Oppgaver
Kommisjonens hovedoppgave er kvalitetssikring av rettsmedisinske erklæringer og uttalelser som gis av sakkyndige i straffesaker. Kommisjonen skal også veilede og bistå retten, påtalemyndigheten, forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige, justismyndigheter, helsemyndigheter og andre aktuelle myndigheter i rettsmedisinske spørsmål.
Kommisjonen har ansvar for en felles utdannelse av sakkyndige (B-nivå), og avholder årlige kurs. Kommisjonen er også involvert i spisskompetansekurs innen de ulike fagområdene (C-nivå).
Kommisjonen er delt inn i følgende faggrupper:
- Gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin
- Gruppe for toksikologi
- Gruppe for genetikk
- Gruppe for psykiatri
Om kommisjonens arbeid
Den skriftlige erklæringen som sakkyndige i rettsmedisinske spørsmål avgir til retten eller påtalemyndigheten skal straks sendes til Den rettsmedisinske kommisjon.
Tradisjonelt omfatter innsendelsesplikten fagområdene rettsgenetikk, rettstoksikologi, rettspatologi, klinisk rettsmedisin og rettspsykiatriske undersøkelser, men også andre fagfelt hvor rettsmedisinsk sakkyndige avgir uttalelser omfattes av innsendelsesplikten.
Kommisjonens hovedoppgave er å kvalitetssikre de sakkyndige erklæringene, og gjøre retten eller påtalemyndigheten oppmerksom på eventuelle «vesentlige mangler» ved erklæringen.
Kommisjonen skal også ha en veilederrolle, og kan eksempelvis gi generelle råd om hvordan rettens eller påtalemyndighetens (rekvirenten) mandat til den sakkyndige bør utformes i situasjoner hvor rekvirenten ikke har oversikt over det aktuelle medisinske området.
Saksbehandlingen i den enkelte faggruppe besluttes av gruppeleder i samråd med kommisjonens leder. Hver sak behandles som hovedregel av tre eller minst to medlemmer, utpekt av gruppeleder. Gruppeleder kan også bestemme at en sak skal behandles i møte. Gruppeleder kan ved behov innhente sakkyndige utenfor kommisjonen med særlig kompetanse på området saken gjelder. Den sakkyndige kan da enten gi en uttalelse til spørsmål fra kommisjonen eller delta ved behandlingen av saken.
Ved behandlingen av en erklæring, er det ulike forhold som blir vurdert:
- Er mandatets spørsmålsstillinger relevante med hensyn til hva de(n) sakkyndige kan uttale seg om? Har de(n) sakkyndige tilstrekkelig formell og reell kompetanse for å besvare mandatet?
- Holder arbeidet en allment akseptert standard med hensyn på omfang og presentasjon?
- Foreligger det formuleringer som kan virke uklare eller misvisende?
- Fremkommer det klart hva som er premissene for den faglige vurderingen, og fremkommer det hvor disse premissene er hentet (saksdokumenter, innhentede helseopplysninger, egne undersøkelser og lignende)?
- Er den faglige vurderingen av de oppgitte premisser gjort i henhold til akseptert vitenskapelig standard i faget?
- Er den faglige vurderingen spesifisert slik at mandatet blir punktvis besvart?
Kommisjonen utarbeider deretter en skriftlig uttalelse som sendes rekvirenten (domstol og/eller påtalemyndighet) og de(n) sakkyndige. Uenighet og eventuelle dissenser skal fremkomme og mindretallets synspunkter skal begrunnes på lik linje som flertallets standpunkt. Kommisjonen kan be den sakkyndige om en skriftlig tilleggserklæring, samt be om at det utføres ytterligere undersøkelser.
Kommisjonens arbeid står lovfestet i straffeprosessloven §146 og §147, og i forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon.
Medlemmer for perioden 2023-2027
Ledere for Den rettsmedisinske kommisjon
- Leder: Karl Heinrik Melle, overlege, spes. i psykiatri, Trondheim
- Nestleder: Vigdis Vindenes, overlege, spes. i klinisk farmakologi, PhD, Oslo
Gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin
- Leder: Torleiv Ole Rognum, professor emeritus, Asker
- Nestleder: Lars Uhlin-Hansen, prof. i rettsmed., dr. med., spes. i patologi, Tromsø
- Nestleder: Arne Kr. Myhre, overlege, førsteamanuensis, dr. med., spes. i barnesykdommer, Trondheim
- Arne Stray-Pedersen, overlege, professor II, PhD, Oslo
- Berit Schei, overlege, professor emirata, dr. med., spes. i fødselshjelp og kvinnesykdommer, Trondheim
- Christian Lund, overlege, dr. med., spes. i nevrologi, Oslo
- Helle M. F. Nesvold, overlege, PhD, Oslo
- Inge Morild, professor emeritus., dr. med., spes. i patologi, Bergen
- Jytte Banner, statsobdusent, professor, PhD, spes. i patologi og i rettsmed., København
- Katarina Skjælaaen, overlege, Oslo
- Line Haugan Moi, overlege, PhD, spes. i patologi, Tromsø
- Mia Cathrine Myhre, overlege, forsker, PhD, spes. i pediatri, Oslo
