt fra 15. august 2022.
Kommisjonsleder har arbeidet tilsvarende 80 pst stillingsbrøk, men i løpet av 2023 ble dette utvidet til 100 prosent stilling. Kommisjonsmedlemmene arbeider på timebasis. Kommisjonsleder har kontor ved Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som også utøver sekretariatsfunksjoner for kommisjonen, herunder juridisk og administrativ bistand.
Leder
Sveip for å se mer →
Navn | Spesialitet | Bosted |
---|---|---|
Frida Rø Gullestad | Psykologspesialist | Oslo |
Medlemmer
Sveip for å se mer →
Navn | Spesialitet | Bosted |
---|---|---|
Gunnar Standal (stedfortreder) | Psykologspesialist | Lillehammer |
Trond Indregaard (stedfortreder) | Psykologspesialist | Tromsø |
Børge Mathiassen | Psykologspesialist | Tromsø |
Erlend Kleiven Lorentzen | Psykologspesialist | Vefsn |
Jorunn Berland Øpsen | Psykologspesialist | Bergen |
Jørn Auran | Psykologspesialist | Trodheim |
Kathrine Lorentz | Psykologspesialist | Trondheim |
Kjell-Einar Zahl | Psykologspesialist | Ski |
Kristin Oxholm | Psykologspesialist | Oslo |
Monica Sarfi | Psykologspesialist, PhD | Bærum |
Ola Homb | Psykologspesialist | Hamar |
Olav Henriksson Bendiksby | Psykologspesialist | Bærum |
Per-Erik Davidsen | Psykologspesialist | Alta |
Ritt Marie Dalan | Psykologspesialist | Narvik |
Solveig Furre | Psykologspesialist | Haugesund |
Suleiman Akram | Spes. i voksenpsykiatri | Jessheim |
Sveinung Hellesen Nygård | Psykologspesialist | Voss |
Tori Mauseth | Psykologspesialist | Nesodden |
Trond Sødal | Spes. i barne- og ungdomspsykiatri | Kragerø |
3. Kommisjonens aktiviteter og resultater
Saksbehandling
Antall saker
Det har vært en nedgang i antall innkomne rapporter etter barnevernloven til BSK de siste årene, med unntak av 2020. Nedgangen i 2023 var om lag 4 pst sammenliknet med året før. Vi vet ikke hva som er årsaken.
De Innkomne rapportene er alle kommet inn i 2023. Noen rapporter fra slutten av året 2022 ble trolig behandlet i 2023, mens noen innkomne rapporter fra slutten av 2023 ble behandlet først i 2024. Det vil derfor være noe forskjell mellom tallene på innkomne og behandlede rapporter i tabell 3.1 og 3.2.
Tabell 3.1 Barnevern - antall rapporter innkommet og behandlet
Sveip for å se mer →
2023 | 2022 | 2021 | 2020 | 2019 | |
---|---|---|---|---|---|
Innkommet | 572 | 597 | 624 | 660 | 689 |
Behandlet | 559 | 580 | 620 | 668 | 690 |
Tabell 3.2 Barnelov - antall rapporter innkommet og behandlet
Sveip for å se mer →
2023 | 2022 | |
---|---|---|
Innkommet | 669 | 83 |
Behandlet | 694 | 76 |
Antall rapporter etter barneloven, tabell 3.2, er lavere i 2022 fordi det var kun saker der sakkyndige ble oppnevnt etter 15. august 2022 som skulle vurderes av BSK.
I tillegg til rapporter som skal vurderes av BSK, sendes det hvert år inn saker som ikke faller inn under BSKs ansvarsområde og som avvises. Det gjelder rapporter etter annen lovgivning, rapporter i etterkant av veiledningsoppdrag eller kliniske undersøkelser.
Oppdragsgivere
Både barnevernstjenester, barneverns- og helsenemnder, domstoler og private kan være oppdragsgivere for sakkyndige i barnevernssaker. Antall oppdrag gitt til sakkyndige fra barnevernstjenestene og fra domstolene har vært litt lavere enn i 2023, mens antall oppdrag fra barneverns- og helsenemnder har økt.
Det er uklart om få rapporter gis i oppdrag fra private parter, eller om disse ikke sendes inn til vurdering, det er dog et faktum at kommisjonen mottar få slike rapporter.
