Hopp til hovedinnhold

Årsrapport Den rettsmedisinske kommisjon 2023

1. Leders beretning

Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) består av fire faggrupper med totalt 50 medlemmer som er oppnevnt for fire år. Fra 1. april 2023 var det ny oppnevningsperiode for medlemmene i DRK. Karl Heinrik Melle fortsatte som leder i tillegg til at han også gikk tilbake som gruppeleder for psykiatrisk gruppe. Vigdis Vindenes overtok som nestleder, i tillegg til å fortsette som gruppeleder for toksikologisk gruppe. 

Det rettsmedisinske miljøet har i 2023 stått overfor flere utfordringer innen alle de fire fagområdene, og disse har også preget mediebildet. Det har blant annet blitt stilt spørsmål ved kommisjonsmedlemmers habilitet i enkelte saker. Kommisjonen er bevisst på at medlemmene kan oppfattes som å «sitte på flere sider av bordet», siden det i Norge er små fagmiljø hvor de samme fagpersonene kan ha ulike roller i ulike saker. For å bevisstgjøre medlemmene i DRK på denne problemstillingen som blant annet er reist av Borgarting lagmannsrett i 2023 har DRK etablert overordnete retningslinjer knyttet til utfordringer rundt habilitet. Bakgrunnen for dette er at et kommisjonsmedlem kan møte i retten som utøver av faget sitt i sin vanlige jobb, som sakkyndig for påtalemyndigheten eller retten, eller som medlem av kommisjonen.

DNA-funn er avgjørende i en rekke straffesaker og genetisk gruppe har i lengre tid påpekt behovet for at standardiserte vurderinger og rutinemessig bruk av statistiske beregninger som ellers er standard i Europa også benyttes i Norge. Dette for å sikre objektive og transparente konklusjoner. Det er en forventning om at konsekvent rapportering av likelihood ratio (LR) innføres i Norge i løpet av 2024.

Prosessen med å opprette en spesialitet i rettspatologi og klinisk rettsmedisin ble overraskende satt på vent i begynnelsen av 2023, som følge av at Helse og omsorgs- departementet ønsket en samlet vurdering av behovet for spesialitet. Arbeidet er nå gjenopptatt i regi av Helsedirektoratet. DRK mener at etablering av en spesialitet i rettsmedisin er helt nødvendig på grunn av utfordringene med rekruttering og for å bevare kvalifiserte fagfolk. En spesialitet er dessuten viktig for rettssikkerheten, siden dette vil bidra til å ivareta kvalitetssikring og retningslinjer for opplæring og fagutøvelse.

Overgrepssaker er et område hvor manglende ressurser og overordnete retningslinjer fører til at et stort antall sakkyndige erklæringer ikke fyller kvalitetskravene som stilles til en rettsmedisinsk erklæring. For DRK fremstår dette som en konsekvens av manglende finansiering, uoversiktlig organisering og systemer for kvalitetssikring, og ikke faglige mangler ved de sakkyndige som utferdiger erklæringene. DRK og fagmiljøene har dialog om denne problemstillingen, og det er enighet om utfordringene ved dagens situasjon. DRK har sendt en bekymringsmelding til Justis og beredskapsdepartementet knyttet til disse utfordringene. 

I media har det vært fokusert på saker om abusive head trauma (AHT), såkalt filleristing eller shaken baby, og faglig uenighet om hvordan funn skal fortolkes. Kommisjonen mottar ofte erklæringer fra fagpersoner som har forskjellig oppfatning av årsaken til tilstanden. Ved vurdering av erklæringen må kommisjonen ta utgangspunkt i det som oppfattes som allment akseptert viten i dag. Samtidig må alternative forklaringer vurderes grundig, noe som krever at kommisjonsmedlemmene setter seg godt inn i faglitteraturen. Det er imidlertid et problem at kvaliteten på de vitenskapelige publikasjonene er av varierende kvalitet, noe som blant annet skyldes at dette er et tema som er vanskelig å forske på.

Det har vært rettet kritikk mot at de samme fagpersonene går igjen i disse sakene både som rettspatolog i sitt daglige virke, sakkyndig for påtale og retten, og som medlem i DRK. Små fagmiljø fører til slike utfordringer og det er derfor nødvendig for kommisjonen å tilknytte oss fagpersoner fra andre land. Gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin har derfor medlemmer fra Sverige og Danmark. 

I 2023 avgjorde Høyesterett at den forskriftsbestemte grensen for konsentrasjon i blodet av THC (virkestoff i cannabis) i vegtrafikksaker skulle anses gyldig. Det foreligger imidlertid uklarheter når det gjelder vurdering av påvirkning i slike saker når det er påvist flere stoff, uten at noen av stoffene isolert sett er påvist i konsentrasjon høyere enn straffeutmålingsgrensen svarende til 1,2 promille. DRK sendte i 2023 en skriftlig redegjørelse til riksadvokaten hvor utfordringene med dagens praksis er beskrevet.

Lovendringen mht. utilregnelighetsregler som kom 1. oktober 2020 har medført at de rettspsykiatrisk sakkyndige kan fokusere på faglige problemstillinger, det samme gjelder for DRK. Landskapet som erklæringene tegner viser ofte svikt i behandlingstilbudet til og samhandling rundt gruppen med alvorlig psykisk lidelse som begår lovbrudd. Kun ved alvorlig offentlig svikt melder DRK til tilsynsmyndighetene.

Saksbehandlingssystemet som ble innført i 2022 skapte store utfordringer i saksbehandlingen, men har i løpet av 2023 blitt bedre tilpasset behovene i de ulike gruppene. Det har blitt jobbet målrettet med å redusere DRKs restanse og få kortere svartid. 

Det store antallet sakkyndige erklæringer som sendes DRK har i flere år vært en utfordring, og dette var bakgrunnen for at leder og nestleder i forrige oppnevningsperiode hadde som oppgave å utrede om det var saker som kunne unntas innsendelsesplikten. Arbeidet har i første omgang ført til at saker uten mandat blir avvist og at rettsgenetiske erklæringer uten referanseprøve ikke lenger skal sendes til DRK siden det ikke gjøres sammenlikning og skjønnsutøvelse i disse sakene. Det er identifisert flere saker hvor det er vurdert at det ikke er behov for innsending til DRK, men det vil være behov for forskriftsendringer, noe det vil jobbes videre med å få på plass.

