Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2023

Frida Rø Gullestad

Av svarbrevet går det fram hvem av kommisjonsmedlemmene som har behandlet saken, og hvilke bemerkninger kommisjonens medlemmer eventuelt har hatt. Etter barnevernsloven § 12-7 skal kommisjonen ha vurdert sakkyndigrapporter før den kan legges til grunn for vedtak om tiltak etter loven. Med unntak av akuttvedtak, kan barneverns- og helsenemda eller retten kun legge til grunn sakkyndigbevis dersom de har vært vurdert av kommisjonen, se hhv. § 14-18 andre ledd, og § 14-25 tredje ledd. I barnelova § 61 c tredje ledd fremgår det at retten bare kan legge til grunn sakkyndigrapporter som har vært vurdert av kommisjonen.

Kommisjonens medlemmer

Nåværende kommisjon er oppnevnt frem til 31. august 2024. Oppnevningsperioden gjaldt fra 1. september 2020, men kommisjonen ble utvidet med 7 medlemmer som ble oppnevnt fra 15. august 2022. 

Kommisjonsleder har arbeidet tilsvarende 80 pst stillingsbrøk, men i løpet av 2023 ble dette utvidet til 100 prosent stilling. Kommisjonsmedlemmene arbeider på timebasis. Kommisjonsleder har kontor ved Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som også utøver sekretariatsfunksjoner for kommisjonen, herunder juridisk og administrativ bistand.

Antall rapporter etter barneloven, tabell 3.2, er lavere i 2022 fordi det var kun saker der sakkyndige ble oppnevnt etter 15. august 2022 som skulle vurderes av BSK. 

I tillegg til rapporter som skal vurderes av BSK, sendes det hvert år inn saker som ikke faller inn under BSKs ansvarsområde og som avvises. Det gjelder rapporter etter annen lovgivning, rapporter i etterkant av veiledningsoppdrag eller kliniske undersøkelser.

Oppdragsgivere

Både barnevernstjenester, barneverns- og helsenemnder, domstoler og private kan være oppdragsgivere for sakkyndige i barnevernssaker. Antall oppdrag gitt til sakkyndige fra barnevernstjenestene og fra domstolene har vært litt lavere enn i 2023, mens antall oppdrag fra barneverns- og helsenemnder har økt. 

Det er uklart om få rapporter gis i oppdrag fra private parter, eller om disse ikke sendes inn til vurdering, det er dog et faktum at kommisjonen mottar få slike rapporter.

Antall sider - mottatte rapporter

Rapporters lengde vil variere, avhengig av bl.a. sakens kompleksitet, hvor omfattende mandatet er, hvor mange barn som utredes og hvor omfattende informasjonsgrunnlaget er. Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i saker etter barnevernloven og Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker etter barneloven gir ikke direkte føringer om sidetall, men det går frem at rapporten bør være poengtert, pedagogisk og leservennlig. Det understrekes også at sakkyndige utredninger ikke bør gjøres mer omfattende enn nødvendig for formålet.

Forskrift om krav til helsepersonells utstedelse av attester, erklæringer o.l. § 4 inneholder en liste over innholdsmessige krav til attester, erklæringer o.l. Forskriften gjelder også̊ for sakkyndige erklæringer.

Også i 2023 har det vært mange rapporter der lengden har vært bemerket. Det skyldes som oftest at sakkyndige uten åpenbar grunn velger å gjengi dokumenter, samtaler og observasjoner i unødig stor detalj fremfor å sammenfatte opplysningene. Antall rapporter som er lengre enn 40 sider i barnevernssakene var 29,9 pst i 2023, en liten nedgang fra 2022 hvor det var 31,6 pst. For barnelovsakene var det 21,2 pst av rapportene som var lengre enn 40 sider, også en liten nedgang fra 26,6 pst i 2022.

Rapporter som er avvist fra behandling er ikke med i oversiktene.

Kommisjonens bemerkninger har siden oppstart i 2010 blitt organisert i ulike kategorier. Fra 1. januar 2022 var kategoriene 1) ingen vesentlige bemerkninger, 2) bemerkninger og 3) betydelige mangler. I tillegg kommer saker med dissens. Kategorien «bemerkninger» rommet da både faglige og formelle bemerkninger. Sistnevnte kategori omhandler for eksempel struktur, sidetall m.m. For å tydeliggjøre om bemerkningene gikk på det faglige innholdet eller ikke, innførte vi fra midten av september 2022 en egen kategori for formelle bemerkninger. Tanken var at dette skulle gjøre det lettere for oppdragsgivere å vurdere rapportenes bevisverdi. I statistikken for 2022 inngår imidlertid de formelle bemerkningene i gruppen «bemerkninger», mens det er to separate kategorier i 2023.

Saksbehandlingstid

I henhold til tildelingsbrev for Sivilrettsforvaltningen for 2023 skal BSK rapportere på andel saker behandlet innen 12 dager. Det gjelder uavhengig av helger og helligdager. Resultatkravet for 2023 har som tidligere vært 100 pst. Fristen er overholdt i 96,2 pst av sakene i 2023 mot 91 pst av sakene i 2022. 