Tabell 3.3 Barnevern - oversikt over oppdragsgivere i innkomne rapporter
Sveip for å se mer →
2023 | 2022 | 2021 | 2020 | 2019 | |
---|---|---|---|---|---|
Barneverntjenesten | 229 (40 %) | 246 (43,5%) | 280 (44,9%) | 255 (38,6%) | 310 (49,1%) |
Barneverns- og helsenemnda | 117 (20,5 %) | 66 (11,7%) | 83 (13,3%) | 69 (10,5%) | 67 (10,6%) |
Tingretten | 190 (33,2 %) | 216 (38,2%) | 204 (32,7%) | 240 (36,4%) | 221 (35%) |
Lagmannsretten | 33 (5,8 %) | 34 (6%) | 52 (8,3%) | 87 (13,2%) | 26 (4,1%) |
Høyesterett | - | 2 (0,4%) | 2 (0,3%) | 7 (1%) | 1 (0,1%) |
Private parter | 3 (0,5 %) | 1 (0,2% | 3 (0,5%) | 2 (0,3%) | 7 (1,1%) |
Antall rapporter | 572 | 565 | 624 | 660 | 632 |
Tabell 3.4 Barnelov - oversikt over oppdragsgivere i innkomne rapporter
Sveip for å se mer →
2023 | 2022 | |
---|---|---|
Tingretten | 595 (88,9 %) | 60 (80 %) |
Lagmannsretten | 74 (11,1 %) | 15 (20 %) |
Høyesterett | - | - |
Private parter | - | - |
Antall rapporter | 669 | 75 |
Antall sider - mottatte rapporter
Rapporters lengde vil variere, avhengig av bl.a. sakens kompleksitet, hvor omfattende mandatet er, hvor mange barn som utredes og hvor omfattende informasjonsgrunnlaget er. Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i saker etter barnevernloven og Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker etter barneloven gir ikke direkte føringer om sidetall, men det går frem at rapporten bør være poengtert, pedagogisk og leservennlig. Det understrekes også at sakkyndige utredninger ikke bør gjøres mer omfattende enn nødvendig for formålet.
Forskrift om krav til helsepersonells utstedelse av attester, erklæringer o.l. § 4 inneholder en liste over innholdsmessige krav til attester, erklæringer o.l. Forskriften gjelder også̊ for sakkyndige erklæringer.
Også i 2023 har det vært mange rapporter der lengden har vært bemerket. Det skyldes som oftest at sakkyndige uten åpenbar grunn velger å gjengi dokumenter, samtaler og observasjoner i unødig stor detalj fremfor å sammenfatte opplysningene. Antall rapporter som er lengre enn 40 sider i barnevernssakene var 29,9 pst i 2023, en liten nedgang fra 2022 hvor det var 31,6 pst. For barnelovsakene var det 21,2 pst av rapportene som var lengre enn 40 sider, også en liten nedgang fra 26,6 pst i 2022.
Tabell 3.5 Barnevern - antall sider per rapport
Sveip for å se mer →
Antall sider | 2023 | 2022 | 2021 |
---|---|---|---|
0-10 | 44 (7,7 %) | 59 (10,7%) | 33 (5,3%) |
11-20 | 67 (11,7 %) | 52 (9,4%) | 49 (7,9%) |
21-30 | 97 (17 %) | 96 (17,4%) | 136 (22%) |
31-40 | 193 (33,7 %) | 171 (31.0%) | 218 (35,3%) |
41-50 | 98 (17,1 %) | 112 (20,3%) | 117 (19,0%) |
51-60 | 44 (7,7 %) | 35 (6,3%) | 38 (6,2%) |
>61 | 29 (5,1 %) | 27 (4,9%) | 26 (4,2%) |
Antall rapporter | 572 | 552 | 617 |
Tabell 3.6 Barnelov - antall sider per rapport
Sveip for å se mer →
Antall sider | 2023 | 2022 |
---|---|---|
0-10 | 54 (8,1 %) | 10 (13,3 %) |
11-20 | 81 (12,1 %) | 14 (18,7 %) |
21-30 | 180 (26,9 %) | 16 (21,3 %) |
31-40 | 212 (31,7 %) | 15 (20 %) |
41-50 | 90 (13,5 %) | 16 (21,3 %) |
51-60 | 31 (4,6 %) | 4 (5,3 %) |
>61 | 21 (3,1 %) | - |
Antall rapporter | 669 | 75 |
BSKs arbeidsprosess
Bemerkninger
Tabell 3.7 Barnevern - kommisjonens vurderinger
Sveip for å se mer →
2023 | 2022 | 2021 | 2020 | |
---|---|---|---|---|
Ingen vesentlige bemerkninger | 360 (64,4 %) | 350 (63,2%) | 351 (56,6%) | 369 (55,2%) |
Formelle bemerkninger | 34 (6,1 %) | - | 90 (14,5%) | 112 (16,7%) |
Bemerkninger | 164 (29,3 %) | 198 (35,7%) | 166 (26,8%) | 167 (25%) |
Anbefalt tilleggsrapport | - | 0 (0%) | 5 (0,8%) | 9 (1,3%) |
Betydelige mangler (tidl. Alvorlige bemerkninger) | 1 (0,2 %) | 5 (0,9%) | 7 (1,1%) | 8 (1,2%) |
Dissens | 0 (0 %) | 1 (0,2%) | 1 (0,2%) | 3 (0,4%) |
Antall uttalelser | 559 | 554 | 620 | 668 |
Tabell 3.8 Barnelov - kommisjonens vurderinger
Sveip for å se mer →
2023 | 2022 | |
---|---|---|
Ingen vesentlige bemerkninger | 427 (61,5 %) | 40 (67,8 %) |
Formelle bemerkninger | 46 (6,6 %) | - |
Bemerkninger | 213 (30,7 %) | 18 (31 %) |
Betydelige mangler | 7 (1 %) | 1 (1,6 %) |
Dissens | 1 (0,1 %) | - |
Antall uttalelser | 694 | 59 |
Rapporter som er avvist fra behandling er ikke med i oversiktene.