I 2024 vil viktige oppgaver for DRK være å belyse viktigheten av at det etableres spesialitet innen rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Arbeidet med å etablere lovhjemmel for bruk av biologisk materiale til forskning og kvalitetssikring har blitt tatt opp igjen og DRK støtter dette initiativet som har betydning for rettssikkerheten. Opprettelsen av et fagmiljø innen rettsgenetikk i Tromsø, medfører at dette miljøet i løpet av 2024 vil utarbeide et økende antall sakkyndige erklæringer. For å ivareta fagutvikling og rettssikkerhet med hensyn til fornyet vurdering («second opinion»), anser DRK det som viktig at Norge har flere fagmiljø innen samme fagområde. DRK vil jobbe med å oppdatere nettsidene våre, slik at nyttig informasjon knyttet til det rettsmedisinske sakkyndigarbeidet er tilgjengelig.

Utformingen av denne utgaven av årsrapporten har blitt ny. Vi håper dette vil bidra til bedre lesbarhet.

Karl Heinrik Melle                                            Vigdis Vindenes
Leder                                                                  Nestleder

    2. Introduksjon og hovedtall

    Om kommisjonen

    Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) oppnevnes av Statens sivilrettsforvaltning med hjemmel i straffeprosessloven (strpl.) § 146. Virksomheten til DRK er regulert av bestemmelsene i strpl. §§ 146 og 147 samt forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon.

    Kommisjonens primære oppgave er å kvalitetskontrollere erklæringer og uttalelser avgitt til påtalemyndigheten og retten av sakkyndige i straffesaker. 

    Retten eller påtalemyndigheten (rekvirent) oppnevner en eller flere sakkyndige til å utrede et rettsmedisinsk spørsmål. De(n) oppnevnte sakkyndige avgir sin erklæring til rekvirent samt sender kopi av sin erklæring til DRK. Kommisjonen gjennomgår erklæringen og sender sin uttalelse til partene i saken. Kommisjonen kan be de(n) sakkyndige om en tilleggsuttalelse og/eller ytterligere undersøkelser innen en gitt frist. Når saken er ferdig etterforsket, kan den sakkyndige erklæringen utgjøre en del av påtalemyndighetens grunnlag for en tiltale. Medlemmer av kommisjonen kan i denne forbindelse bli innkalt i retten under hovedforhandling for å redegjøre for kommisjonens behandling av erklæringen.

    Kommisjonen har ansvar for en felles utdannelse av sakkyndige, og avholder årlig kurs i strafferett og straffeprosess (B-kurs) [1]. Kommisjonens medlemmer underviser også i spisskompetansekurs innen de ulike rettsmedisinske fagområdene (C-kurs).

    Kommisjonen skal veilede og bistå retten, påtalemyndigheten, forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige, justismyndigheter, helsemyndigheter og andre aktuelle myndigheter i rettsmedisinske spørsmål.

    Kommisjonen ledes av kommisjonsleder. Stedfortreder for leder er nestleder. Kommisjonen er delt inn fire faggrupper som ledes av hver sin gruppeleder. Faggruppene er per i dag gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, toksikologisk gruppe, genetisk gruppe og psykiatrisk gruppe.


    Organisasjonskart


    Medlemmer av Den rettsmedisinske kommisjon

    Ledelse

    Leder og nestleder

    Verv Navn Kompetanse Bosted
    Leder Karl Heinrik Melle Overlege, spes. i psykiatri Trondheim
    Nestleder Vigdis Vindenes Overlege, spes. i klinisk farmakologi, PhD Fredrikstad

    Gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin

    Gruppeleder og nestledere

    Verv Navn Kompetanse Bosted
    Gruppeleder Torleiv Ole Rognum Professor emeritus i rettsmedisin, dr med. Asker
    Nestleder (rettspatologi) Lars Uhlin-Hansen Professor i rettsmedisin, dr med Tromsø
    Nestleder (klinisk rettsmedisin) Arne Kristian Myhre Overlege, førsteamanuensis, spes. i barnesykdom, dr med., Trondheim

    Medlemmer i gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin

    Navn Kompetanse Bosted
    Berit Schei Professor, dr. med. Trondheim
    Petra Råsten Almqvist Overläkare, med. chef, spec. i rättsmedicin, PhD Stocholm
    Helle M. F. Nesvold Overlege, PhD Oslo
    Steen Holger Hansen Visestatsobdusent, spes. i patologi og rettsmedisin København
    Peer Kåre Lilleng Professor, dr. med., spes. i patologi Bergen
    Arne Stray-Pedersen Overlege PhD, professor i rettspatologi og klinisk rettsmedisin Oslo
    Christian Georg Lund Overlege, spes. i nevrologi, dr. med., Oslo
    Per Hoff-Olsen Overlege, førsteamanuensis dr med, spes. i patologi Oslo
    Jytte Banner Professor, PhD, spes. i patologi og i rettsmedisin København
    Unni Mette Stamnes Köpp Overlege, spes. i barnesykdommer, PhD Kristiansand
    Inge Morild Overlege, prof. i rettsmed., spes. i patologi, dr med Bergen
    Katarina Skjælaaen Overlege Oslo
    Mia Cathrine Myhre Overlege, forsker, PhD, spes. i pediatri Oslo
    Line Haugan Moi Overlege, PhD, spes. i patologi Tromsø
    Ole Henrik Augestad Kommuneoverlege, spes. i arbeidsmedisin og samfunnsmedisin Sandefjord
    Øyvind Sverre Svendsen Overlege, pHD, spes. i anestesiologi Bergen

    Genetisk gruppe

    Gruppeleder og nestleder genetisk gruppe

    Verv Navn Kompetanse Bosted
    Gruppeleder Hans Jakob Larsen Rettsgenetiker, PhD København
    Nestleder Per Morten Knappskog Professor, dr. philos. Bergen

