Arendalsuka 2023

Program

Varslede drap? Og hva kan en nyopprettet partnerdrapskommisjon bidra med? 

Kl. 14.00-14.45

Partnerdrapsutvalget gjorde en kvalitativ gjennomgang av 19 partnerdrapssaker. Gjennomgangen viste forutgående partnervold i alle sakene. Mange av ofrene og gjerningspersonene hadde flere levekårsutfordringer. Etter utvalgets syn viste saksgjennomgangen at det finnes et potensial i hjelpeapparatet for å forebygge partnerdrap. Utvalget mente politi og andre instanser i hjelpeapparatet ikke iverksatte forebyggende tiltak tidsnok, som kunne redusert risikoen for alvorlig partnervold og partnerdrap. 

Hva vet vi om denne type saker og hvordan kan en ny, nasjonal partnerdrapskommisjon bidra til å forebygge partnerdrap?

Deltakere i panelsamtalen: 

Ordstyrer: Siv Hallgren, direktør i Sivilrettsforvaltningen

Adele Matheson Mestad, direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter

Solveig Karin Bø Vatnar, psykologspesialist, voldsforsker og professor

Er erstatning (alltid) svaret på rettsstatens utfordringer?

Kl. 15.00-15.45

Når rettsstaten feiler, er samfunnets krav at det gis oppreisning til de som er rammet. Noen har blitt urettmessig straffeforfulgt og andre har måttet lide fordi staten ikke har klart å beskytte dem mot overgrep. Atter andre kan ha “falt mellom to stoler” eller til og med opplevd kritikkverdig håndtering fra myndighetene.

Statens ansvar for å sikre barn trygge oppvekstsvilkår og forhindre og forebygge voldsforbrytelser står i en særstilling. Voldsforbrytelser representerer en direkte trussel mot folks liv og helse og krenker dermed de mest fundamentale rettsgodene i vårt samfunn. Der samfunnet ikke lykkes i å forhindre slike forbrytelser eller svikter på annet vis, fremstår erstatning fra staten som den nest beste reaksjonen. Men er penger (fortsatt) alltid svaret? Eller er det andre og mer treffsikre måter å møte disse utfordringene på? Hva vet vi egentlig om effekten av oppreisningserstatning? Og henger rettsstaten med i samfunnsutviklingen hva gjelder forventninger om kompensasjon der staten har trådt feil? Der penger tidligere var den eneste “effective remedy” - er det i dag andre og bedre måter å hjelpe den som har lidt urett? 

Deltakere i panelsamtalen:

Ordstyrer: Einar Øverenget, filosof

Lisbeth Kristine Røyneland, styreleder i Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli

John Christian Elden, advokat

Kjetil Mujezinoic Larsen, professor

Vergemål, et frivillig støttetiltak - hvordan sikre selvbestemmelse?

Kl. 16.00-16.45

Alle mennesker har rett til å treffe egne valg slik at de kan styre sitt eget liv og leve fritt og selvstendig. Staten skal sørge for ordninger slik at personer som trenger det får støtte til å bestemme selv. Frivillige vergemål er en slik ordning. Vergen skal bidra til at personen kan realisere ønskene sine på lik linje med andre, innenfor de rammer og begrensninger som gjelder for oss alle.

Å legge til rette for selvbestemmelse i praksis er viktig og krevende. Hvor godt vergemål kan fremme den enkeltes selvbestemmelse avhenger blant annet av at personer med verge bli lyttet til og tatt på alvor.

Gjennom samtale med aktører på vergemålsfeltet ønsker SRF å belyse ulike sider ved selvbestemmelse i praksis.

Deltakere i panelsamtalen:

Ordstyrer: Katrine Fredwall, førsteamanuensis ved institutt for privatrett, Det juridiske faktultet, UiO

Ole Sverre Haugen, fast verge

Einar Øverenget, filosof

Gunnar Munkerud, fagdirektør, Statsforvalteren i Agder

Fri rettshjelp: er førstelinjetjeneste svaret på dagens utfordringer?

Kl. 17.00-17.45

Høsten 2022 nedsatte Justis- og beredskapsdepartementet en arbeidsgruppe som skal utrede en førstelinjetjeneste for rettshjelp. Det er en utfordring ved dagens rettshjelpsordning at mange som trenger hjelp i juridiske spørsmål, ikke får behovet dekket. En førstelinjetjeneste for rettshjelp vil kunne bidra til å møte denne utfordringen, skriver departementet i mandatet til arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppen leverte sin utredning 29. juni, og har med kjennskap til dagens utfordringer, kommet med forslag til hvordan en førstelinjetjeneste kan organiseres. Arbeidsgruppen har blant annet vurdert om førstelinjetjenesten bør være en offentlig oppgave, hvem som bør yte rettshjelpen og hvem som bør være målgruppen. I denne paneldebatten ønsker SRF at relevante aktører belyser ulike sider ved dette.

Deltakere i panelsamtalen:

Ordstyrer: Anders Løvlie, professor ved institutt for offentligrett, Det juridiske fakultet, UiO

Tonje Lilaas Larsen, advokat

Merete Smith, generalsekretær i Den Norske Advokatforeningen

Petrine Iversen, daglig leder i JURK (Juridisk rådgivning for kvinner)

Tone Molvær Berset, juridisk direktør i Forbrukerrådet

Frode Preber Ettesvoll, Rettssenteret