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden var 5 dager i 2023. Dette er beregnet fra rapporten ble registrert hos BSK til dato for utsending av svarbrevet.

Kommisjonens øvrige virksomhet

Intern virksomhet

Samling med medlemmene

Kommisjonen har hatt to to-dagers samlinger med diskusjon av relevante faglige temaer, én i mars og én i september. På samlingen i mars diskuterte vi særlig behandlingen av barnelovssakene og avgrensning av rollen som sakkyndig opp mot rettens rolle. Kristin Skjørten, professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), holdt foredrag om barns rettigheter og fordeling mellom mor og far i foreldretvister i lagmannsrettene.

På samlingen i september holdt Tonje Holt ved Folkehelseinstituttet innlegg om funn fra FamilieForsk-studien, om bosteds- og samværsordninger, barns trivsel og betydning av konflikter. I tillegg diskuterte kommisjonen flere faglige temaer, særlig vurdering av tilknytning og relasjon, samt endring av BSKs nettsider og informasjonsskriv.

Samarbeidet med sekretariatet

Samarbeidet med sekretariatet har som tidligere vært godt og smidig. Sekretariatet bidrar på flere områder, både av administrativ og juridisk art. Et godt samarbeid er følgelig helt nødvendig.

Eksterne aktiviteter og hendelser

I henhold til tildelingsbrevet for 2023 skal BSK ha en aktiv og veiledende rolle på fagfeltet og det skal i årsrapporten rapporteres om aktiviteter rettet mot fagmiljøer for å gi og innhente kunnskap. Fagfelt defineres i denne sammenhengen som sakkyndighetsarbeid etter barnevernsloven og barnelova.

Undervisning

I løpet av året har kommisjonsleder holdt foredrag/ innlegg og undervist, både for Høyesterett (faglunsj for Høyesterett og Borgarting lagmannsrett), på Det årlige barnerettskurset 2023, på Aktørkonferanse i regi av Oslo tingrett, på Kick-off seminar for tverrfaglig forskningsprosjekt om sakkyndighet, for Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP), for profesjonsstudenter i psykologi ved UiO og på sakkyndigutdanningen i regi av Psykologforeningen. Temaer har bl.a. vært BSKs arbeid, veiledende retningslinjer, kjennetegn ved sakkyndigrollen og utfordringer i foreldretvistsakene. Også noen av de øvrige kommisjonsmedlemmene har holdt innlegg for lokale tingretter rundt i Norge, for å orientere om BSKs arbeid.

Samarbeid med eksterne fagmiljøer

I følge forskrift om Barnesakkyndig kommisjon § 5 skal kommisjonsleder påse at «rapportene og kommisjonens vurderinger er tilgjengelige for forskning».

Høgskulen på Vestlandet ved professor Hanne Cecilie Braarud, i samarbeid med andre fagmiljøer, har fått midler fra Forskningsrådet til å forske på sakkyndigrapporter. («Sakkunnige rapportar i barnevernets avgjerder»). BSK utleverte i 2022 300 rapporter til dette forskningsprosjektet. 

BSK bidrar også med sakkyndige rapporter til et tverrfaglig forskningsprosjekt med Annika Melinder, Camilla Bernt og Kirsten Sandberg fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen («The use of expert reports as evidence in child protection decision-making». Kommisjonsleder sitter i prosjektets styringsgruppe.

Begge prosjektene vil gi nyttig kunnskap om sakkyndiges arbeid og hvordan domstolene bruker de sakkyndiges rapporter i sine avgjørelser.

BSK har også i løpet av 2023 kommet med innspill til utformingen av standardmandater i barnevernssaker i Nasjonal veileder for barnevernssaker for domstolene.

Høringssvar

BSK leverte høringssvar til NOU 2023: 7 Trygg barndom, sikker fremtid.

Informasjonsskriv

Tidligere utga BSK informasjonsskriv med bl.a. anbefalinger til sakkyndige og oppdragsgivere. Mye av informasjonen som tidligere stod i disse skrivene fremgår nå av veilederne som ble publisert høsten 2022 (Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i saker etter barnevernloven og Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker etter barneloven). Vi har derfor fjernet de tidligere informasjonsskrivene og heller valgt å supplere veilederne med informasjon der vi har tenkt at det er nødvendig.

Tidligere informasjonsskriv kan utleveres ved kontakt med sekretariatet

Innsynsbegjæringer

Det er mottatt i alt 4 innsynsbegjæringer i 2023.

I tillegg mottar BSK årlig en rekke henvendelser fra private parter, advokater og andre som for det meste gjelder enkeltsaker.

Fremtidsutsikter

Høsten 2024 oppnevnes det nye medlemmer til BSK. BSK vil ellers fortsette arbeidet med å kvalitetsvurdere sakkyndige rapporter i barnevernssaker og i foreldretvistsaker etter barneloven, samt drive utadrettet virksomhet i form av undervisning og samarbeid med eksterne aktører.