    Medlemmer i genetisk gruppe

    Navn Kompetanse Bosted
    Toril Fagerheim Forsker, dr. scient. Tromsø
    Linda Ferrante Forsker, prosjektleder, PhD Oslo
    Thomas Berg Forsker, førsteamanuensis, PhD Tromsø
    Kirstin Janssen Førsteamanuensis i rettsgenetikk, PhD Tromsø
    Asbjørg Stray-Pedersen Forsker, PhD Oslo
    Hilde Monica Frostad Riise Stensland Forsker, dr. scient. Tromsø
    Mariam Mjærum Bouzga Senioringeniør, rettsgenetisk sakkyndig Bærum
    Vibeke Bertelsen Senioringeniør, rettsgenetisk sakkyndig, PhD Oslo

    Toksikologisk gruppe

    Gruppeleder og nestleder toksikologisk gruppe

    Verv Navn Kompetanse Bosted
    Gruppeleder Vigdis Vindenes Overlege, spes. i klinisk farmakologi, PhD Fredrikstad
    Nestleder Arne Helland Overlege, spes. i klinisk farmakologi, PhD Trondheim

    Medlemmer i toksikologisk gruppe

    Navn Kompetanse Bosted
    Bettina Riedel Overlege, spes. i klinisk farmakologi, dr med. Bergen
    Thor Arthur Hilberg Overlege, spes. i klinisk farmakologi, dr med. Oslo
    Jon Andsnes Berg Overlege, spes. i klinisk farmakologi, Bergen
    Ingebjørg Gustavsen Overlege, spes. i klinisk farmakologi, dr philos. Oslo
    Trond Oskar Aamo Overlege, spes. i klinisk farmakologi Trondheim
    Maren Cecilie Strand Overlege, spes. i klinisk farmakologi, PhD Oslo

    Psykiatrisk gruppe

    Gruppeleder og nestleder psykiatrisk gruppe

    Verv Navn Kompetanse Bosted
    Gruppeleder Karl Heinrik Melle Overlege, spes. i psykiatri Trondheim
    Nestleder Vegard Øksendal Haaland Førsteamanuensis II, spes. i klinisk psykologi, PhD Kristiansand

    Medlemmer i psykiatrisk gruppe

    Navn Kompetanse Bosted
    Kirsten Rasmussen Professor emerita, spes. i klinisk nevropsyk. og i psyk. habilitering, dr. philos Trondheim
    Knut Waterloo Professor, spes. i klinisk voksen- og nevropsykologi, dr. philos. Tromsø
    Andreas Eirik Hamnes Overlege, spes. i psykiatri Trondheim
    Johannes H. Langeveld Professor, spes. i klinisk psykologi Stavanger
    John Olav Roaldset Overlege, spes. i psykiatri, PhD Ålesund
    Hans Ole Korsgaard Avd. overlege, spes. i psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri, PhD Hurum
    Andreas Georg Kjerstad Spes. i psykiatri Bergen
    Arne Mathisen Guldvog Spes. i klinisk voksenpsykologi Moss
    Niclas Halvorsen Overlege, spes. i psykiatri Risør
    Ove Westgård Avdelingsoverlege, spes. i psykiatri Tønsberg
    Solveig Klæbo Reitan Professor, overlege, spes. i psykiatri, dr. med. Trondheim

    Sentrale volumtall for Den rettsmedisinske kommisjon

    Utbetalinger/godtgjørelser i 2023

    Det ble i 2023 utbetalt kr 17 223 461 i godtgjørelse til medlemmene av DRK. Utbetalingene er i all hovedsak knyttet til saksbehandling av erklæringene.

    Figur 2.1 Saksutvikling

    Tekst-alternativ for denne grafen finnes i tabellen under.
    2018 2019 2020 2021 2022 2023
    Innkommet 9584 10430 10579 10460 10584 10633
    Behandlet 10092 10335 10475 10904 9913 10584

    Tabell 2.1 Antall erklæringer innkommet - behandlet - restanse

    Gruppe/år Innkommet 2023 Innkommet 2022 Behandlet 2023 Behandlet 2022 Restanse 2023 Restanse 2022
    Rettspatologi og klinisk rettsmedisin 4935 4713 4978 4302 1103 1110
    Genetikk 2419 2329 2602 2178 116 395
    Toksikologi 1987 2359 2051 2301 44 119
    Psykiatri 1292 1183 1292 1132 113 127
    Totalt 10633 10584 10925 9913 1376 1753

    Tabell 2.2 Reaksjoner fra kommisjonen

    Reaksjoner/Gruppe Rettspatologi og klinisk rettsmedisin Genetikk Toksikologi Psykiatri
    Ingen bemerkninger 4236 (85,1 %) 2471 (95,1 %) 1796 (87,6 %) 1037 (80,3 %)
    Bemerkninger 540 (10,8 %) 73 (2,8 %) 176 (8,6 %) 160 (12,4 %)
    Bemerkninger, ber om tilleggserklæring 131 (2,6 %) 53 (2 %) 79 (3,9 %) 78 (6 %)
    Ber om ny erklæring eller nye sakkyndige 16 (0,3 %) 2 (0,1 %) - 12 (0,9 %)
    Avviste erklæringer 55 (1,1 %) - - 4 (3 %)
    Totalt 4978 (100 %) 2599 (100 %) 2051 (100 %) 1291 (100 %)

    For genetikk og psykiatri er det noe avvik på antall saker opp mot behandlede saker for 2023. Dette skyldes trolig manglende registrering i saksbehandlingssystemet.

      3. Gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin

      Generelt

      Grønt lys for spesialitet i rettspatologi og klinisk rettsmedisin

      Beslutningen om å stanse arbeidet med spesialitetsutdannelse i 2023 skapte mismot i det rettsmedisinske fagmiljøet, og ville på sikt blitt svært negativt for den rettsmedisinske virksomheten. Det har vært vanskelig å motivere unge leger for å starte utdannelse i et fag som ikke fører til en spesialitet.

      DRK har hatt møte med Justis- og beredskapsdepartementet i saken. Vi mente at brukere av de rettsmedisinske tjenestene måtte ta initiativ overfor Helse- og omsorgsdepartementet slik at arbeidet i Helsedirektoratet kunne bli gjenopptatt. Og ved årsskiftet 2023/24 kom meldingen om at arbeidet skal gjenopptas. På sikt vil dette føre til at flere unge leger vil finne at rettsmedisin som fag er verdt å satse på. Det er på høy tid siden mange av de aktive rettsmedisinerne er pensjonister som arbeider «på overtid» eller de nærmer seg pensjonsalderen.

