Oppgaver

Kommisjonens hovedoppgave er kvalitetssikring av rettsmedisinske erklæringer og uttalelser som gis av sakkyndige i straffesaker. Kommisjonen skal også veilede og bistå retten, påtalemyndigheten, forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige, justismyndigheter, helsemyndigheter og andre aktuelle myndigheter i rettsmedisinske spørsmål.

Kommisjonen har ansvar for en felles utdannelse av sakkyndige (B-nivå), og avholder årlige kurs. Kommisjonen er også involvert i spisskompetansekurs innen de ulike fagområdene (C-nivå).

Kommisjonen er delt inn i følgende faggrupper:

Gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin
Gruppe for toksikologi
Gruppe for genetikk
Gruppe for psykiatri

Om kommisjonens arbeid

Kommisjonen blir oppnevnt for fire år av gangen. Nåværende kommisjon er oppnevnt til 1. april 2023. Overlege, spes. i psykiatri, Karl Heinrik Melle ble på nytt oppnevnt som leder av Den rettsmedisinske kommisjon fra 1. april 2019.

Den skriftlige erklæringen som sakkyndige i rettsmedisinske spørsmål avgir til retten eller påtalemyndigheten skal straks sendes til Den rettsmedisinske kommisjon.

Tradisjonelt omfatter innsendelsesplikten fagområdene rettsgenetikk, rettstoksikologi, rettspatologi, klinisk rettsmedisin og rettspsykiatriske undersøkelser, men også andre fagfelt hvor rettsmedisinsk sakkyndige avgir uttalelser omfattes av innsendelsesplikten.

Kommisjonens hovedoppgave er å kvalitetssikre de sakkyndigeerklæringene, og gjøre retten eller påtalemyndigheten oppmerksom på eventuelle «vesentlige mangler» ved erklæringen.

Kommisjonen skal også ha en veilederrolle, og kan eksempelvis gi generelle råd om hvordan rettens eller påtalemyndighetens (rekvirenten) mandat til den sakkyndige bør utformes i situasjoner hvor rekvirenten ikke har oversikt over det aktuelle medisinske området.

Saksbehandlingen i den enkelte faggruppe besluttes av gruppeleder i samråd med kommisjonens leder. Hver sak behandles som hovedregel av tre eller minst to medlemmer, utpekt av gruppeleder. Gruppeleder kan også bestemme at en sak skal behandles i møte. Gruppeleder kan ved behov innhente sakkyndige utenfor kommisjonen med særlig kompetanse på området saken gjelder. Den sakkyndige kan da enten gi en uttalelse til spørsmål fra kommisjonen eller delta ved behandlingen av saken.

Ved behandlingen av en erklæring, er det ulike forhold som blir vurdert:

Er mandatets spørsmålsstillinger relevante med hensyn til hva de(n) sakkyndige kan uttale seg om? Har de(n) sakkyndige tilstrekkelig formell og reell kompetanse for å besvare mandatet?
Holder arbeidet en allment akseptert standard med hensyn på omfang og presentasjon?
Foreligger det formuleringer som kan virke uklare eller misvisende?
Fremkommer det klart hva som er premissene for den faglige vurderingen, og fremkommer det hvor disse premissene er hentet (saksdokumenter, innhentede helseopplysninger, egne undersøkelser og lignende)?
Er den faglige vurderingen av de oppgitte premisser gjort i henhold til akseptert vitenskapelig standard i faget?
Er den faglige vurderingen spesifisert slik at mandatet blir punktvis besvart?

Kommisjonen utarbeider deretter en skriftlig uttalelse som sendes rekvirenten (domstol og/eller påtalemyndighet) og de(n) sakkyndige. Uenighet og eventuelle dissenser skal fremkomme og mindretallets synspunkter skal begrunnes på lik linje som flertallets standpunkt. Kommisjonen kan be den sakkyndige om en skriftlig tilleggserklæring, samt be om at det utføres ytterligere undersøkelser.

Kommisjonens arbeid står lovfestet i straffeprosessloven §146 og §147, og i forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon.

Medlemmer for perioden 2019-2023

Ledere for Den rettsmedisinske kommisjon

Leder: Overlege, spes. i psykiatri, Karl Heinrik Melle, Trondheim
Nestleder: Professor, spes. i klinisk farmakologi, dr. med., Jørg Mørland, Oslo

Gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin

Leder: Professor emeritus, Torleiv Ole Rognum, Asker
Nestleder: Overlege, prof. i rettsmed., spes. i patologi, dr med., Inge Morild, Bergen
Nestleder: Overlege, førsteamanuensis, spes. i barnesykdom, dr med., Arne Kr. Myhre, Trondheim
Overlege, prof. i rettsmed., spes. i patologi og i rettsmed. (Sverige), dr. med., Kari Ormstad, Oslo
Prof. i rettsmed., dr med., Lars Uhlin-Hansen, Tromsø
Professor, dr med., Berit Schei, Trondheim
Overlege, dr med., Jens Grøgaard, Oslo
Overlege, spes. i nevrologi, dr. med., Christian Lund, Oslo
Överläkare, med. chef, spec. i rättsmedicin, PhD, Petra Råsten Almqvist, Stockholm
Professor, dr med., spes. i patologi og i rettsmedisin, Hans Petter Hougen, København
Overlege, PhD, Helle M. F. Nesvold, Oslo
Visestatsobdusent, spes. i patologi og i rettsmedisin, Steen Holger Hansen, København
Professor, dr med. spes. i patologi, Peer Kåre Lilleng, Bergen
Overlege PhD., førsteamanuensis i rettspatologi og klinisk rettsmedisin, Arne Stray-Pedersen, Oslo
Overlege, PhD, førsteamanuensis og spesialist i barnesykdommer Solveig Marianne Nordhov, Tromsø
Overlege, førsteamanuensis dr med, spes. i patolog Per Hoff-Olsen, Oslo
Professor, PhD, spes. i patologi og i rettsmedisin Jytte Banner, København
Overlege, spes. i barnesykdommer, PhD, Unni Mette Stamnes Köpp, Kristiansand