- Ole Henrik Augestad, kommuneoverlege, spes i arbeidsmed. og i samfunnsmed., Sandefjord
- Peer Kåre Lilleng, professor, dr. med., spes. i patologi, Bergen
- Per Hoff-Olsen, overlege, dr. med., spes. i patolog, Oslo
- Petra Råsten Almqvist, overlege, medisinsk sjef, PhD, spes. i rettsmedisin, , Stockholm
- Steen Holger Hansen, visestatsobdusent, spes. i patologi og i rettsmedisin, København
- Unni Mette Stamnes Köpp, overlege, PhD, spes. i pediatri, Kristiansand
- Øyvind Sverre Svendsen, overlege, PhD, spes. i anestesiologi, Bergen
Toksikologisk gruppe
- Leder: Vigdis Vindenes, overlege, spes. i klinisk farmakologi, PhD, Oslo
- Nestleder: Arne Helland, overlege, spes. i klinisk farmakologi, PhD, Trondheim
- Bettina Riedel, overlege, førsteamanuensis II, spes. i klinisk farmakologi, dr. med., Bergen
- Ingebjørg Gustavsen, overlege, spes. i klinisk farmakologi, dr. philos, Oslo
- Jon Andsnes Berg, overlege, spes. i klinisk farmakologi, Bergen
- Maren Strand, overlege, spes. i klinisk farmakologi, PhD, Oslo
- Thor Hilberg, overlege, spes. i klinisk farmakologi, dr. med., Oslo
- Trond Oskar Aamo, overlege, spes. i klinisk farmakologi, Trondheim
Genetisk gruppe
- Leder: Hans Jakob Larsen, rettsgenetiker, PhD, København
- Nestleder: Per M. Knappskog, professor, dr. philos, Bergen
- Asbjørg Stray-Pedersen, forsker, PhD, Oslo
- Hilde Monica Frostad Riise Stensland, forsker, dr. scient, Tromsø
- Kirstin Janssen, førsteamanuensis, dr. scient, Tromsø
- Linda Ferrante, seniorforsker, PhD, Oslo
- Mariam Mjærum Bouzga, senioringeniør, rettsgenetisk sakkyndig, Oslo
- Thomas Berg, forsker, førsteamanuensis, dr. scient, Tromsø
- Toril Fagerheim, dr. scient, Tromsø
- Vibeke Bertelsen, senioringeniør, rettsgenetisk sakkyndig, phD, Oslo
Psykiatrisk gruppe
- Leder: Karl Heinrik Melle, overlege, spes. i psykiatri, Trondheim
- Nestleder: Vegard Haaland, klinikkdirektør, førsteamanuensis II, spes. i klinisk psykologi og organisasjonspsykologi, PhD, Kristiansand
- Andreas Eirik Hamnes, overlege, spes. i psykiatri, Trondheim
- Andreas Georg Kjerstad, spes. i psykiatri, Bergen
- Arne Mathisen Guldvog, spes. i klinisk voksenpsykologi, Moss
- Hans Ole Korsgaard, avd.overlege, spes. i psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri, PhD, Hurum
- Johannes H. Langeveld, professor, spes. i klinisk psykologi, dr. philos, Stavanger
- John Olav Roaldset, overlege, spes. i psykiatri, PhD, Ålesund
- Kirsten Rasmussen, professor, spes. i klinisk nevropsykologi og i psyk. habilitering, dr. philos, Trondheim
- Knut Waterloo, professor, sjefspsykolog, spes. i klinisk voksen- og nevropsykologi, dr. philos, Tromsø
- Niclas Halvorsen, overlege, spes. i psykiatri, Risør
- Ove Westgård, avd.overlege, spes. i psykiatri, Tønsberg
- Solveig Klæbo Reitan, professor, overlege, spes. i psykiatri, dr. med., Trondheim
Historikk
I 1893 reiste medisinaldirektøren spørsmål om endring av reglene om sakkyndiges tjenestegjøring i straffesaker. Temaet var behandlet på Den norske kriminalistforenings møte i 1893, hvor politilege Paul Winge hadde fremlagt et utkast til endringer. Justisdepartementet nedsatte i 1896 en komité som fikk i mandat å vurdere om det var nødvendig å revidere reglene, og i tilfelle å komme med forslag til nye regler.
Komitéen avga innstilling i juni 1897. Komitéen konkluderte med at en reform var påkrevet, og at det særlig var nødvendig å styrke og utvikle sakkyndigheten i forhold til domstolene. Det var en viss uenighet om hvordan dette best kunne skje. Flertallet gikk inn for å opprette en “fuldt kompetent retsmedicinsk centralinstitution for det hele land”. Som begrunnelse for dette ble særlig fremhevet viktigheten av en “enhed i og en ensartet udvikling af sakkyndigheden, dens arbeide og resultater”.
Kommisjonens oppgave skulle være todelt. Den skulle for det første ha en veiledende funksjon overfor de sakkyndige, som skulle kunne henvende seg til kommisjonen for å få råd om enkeltsaker, og om praktisk-rettsmedisinske spørsmål. Kommisjonen skulle også gi retten, påtalemyndigheten og den offentlige forsvarer den veiledning som måtte ønskes. Også “administrasjonen” skulle kunne henvende seg til kommisjonen om rettsmedisinske spørsmål. For det andre skulle kommisjonen være kontrollerende, idet sakkyndiges erklæringer i straffesaker skulle forelegges kommisjonen.
Etter en omfattende høring ble saken lagt frem for Stortinget som bevilgningssak. Stortinget besluttet 30. november 1899 å bevilge midler til drift av Den rettsmedisinske kommisjon fra 1. juli 1900.