      Utfordringer i klinisk rettsmedisin

      Også i 2023 hadde kommisjonen flere bemerkninger til erklæringene i klinisk rettsmedisin enn i rettspatologi. Spesielt erklæringer fra overgrepsmottakene pådro seg mange kritiske bemerkninger. En viktig grunn har vært at noen overgrepsmottak har nøyd seg med å sende inn protokoller som benyttes ved undersøkelsene. I mange saker har det ikke foreligget noe spesifikt mandat fra oppdragsgiver. Mandatet kommer ofte lenge etter at undersøkelsen har blitt utført og har kun bestått av en anmodning om å få oversendt journaler og resultatet av prøver som var blitt tatt. Vurdering av eventuelle skader med hensyn til type skader, mulig skademekanisme, og om de passer med angitt hendelse, er ofte ikke etterspurt.

      Når oppdragsgiver ikke gir spesifikt mandat, og besvarelsen kun består av en deskriptiv protokoll for undersøkelser, sporsikring og prøvetaking, er en slik utfylt protokoll etter kommisjonens mening ikke en rettsmedisinsk erklæring. Riksadvokaten deler vårt syn og har gitt oss medhold i at erklæringer uten spesifikt mandat ikke skal behandles av DRK. Den nye praksisen har ført til at antall avviste erklæringer har økt.

      Mer spesifikke mandater

      Kommisjonen har hatt møter med Norsk kompetansesenter for legevaktsmedisin (NKLM). De har utarbeidet en omfattende mal for erklæringer for tilfeller med seksuelle overgrep. Kommisjonen har gitt uttrykk for at disse erklæringen lett blir svært omfattende. Politiets behov for en rask tilbakemelding om kroppslige funn som er viktige for etterforskningen i straffesaker kan forsvinne i beskrivelser av andre forhold som ikke er relevant for de rettsmedisinske vurderingene.

      Kommisjonen har også hatt møte med overgrepsmottaket i Østfold og representant for politiet samme sted. Behovet for opplæring i å utarbeide spesifikke mandater ble tydelig adressert fra politiet.

      I det senere har flere erklæringer i klinisk rettsmedisin referert et mandat med 20 punkter. Punktene dekker et vidt spekter av problemstillinger og er en utmerket huskeliste ved utarbeidelse av spesifikke mandater i konkrete saker. I mange saker benyttes imidlertid standardmandatet uten tilpasning til den aktuelle saken. Dette kan føre til unødvendige besvarelser som ikke anses relevant for den aktuelle saken.

      Enkelte overgrepsmottak har valgt å hjelpe oppdragsgiver med å utforme mandater. Når oppdragsgiver kun har gitt et generelt mandat, formulerer sakkyndige en del punkter som de mener politiet trenger å få besvart.

      Arbeidet med å utarbeide gode mandater må fortsette. Fra en strafferettslig synsvinkel er det viktig med fokus på politiets behov for rask tilbakemelding om funn som er viktige for etterforskningen.

      Gruppen ble i 2023 styrket med flere medlemmer som har sitt daglige virke i overgrepsmottak. Dette er positivt for kommisjonen og en mulighet til å få til et samarbeid om gode mandater.

      Saksbehandlingstid skal forbedres

      Innføring av nytt saksbehandlingssystem våren 2022 medførte et stort etterslep og uakseptabel lang behandlingstid for mange saker i vår gruppe. Dette fortsatte også i 2023 og restansen av ubehandlete saker var fremdeles høy ved utgangen av året. Det er imidlertid grunn til å tro at dette vil bedre seg vesentlig i løpet av 2024. Et tiltak for å redusere behandlingstiden er at to medarbeidere er frikjøpt en dag i uken. Selv om gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin har 19 medlemmer med allsidig kompetanse, dekker vi ikke alle spesialfelt som rettsmedisinske erklæringer kan omhandle. Derfor er det behov for å benytte eksterne eksperter i noen saker. Det kan være tidkrevende å finne riktig og tilgjengelig ekspertise. 

      Sakkyndige erklæringer

      I 2022 behandlet gruppen langt færre saker enn året før, noe som må ses i sammenheng med innføring av nytt saksbehandlersystem som medførte betydelig økt tidsbruk på hver enkelt sak i startfasen. I 2023 økte antall innkomne saker noe i forhold til 2022, jf. tabell 3.1. Selv om gruppen behandlet nesten 700 flere saker enn i 2022, var det fortsatt et betydelig etterslep av ubehandlete saker på slutten av året. I mange saker ble det også en uakseptabel lang behandlingstid, noe som ikke kommer frem av tabellen.

      Tabell 3.1 Antall erklæringer innkommet

      År 2023 2022 2021
      Innkommet 4935 4713 4974
      Behandlet 4978 4302 5087
      Restanse 1103 1110 699

      Inkluderer både primær- og tilleggserklæringer.

      Antall rettspatologiske erklæringer (erklæringer etter sakkyndige likundersøkelser) økte noe i 2023 i forhold til 2022, jf. tabell 3.2. Antall sakkyndige likundersøkelser har ikke vært høyere i Norge siden begynnelsen av 1990-tallet. Erklæringer innen klinisk rettsmedisin fortsetter å gå ned, sannsynligvis på grunn av færre undersøkelser på Barnehusene. Antall rettsodontologiske erklæringer har imidlertid økt. De aller fleste av disse kommer fra undersøkelse av barn på Barnehusene, noe som viser betydelig økt bruk av tannleger ved disse undersøkelsene.

      Tabell 3.2 Antall innkomne primærerklæringer fordelt på fagområde

      Fagområde/år 2023 2022 2021
      Rettspatologi 2421 2286 2312
      Klinisk rettsmedisin 1896 1942 2094
      Rettsodontologi 425 337 357
      Rettsantropologi 1 5 7
      Andre fag 14 11 15
      Totalt 4758 4581 4785

      Type lovovertredelse i saker innkommet

      Tabell 3.3 viser type lovovertredelser i klinisk rettsmedisinske saker. Selv om det har vært en nedgang i voldssaker i de siste årene, var det en liten økning i 2023 i forhold til 2022. For sedelighetssaker var økningen større, men antallet var lavere enn i 2021.