Kommisjonens bemerkninger
har siden oppstart i 2010 blitt organisert i ulike kategorier. Fra 1. januar
2022 var kategoriene 1) ingen vesentlige bemerkninger, 2) bemerkninger og 3)
betydelige mangler. I tillegg kommer saker med dissens. Kategorien «bemerkninger»
rommet da både faglige og formelle bemerkninger. Sistnevnte kategori omhandler
for eksempel struktur, sidetall m.m. For å tydeliggjøre om bemerkningene gikk
på det faglige innholdet eller ikke, innførte vi fra midten av september 2022
en egen kategori for formelle bemerkninger. Tanken var at dette skulle gjøre
det lettere for oppdragsgivere å vurdere rapportenes bevisverdi. I statistikken
for 2022 inngår imidlertid de formelle bemerkningene i gruppen «bemerkninger»,
mens det er to separate kategorier i 2023.
Saksbehandlingstid
I henhold til tildelingsbrev for Sivilrettsforvaltningen for 2023 skal BSK rapportere på andel saker behandlet innen 12 dager. Det gjelder uavhengig av helger og helligdager. Resultatkravet for 2023 har som tidligere vært 100 pst. Fristen er overholdt i 96,2 pst av sakene i 2023 mot 91 pst av sakene i 2022.
Tabell 3.10 Saksbehandlingstid
Sveip for å se mer →
Intervaller | 2023 | 2022 | 2021 | 2020 | 2019 |
---|---|---|---|---|---|
0-3 dager | 373 (32 %) | 118 (19,5%) | 83 (13,2%) | 89 (13,3%) | 71 (11,2%) |
4-6 dager | 495 (42,4 %) | 233 (38,5%) | 239 (38,6%) | 227 (34,0%) | 233 (36,8%) |
7-9 dager | 207 (17,7 %) | 157 (26%) | 213 (34,4%) | 240 (35,9%) | 240 (37,9%) |
10-12 dager | 48 (4,1 %) | 41 (6,8%) | 65 (10,5 %) | 82 (12,2%) | 69 (10,9%) |
>12 dager | 44 (3,8 %) | 41 (6,8%) | 65 (10,5%) | 82 (12,2%) | 69 (10,9%) |
Sum | 1167 | 605 | 620 | 668 | 634 |
Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden var 5 dager i 2023. Dette er beregnet fra rapporten ble registrert hos BSK til dato for utsending av svarbrevet.
Kommisjonens øvrige virksomhet
Intern virksomhet
Samling med medlemmene
Kommisjonen har hatt to to-dagers samlinger med diskusjon av relevante faglige temaer, én i mars og én i september. På samlingen i mars diskuterte vi særlig behandlingen av barnelovssakene og avgrensning av rollen som sakkyndig opp mot rettens rolle. Kristin Skjørten, professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), holdt foredrag om barns rettigheter og fordeling mellom mor og far i foreldretvister i lagmannsrettene.
På samlingen i september holdt Tonje Holt ved Folkehelseinstituttet innlegg om funn fra FamilieForsk-studien, om bosteds- og samværsordninger, barns trivsel og betydning av konflikter. I tillegg diskuterte kommisjonen flere faglige temaer, særlig vurdering av tilknytning og relasjon, samt endring av BSKs nettsider og informasjonsskriv.
Samarbeidet med sekretariatet
Samarbeidet med sekretariatet har som tidligere vært godt og smidig. Sekretariatet bidrar på flere områder, både av administrativ og juridisk art. Et godt samarbeid er følgelig helt nødvendig.
Eksterne aktiviteter og hendelser
I henhold til tildelingsbrevet for 2023 skal BSK ha en aktiv og veiledende rolle på fagfeltet og det skal i årsrapporten rapporteres om aktiviteter rettet mot fagmiljøer for å gi og innhente kunnskap. Fagfelt defineres i denne sammenhengen som sakkyndighetsarbeid etter barnevernsloven og barnelova.