Toksikologisk gruppe

Leder: Overlege, spes. i klinisk farmakologi, PhD, Vigdis Vindenes, Oslo
Nestleder: Overlege, spes. i klinisk farmakologi, PhD, Arne Helland, Trondheim
Overlege, spes. i klinisk farmakologi, dr med., Bettina Riedel, Bergen
Overlege, spes. i klinisk farmakologi, dr med., Thor Hilberg, Oslo
Overlege, spes. i klinisk farmakologi, Jon Andsnes Berg, Bergen
Overlege, spes. i klinisk farmakologi, dr philos Ingebjørg Gustavsen, Oslo
Overlege, spes. i klinisk farmakologi, Trond Oskar Aamo, Trondheim
Overlege, spes. i klinisk farmakologi dr med., Elena Prunés Jensen, Drammen
Overlege, spes. i klinisk farmakologi, PhD, Maren Strand, Oslo

Genetisk gruppe

Leder: Seniorforsker og Dr. philos, Hans Geir Eiken, Ås
Nestleder: Professor Per M. Knappskog, Bergen
Professor, PhD, Marie Allen, Uppsala
Dr. scient,Toril Fagerheim, Tromsø
Spesialrådgiver rettsgenetikk, dr philos, Berit Myhre Dupuy, Oslo
Forsker, prosjektleder, Linda Ferrante, Oslo
Forsker, seniorrådgiver, Thomas Berg, Tromsø
Spesialrådgiver rettsgenetikk, cand. scient., Marguerethe Stenersen, Oslo
Rettsgenetiker, PhD, Hans Jakob Larsen, København
Førsteamanuensis i rettsgenetikk Kirstin Janssen, Tromsø

Psykiatrisk gruppe

Leder: Spes. i psykiatri, Gunnar Johannessen, Grimstad
Nestleder: Spes. i psykiatri, overlege, dr med., førsteamanuensis Kjersti Narud, Oslo
Overlege, spes. i barne- og ungdomspsykiatri, Jannike E. Snoek, Oslo
Professor, spes. i klinisk nevropsyk. og i psyk. habilitering, dr philos, Kirsten Rasmussen, Trondheim
Professor, spes. i klinisk voksen- og nevropsykologi, dr philos, Knut Waterloo, Tromsø
Overlege, spes. i psykiatri, Andreas Eirik Hamnes, Trondheim
Spes. i psykiatri, Agneta Nilsson, Risør
Professor, spes. i klinisk nevropsykologi, Knut Dalen, Hol
Professor, spes. i klinisk psykologi, Johannes H. Langeveld, Stavanger
Overlege, spes. i psykiatri, dr med., Jon Johnsen, Oslo
Overlege, spes. i psykiatri, PhD, John Olav Roaldset, Ålesund
Førsteamanuensis II, spes. i klinisk psykologi, Phd, Vegard Øksendal Haaland, Kristiansand
Avd. overlege, spes. i psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri, PhD, Hans Ole Korsgaard, Huru

Medlemmer for perioden 2023-2027

Medlemmer for neste periode har blitt valgt, og vil tre inn i sine verv fra 1. april 2023.

Historikk

I 1893 reiste medisinaldirektøren spørsmål om endring av reglene om sakkyndiges tjenestegjøring i straffesaker. Temaet var behandlet på Den norske kriminalistforenings møte i 1893, hvor politilege Paul Winge hadde fremlagt et utkast til endringer. Justisdepartementet nedsatte i 1896 en komité som fikk i mandat å vurdere om det var nødvendig å revidere reglene, og i tilfelle å komme med forslag til nye regler.

Komitéen avga innstilling i juni 1897. Komitéen konkluderte med at en reform var påkrevet, og at det særlig var nødvendig å styrke og utvikle sakkyndigheten i forhold til domstolene. Det var en viss uenighet om hvordan dette best kunne skje. Flertallet gikk inn for å opprette en “fuldt kompetent retsmedicinsk centralinstitution for det hele land”. Som begrunnelse for dette ble særlig fremhevet viktigheten av en “enhed i og en ensartet udvikling af sakkyndigheden, dens arbeide og resultater”.

Kommisjonens oppgave skulle være todelt. Den skulle for det første ha en veiledende funksjon overfor de sakkyndige, som skulle kunne henvende seg til kommisjonen for å få råd om enkeltsaker, og om praktisk-rettsmedisinske spørsmål. Kommisjonen skulle også gi retten, påtalemyndigheten og den offentlige forsvarer den veiledning som måtte ønskes. Også “administrasjonen” skulle kunne henvende seg til kommisjonen om rettsmedisinske spørsmål. For det andre skulle kommisjonen være kontrollerende, idet sakkyndiges erklæringer i straffesaker skulle forelegges kommisjonen.

Etter en omfattende høring ble saken lagt frem for Stortinget som bevilgningssak. Stortinget besluttet 30. november 1899 å bevilge midler til drift av Den rettsmedisinske kommisjon fra 1. juli 1900.

Generelt om Den rettsmedisinske kommisjon