      Tabell 3.3 Type lovovertredelse i innkomne primærerklæringer klinisk rettsmedisin

      År/Lov Liv,- legeme og helbred Sedelighet Narkotika Straffeloven for øvrig Vegtrafikkloven Legemiddelloven Annet Total
      2023 1169 723 - 1 1 - 2 1896
      2022 1109 530 1 1 1 - - 1931
      2021 1182 911 - 1 - - - 2094

      Klassifiseringen baserer seg på inndelingen etter straffeloven av 1902, men gjelder bestemmelser etter straffelov av 2005. Liv-, legeme- og helbredsbestemmelser, sedelighets, narkotika og straffeloven for øvrig er alle bestemmelser fra straffeloven, mens de øvrige er bestemmelser i andre lover. 

      Omstendigheter ved dødsfallet

      Antall erklæringer hvor det er konkludert med naturlig død er noe lavere i 2023 i forhold til i 2022. På grunn av svikt i kodingen er dødsmåte ikke blitt registrert i rundt 2,6 % av sakene. I mange saker kan det være vanskelig å vurdere om dødsmåten er ulykke eller selvdrap. Dette gjelder spesielt dødsfall som skyldes forgiftning, drukning og dødsfall i forbindelse med trafikkulykker. Denne usikkerheten er til en viss grad medvirkende til at relativt mange saker havner i kategorien «ukjent».

      Tidligere har skarp vold, hovedsakelig ved kniv vært den dominerende drapsmetoden. I 2023 var imidlertid skuddskader på linje med skarp vold, jf. tabell 3.5. Kvelning, hovedsakelig ved hengning, er fortsatt den vanligste metoden for selvdrap. Stump vold skyldes som regel hopp fra stor høyde. Se tabell 3.6.

      Tabell 3.4 Innkomne rettspatologiske saker fordelt etter dødsmåte

      Dødsmåte 2023 2022 2021
      Naturlig død 928 ( 38,3 %) 906 (42,4 %) 916 (42,3 %)
      Ulykke 672 (27,8 %) 584 (27,3 %) 558 (25,8 %)
      Drap 35 (1,4 %) 31 (1,4 %) 27 (1,2 %)
      Selvdrap 568 (23,5 %) 518 (24,2 %) 564 (26 %)
      Ukjent dødsmåte 155 (6,4 %) 100 (4,7 %) 101 (4,7 %)
      Ikke registrert 62 (2,6 %) - -
      Total 2420 (100 %) 2139 (100 %) 2166 (100 %)

      I noen tilfeller er det ikke mulig med dagens metoder å fastslå en sikker eller entydig dødsårsak, og disse er registrert som "ukjent dødsmåte". Grunnet restanser er flere av sakene innkommet, men ikke behandlet i 2023, og informasjon om sakene er derfor ikke registrert.

      Totalt antall primærerklæringer avviker med 1 i 2023 fordi det kom inn to erklæringer på en drapssak (sakkyndig erklæring og åstedsundersøkelse). Disse ble begge registrert som innkomne primærerklæringer, men blir bare talt en gang som drap. 

      Tabell 3.5 Metode for drap - innkomne rettspatologiske saker

      Metode 2023 2022 2021
      Skarp vold 14 18 14
      Stump vold 5 7 3
      Skuddskader 13 4 8
      Forgiftning - - 1
      Drukning - - 1
      Kvelning 4 - -
      Annet - 2 -
      Total 35 31 27

      Tabell 3.6 Metode for selvdrap - innkomne rettspatologiske saker

      Metode 2023 2022 2021
      Skarp vold 19 24 16
      Stump vold 75 58 59
      Skuddskader 63 53 62
      Kvelning 286 238 291
      Forgiftning 91 76 95
      Brann 1 5 5
      Drukning 28 50 30
      Sprengning 1 1 3
      Elektrisk støt - - 3
      Forfrysning 2 - -
      Annet 2 - -
      Totalt 568 505 564

      Klinisk rettsmedisin - fornærmedes alder, kjønn og utfall

      Tabell 3.7 viser fornærmedes kjønn og alder i saker som omhandler klinisk rettsmedisin. Som for tidligere år er det lik kjønnsfordeling der fornærmede er under 16 år og for denne gruppen ser vi en liten økning i saker sammenlignet med fjoråret. For gruppen over 16 er det som tidligere en stor overvekt av kvinner, noe som reflekterer at majoriteten av disse sakene er sedelighetssaker fra overgrepsmottak. Sammenlignet med 2022 er det en betydelig reduksjon i antall saker (på over 30 %).

      Tabell 3.7 Klinisk rettsmedisin - fornærmedes alder og kjønn i behandlede primærerklæringer

      Fornærmet Under 16 år 2023 Over 16 år 2023 Under 16 år 2022 Over 16 år 2022
      Kvinne 546 656 548 907
      Mann 585 169 501 296
      Totalt 1131 825 1049 1203

      Tallene avviker noe fra antall behandlede kliniske saker, ettersom erklæringer som gjelder mistenkte/siktet ikke er inkludert.

      Reaksjoner fra gruppen i behandlede saker

      Tabell 3.8 viser DRKs kommentarer i saker om klinisk rettsmedisin. Som i tidligere år er det i gruppa fornærmede > 16 år mange erklæringer som får kommentarer, også kommentarer med ønske om tilleggserklæring eller hvor DRK ikke kan stille seg bak erklæringen (totalt 11 %). I samme gruppe ble 29 erklæringer avvist, noe som handler om ny praksis der erklæringen mangler mandat. For gruppa < 16 år fikk 3 % kommentarer med ønske om tilleggserklæring.

      Årsakene til de store forskjellene kan være ulikheter i organisering, opplæring og supervisjon/kvalitetssikring i de to gruppene.

      Tabell 3.8 Reaksjoner klinisk rettsmedisin "fornærmedeerklæringer"

      Reaksjoner Fornærmet under 16 år Fornærmet over 16 år
      Ingen bemerkninger 972 (84.3 %) 482 (55,1 %)
      Bemerkninger 138 (12 %) 267 (30,5 %)
      Bemerkninger, ber om tilleggserklæring 39 (3,4 %) 81 (9,3 %)
      Ber om ny erklæring eller nye sakkyndige - 16 (1,8 %)
      Avviste erklæringer 4 (0,3 %) 29 (3,3 %)
      Total 1153 (100 %) 875 (100 %)

      Inkluderer både primær- og tilleggserklæringer.