Undervisning
I løpet av året har kommisjonsleder holdt foredrag/ innlegg og undervist, både for Høyesterett (faglunsj for Høyesterett og Borgarting lagmannsrett), på Det årlige barnerettskurset 2023, på Aktørkonferanse i regi av Oslo tingrett, på Kick-off seminar for tverrfaglig forskningsprosjekt om sakkyndighet, for Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP), for profesjonsstudenter i psykologi ved UiO og på sakkyndigutdanningen i regi av Psykologforeningen. Temaer har bl.a. vært BSKs arbeid, veiledende retningslinjer, kjennetegn ved sakkyndigrollen og utfordringer i foreldretvistsakene. Også noen av de øvrige kommisjonsmedlemmene har holdt innlegg for lokale tingretter rundt i Norge, for å orientere om BSKs arbeid.
Samarbeid med eksterne fagmiljøer
I følge forskrift om Barnesakkyndig kommisjon § 5 skal kommisjonsleder påse at «rapportene og kommisjonens vurderinger er tilgjengelige for forskning».
Høgskulen på Vestlandet ved professor Hanne Cecilie Braarud, i samarbeid med andre fagmiljøer, har fått midler fra Forskningsrådet til å forske på sakkyndigrapporter. («Sakkunnige rapportar i barnevernets avgjerder»). BSK utleverte i 2022 300 rapporter til dette forskningsprosjektet.
BSK bidrar også med sakkyndige rapporter til et tverrfaglig forskningsprosjekt med Annika Melinder, Camilla Bernt og Kirsten Sandberg fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen («The use of expert reports as evidence in child protection decision-making». Kommisjonsleder sitter i prosjektets styringsgruppe.
Begge prosjektene vil gi nyttig kunnskap om sakkyndiges arbeid og hvordan domstolene bruker de sakkyndiges rapporter i sine avgjørelser.
BSK har også i løpet av 2023 kommet med innspill til utformingen av standardmandater i barnevernssaker i Nasjonal veileder for barnevernssaker for domstolene.
Høringssvar
BSK leverte høringssvar til NOU 2023: 7 Trygg barndom, sikker fremtid.
Informasjonsskriv
Tidligere utga BSK informasjonsskriv med bl.a. anbefalinger til sakkyndige og oppdragsgivere. Mye av informasjonen som tidligere stod i disse skrivene fremgår nå av veilederne som ble publisert høsten 2022 (Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i saker etter barnevernloven og Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker etter barneloven). Vi har derfor fjernet de tidligere informasjonsskrivene og heller valgt å supplere veilederne med informasjon der vi har tenkt at det er nødvendig.
Tidligere informasjonsskriv kan utleveres ved kontakt med sekretariatet
Innsynsbegjæringer
Det er mottatt i alt 4 innsynsbegjæringer i 2023.
I tillegg mottar BSK årlig en rekke henvendelser fra private parter, advokater og andre som for det meste gjelder enkeltsaker.
Fremtidsutsikter
Høsten 2024 oppnevnes det nye medlemmer til BSK. BSK vil ellers fortsette arbeidet med å kvalitetsvurdere sakkyndige rapporter i barnevernssaker og i foreldretvistsaker etter barneloven, samt drive utadrettet virksomhet i form av undervisning og samarbeid med eksterne aktører.
4. Sekretariatet
Sekretariatets virksomhet 2023
Sivilrettsforvaltningen utøver sekretariatsfunksjonen for BSK, og skal tilrettelegge for å sikre god kommunikasjon og saksflyt mellom sekretariatet og kommisjonens medlemmer. Sekretariatet har i løpet av 2022 ytt løpende administrativ og juridisk bistand til kommisjonen. Sakene fordeles i all hovedsak samme dag eller dagen etter at de er mottatt.
Sekretariatsfunksjonen behandler fortløpende innkommende innsynsbegjæringer og henvendelser om kommisjonens virkeområde, i tillegg til å være involvert i behandlingen av rapporter hvor det har vært behov for faglig bistand.
Regnskap
BFD har stilt 13,09 mill. kroner til disposisjon på kapittel 854 post 22 til drift av BSK og SRF. Inkludert i beløpet er 0,4 mill. kroner i overførte midler fra 2022.
Per 31. desember 2023 er det regnskapsført drifts- og saksutgifter med kr 12 768 402. Mindreforbruket på kapittel 854 post 22 tilsvarer i underkant av 3 pst av tildelingen.
Tabell 4.1 Regnskapstall
Sveip for å se mer →
Kapittel 854 post 22 | 2023 | 2022 | 2021 |
---|---|---|---|
Sum lønn/drift og ledergodtgjørelse | 5 428 203 | 3 879 881 | 3 244 787 |
Sum godtgjørelser/reiseutgifter kommisjonen | 7 340 199 | 4 268 447 | 3 535 699 |
Sum | 12 768 402 | 8 148 328 | 6 780 486 |