      Kommisjonen hadde kun bemerkninger uten anmodning om tilleggserklæring i 4 % av de innsendte obduksjonserklæringene. Det ble anmodet om tilleggserklæring i 0,1 %. Rettsantropologi-erklæring pådro seg ingen bemerkninger, se tabell 3.9.

      Tabell 3.9 Reaksjoner rettspatologi og rettsantropologi

      Reaksjoner Rettspatologi Rettsantropologi
      Ingen bemerkninger 2343 (95,9 %) 2 (100 %)
      Bemerkninger 97 (4 %) -
      Bemerkninger, ber om tilleggserklæring 3 (0,1 %) -
      Ber om ny erklæring eller nye sakkyndige - -
      Avviste erklæringer - -
      Totalt 2443 (100 %) 2 (100 %)

      Inkluderer både primær- og tilleggserklæringer.

      Tabell 3.10 viser de samlede tilbakemeldingene fra klinisk rettsmedisin, rettsodontologi og andre medisinske fag. Tallene for klinisk rettsmedisin er kommentert over, jf. tabell 3.8. For rettsodontologi blir det bedt om tilleggserklæring i 1,4% og for «andre» 6 % (små tall).

      Tabell 3.10 Reaksjoner klinisk rettsmedisin, rettsodontologi og andre rettsmedisinske fag

      Reaksjoner Klinisk rettsmedisin Rettsodontologi Andre medisinske fag
      Ingen bemerkninger 1494 (71,3 %) 385 (91 %) 13 (81,3 %)
      Bemerkninger 409 (19,5 %) 32 (7,6 %) 2 (12,5 %)
      Bemerkninger, ber om tilleggserklæring 121 (5,8 %) 6 (1,4 %) 1 (6,3 %)
      Ber om ny erklæring eller nye sakkyndige 16 (0,8 %) - -
      Avviste erklæringer 55 (2,6 %) - -
      Totalt 2094 (100 %) 423 (100 %) 16 (100 %)

      Inkluderer både primær- og tilleggserklæringer.

        4. Genetisk gruppe

        Generelt

        Genetisk gruppe har i 2023 bestått av ti medlemmer. Ved ny oppnevningsperiode fra 1. april 2023 fikk gruppen ny sammensetning, med fire nye medlemmer, samt ny gruppeleder. Fire av medlemmene er tilknyttet de institusjonene som sender inn erklæringer til kontroll, to fra Oslo universitetssykehus (OUS), Seksjon for rettsgenetikk i straffesaker og to fra Norges arktiske universitet, Rettsgenetisk senter (RGS) UiT. Gruppen er oppmerksom på de habilitetsutfordringer som dette medfører og har innført rutiner for å håndtere dette. Tre av gruppens medlemmer sluttstiller saker, det vil si er ansvarlige for å utforme svarbrevene fra kommisjonen. Vi forsøker å utføre en ensartet saksbehandling. Følgelig involverer vi hverandre i saker der det er behov for å diskutere en mulig bemerkning til sakkyndige. Dersom det kan være aktuelt å gi en bemerkning som utløser en tilleggserklæring, involveres en ekstra saksbehandler vanligvis i saken. I 2023 har det som tidligere i hovedsak vært de sakkyndige ved OUS som har sendt inn erklæringer i rettsgenetikk til kommisjonen. Dessuten mottok kommisjonen et begrenset antall erklæringer fra RGS.

        Møter

        Gruppen har hatt tre arbeidsmøter i løpet av året: Et kort gruppemøte i forbindelse med fellesmøtet for nyoppnevnt kommisjon, et møte i juni som primært var rettet mot innkjøring av de nye medlemmene og et gruppemøte i november. Dessuten har gruppen tatt initiativ til og deltatt i et dialogmøte med de sakkyndige ved OUS.

        Gruppen har i 2023 gitt høringsuttalelse på «Retningslinje for rettsgenetiske undersøkelser i straffesaker» som utarbeides av OUS og RGS som del av prosjektet for å tilrettelegge for flere leverandører av rettsgenetiske tjenester i Norge.

        I to tilfeller har medlemmer blitt stevnet og har deltatt i rettsmøter i straffesaker der gruppen har gitt bemerkninger til sakkyndige erklæringer. Gruppeleder har også avgitt forklaring til det såkalte «Baneheia-utvalget».

        Faglige tiltak

        Genetisk gruppe har fortsatt engasjert seg i innføring av bruk av standardiserte vurderinger og konsekvent og rutinemessig bruk av statistiske beregninger (beregning og rapportering av likelihood-ratio (LR)) i rettsgenetikken i Norge. Selv om OUS i løpet av 2024 forventes å innføre konsekvent rapportering av bevismessig vekt (LR) har gruppen som tidligere – av hensyn til rettssikkerheten i de enkelte saker - sett det nødvendig å gi bemerkning rundt dette i noen tilfeller ved å be sakkyndige om å rapportere statistiske beregninger for spesifikke DNA-profilsammenfall. I andre tilfeller har gruppen valgt å anbefale oppdragsgiver å vurdere om det aktuelle DNA-profilsammenfall er viktig, og hvis det er, da be sakkyndige om å utføre beregningen. Av objektivitets- og transparenshensyn har gruppen i år funnet det nødvendig i noen saker å presisere at resultatene av alle undersøkelser bør beskrives og ikke bare et utvalg av disse.

        Gruppen har som nevnt ovenfor hatt dialogmøte med OUS. Genetisk gruppe har i denne forbindelsen og i kommisjonens svarbrev i konkrete saker blant annet oppfordret de sakkyndige til i de rettsgenetiske erklæringer å:

        1. Gjøre det klart at det er retten – og ikke den sakkyndige – som avgjør om opphavsmannen til et spor er identifisert.
        2. Unngå å bruke konklusjonsgrader som ikke gjenspeiler matematikken bak sannsynlighetsvektingen.
        3. Innsende LR-beregninger for visse konklusjoner da DRK ellers ikke har mulighet for å kontrollere om konklusjonene er rimelige.
        4. Beskrive alle resultater – også negative.
        5. Utføre konsekvente sammenlikninger forstått på den måte at alle sakens personer sammenliknes med alle sakens spor.
        6. Tydelig skille mellom observasjoner og konklusjoner.
        7. Sikre at ingen konklusjoner er underforstått.
        8. Beskrive én effekt/prøve av gangen.
        9. Bruke faste formuleringer.
        10. Redusere/fjerne beskrivelser av innbyrdes sporsammenlikninger og mengdefordelinger.

        De sakkyndige ved OUS har gitt uttrykk for at de ønsker å fortsette denne dialogen. Det forventes at gruppen i 2024 gjennomfører et tilsvarende dialogmøte med RGS i Tromsø.

        Gruppen har som konsekvens av at det antakelig i nær fremtid innføres rutinemessig sannsynlighetsvekting i Norge sendt ut et brev til de relevante brukerne av de rettsgenetiske undersøkelser. I brevet er det beskrevet hvordan verdien av en beregnet LR skal brukes korrekt. Det er redegjort for de de mest alminnelige feilslutninger, og rettsvesenet advares imot å ta svært høye verdier bokstavelig.

        Sakkyndige erklæringer

        Når kommisjonen i denne årsrapporten legger frem tall over sakkyndige erklæringer i rettsgenetikk er det viktig å være oppmerksom på at ikke alle erklæringer er omfattet av innsendelsesplikten. Det ble i 2006 ble gjort unntak fra innsendingsplikten i straffeprosessloven § 147 for en stor del av de rettsgenetiske sakene. Dette med fullmakt fra Justis- og beredskapsdepartementet. Unntaket fra innsendingsplikten gjelder saker der det ikke er påvist DNA eller der rapporten kun beskriver fullstendige og rene DNA-profiler. I 2023 har DRK i møte med Riksadvokaten avtalt at saker uten referanse-/personprøver likeledes ikke er omfattet av innsendelsesplikten. Kommisjonen mottar heller ikke saker som henlegges av politiet. Disse begrensningene i innsendingsplikten må likevel vurderes for den enkelte sak, da også andre kriterier kan ligge til grunn for et sakkyndig skjønn enn f.eks. hvor entydig DNA-profilen er. De sakkyndige har selv ansvaret for å vurdere om en sak i rettsgenetikk skal sendes inn til DRK eller ikke.

        Det ble mottatt 3,8 % flere rettsgenetiske erklæringer i 2023 sammenliknet med året før (tabell 4.1). På tross av at to av medlemmene fra OUS har vært inhabile i mer enn 99 % av sakene og den relativ store utskifting blant medlemmene har gruppen behandlet flere saker i 2023 enn i 2022, og restansene har derfor gått ned. Den betydelig reduserte restansen ved årsskiftet 2023-2024 må tilskrives en målrettet og disiplinert innsats fra medlemmene i gruppen.

        Tabell 4.1 Antall erklæringer innkommet

        År 2023 2022 2021
        Innkommet 2419 2329 1673
        Behandlet 2602 2178 1710
        Restanse 116 395 244

        Inkluderer både primær- og tilleggserklæringer.

        Tabell 4.2 Type lovovertredelse i innkomne primærerklæringer

        År/Lov Liv,- legeme og helbred Sedelighet Narkotika Straffeloven for øvrig Vegtrafikkloven Våpenloven Legemiddelloven Småbåtloven Annet Total
        2023 420 291 269 880 70 54 1 - 1 1986
        2022 337 305 311 776 90 40 1 1 1 1862
        2021 278 272 257 497 69 28 - - 2 1403

        Klassifiseringen baserer seg på inndelingen etter straffeloven av 1902, men gjelder bestemmelser etter straffelov av 2005. Liv-, legeme- og helbredsbestemmelser, sedelighets, narkotika og straffeloven for øvrig er alle bestemmelser fra straffeloven, mens de øvrige er bestemmelser i andre lover. 

        Reaksjoner fra gruppen i behandlede saker

        Gruppen hadde bemerkninger til 128 (4,9 %) av de rettsgenetiske erklæringene som ble behandlet i 2023 (tabell 4.3). For 53 av sakene ble det etterspurt tilleggserklæring, mens 73 av bemerkningene var kommentarer og veiledning fra kommisjonen til den sakkyndige og/eller til oppdragsgiver. Det var kun 2 erklæringer som hadde slik vesentlig mangel at kommisjonen mente at det var nødvendig med ny erklæring eller nye sakkyndige.

        Tabell 4.3 Reaksjoner fra genetisk gruppe

        Reaksjoner 2023 2022 2021
        Ingen bemerkninger 2471 (95,1 %) 2132 (96,7 %) 1757 (93,2 %)
        Bemerkninger 73 (2,8 %) 53 (2,4 %) 91 (4,8 %)
        Bemerkninger, ber om tilleggserklæring 53 (2 %) 14 (0,6 %) 31 (1,6 %)
        Ber om ny erklæring eller nye sakkyndige 2 (0,1 %) 6 (0,3 %) 6 (0,3 %)
        Avviste erklæringer - - 1 (0,1 %)
        Total 2599 (100 %) 2205 (100 %) 1886 (100 %)

        Inkluderer både primær- og tilleggserklæringer.

        Det er en liten differanse mot behandlede saker, trolig grunnet manglende registrering av reaksjonstype.

          5. Toksikologisk gruppe

          Etter ny oppnevningsperiode fra 1. april 2023, har toksikologisk gruppe bestått av åtte medlemmer. Gruppesammensetningen er den samme som tidligere, men med ett medlem mindre. Som følge av innføring av straffeutmålingsgrenser for amfetamin og metamfetamin fra mars 2022 var det forventning om reduksjon i antall sakkyndige erklæringer i vegtrafikksakene, og det ble vurdert at det ikke var behov for flere gruppemedlemmer i ny oppnevningsperiode.

          Generelt

          Alle erklæringer vurderes av minst to medlemmer. Det er lav terskel for å involvere flere medlemmer i vurderinger og eventuelle bemerkninger. Ved bemerkning til en tilleggserklæring involveres minst to sluttstillere. Gruppen har tre sluttstillere.

          I 2023 var ca. 98 % av de toksikologiske sakkyndige erklæringene utarbeidet av sakkyndige ansatt ved Avd. for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus (OUS). Av disse omhandlet nesten 90 % vegtrafikksaker.

          Toksikologisk gruppe har utarbeidet sjekklister for kontroll av ulike sakskategorier av toksikologiske erklæringer både for å bidra til likebehandling og for å synliggjøre hva DRK vurderer i disse sakene.

          Møter

          Gruppen har hatt tre gruppemøter i løpet av 2023; to korte i tilslutning til fellessamlinger i DRK i januar og mars og ett heldagsmøte i oktober. Det har også blitt avholdt seks digitale sluttstillermøter i forbindelse med møtevirksomhet i gruppen og prosjektarbeid knyttet til kvalitetssikring og effektivisering.

          Det har ikke blitt gjennomført dialogmøte med de rettstoksikologisk sakkyndige ved Avd. for rettsmedisin, OUS i 2023. Bakgrunnen for dette er at det rettstoksikologiske fagmiljøet venter på en avklaring fra Riksadvokaten knyttet til vurdering av samlet påvirkning i saker hvor det er påvist flere stoff, og hvor ingen konsentrasjoner er høyere enn sine respektive straffeutmålingsgrenser svarende til 1,2 promille. Både Avd. for rettsmedisinske fag ved OUS og DRK har redegjort skriftlig overfor Riksadvokaten for utfordringer knyttet til hvordan forskriften om faste grenser skal tolkes i slike saker.

          Faglige problemstillinger

          Som ledd i effektiviseringsarbeidet som har blitt gjennomført i DRK de senere årene, ble ca. 300 sakkyndige erklæringer i vegtrafikksaker gjennomgått i 2023. Bakgrunnen var at det i 2012 ble innført faste konsentrasjonsgrenser for andre rusgivende stoff enn alkohol for å bidra til likebehandling med alkohol og redusere antall sakkyndige erklæringer. Per i dag er det fastsatt slike konsentrasjonsgrenser for 28 rusgivende stoff. Til tross for innføringen av disse grensene, har det de siste årene blitt rekvirert rundt 2000 sakkyndige erklæringer årlig i vegtrafikksaker. Gjennomgangen viste at ca. 60 % av de sakkyndige erklæringene har som eneste hensikt å vurdere skjønnsmessig påvirkningsgrad av stoffer med definerte faste grenser. I ca. 30 % av disse sakene ble det konkludert med en høyere påvirkningsgrad når en skjønnsmessig vurdering ble lagt til grunn, sammenliknet med grenseverdiene fastsatt i forskrift om faste grenser. Straffesakene som ender opp med en sannsynlig skjerpet straff på bakgrunn av disse sakkyndige erklæringene utgjør omtrent 3-4 % av det totale antallet straffesaker som gjelder ruspåvirket kjøring i vegtrafikken, hvor det årlig pågripes i overkant av 10 000 personer i Norge (Rusmiddelstatistikk - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no)). Kommisjonen mener at resultatene fra gjennomgangen gir et godt grunnlag for å vurdere om «merverdien» av denne praksisen står i rimelig forhold til tids- og ressursbruken dette medfører hos politi- og påtalemyndighet, Avdeling for rettsmedisinske fag og DRK.

          Straffbarhetsgrensen for cannabis, jf. vegtrafikkloven og forskrift om faste grenser, ble utfordret i en høyesterettssak i 2023. Spørsmålet om påvirkningsgrad ved ulike konsentrasjoner av cannabis i blodet ble utførlig diskutert. Høyesterett konkluderte med at den forskriftsfestede straffbarhetsgrensen for cannabis er lovlig fastsatt. Dette var en viktig avklaring for saker som omhandler ruspåvirkning i henhold til vegtrafikklovens faste grenser og vurderinger i disse.

          Kvalitetssikring av tilleggserklæringer

          Avd. for rettsmedisinske fag innførte i 2022 et nytt system for kvalitetssikring ved bemerkninger med anmodning om tilleggserklæring fra den rettsmedisinske kommisjon. De sakkyndige har en felles gjennomgang av kommisjonens bemerkninger, og selve tilleggserklæringen blir vurdert av en annen sakkyndig. Svaret signeres imidlertid kun av én sakkyndig, og dette er begrunnet i at den andre sakkyndige ikke har lest saksdokumentene og dermed ikke kan stille seg bak tilleggserklæringen på samme måte som den sakkyndige som har ansvar for saken. Kommisjonen har bedt Avd. for rettsmedisinske fag i fremtiden å vurdere to signaturer i disse tilleggserklæringene, samt i primærerklæringer som handler om alvorlige forhold med høy strafferamme, som drap, volds- og sedelighetssaker.

          Antall sakkyndige erklæringer

          Gruppen mottok 372 færre erklæringer i 2023 sammenliknet med 2022. Dette skyldes trolig at det i mars 2022 ble innført straffeutmålingsgrenser for amfetamin og metamfetamin i vegtrafikksaker. En stor andel av disse sakene kan dermed behandles av domstolene uten at det utarbeides en sakkyndig erklæring.

          Restansen (antall saker som er til behandling i DRK) har blitt betydelig redusert, og det har også saksbehandlingstiden, hvor de fleste saker behandles innen fire uker.

          Tabell 5.1 Antall erklæringer innkommet

          År 2023 2022 2021
          Innkommet 1987 2359 2663
          Behandlet 2051 2301 2778
          Restanse 44 119 61

          Inkluderer både primær- og tilleggserklæringer.

          Type lovovertredelse i saker som er innkommet

          De aller fleste sakene gjelder ruspåvirket kjøring. Toksikologiske erklæringer i straffesaker knyttet til vold, overgrep og dødsfall utgjør et lavt og relativt stabilt antall, til tross for at ruspåvirkning antas å foreligge i mange slike saker. Et fåtall saker behandles saker sammen med psykiatrisk gruppe.

          Tabell 5.2 Type lovovertredelse i innkomne primærerklæringer

          År/Lov Liv,- legeme og helbred Sedelighet Narkotika Straffeloven for øvrig Vegtrafikkloven Våpenloven Legemiddelloven Småbåtloven Annet Total
          2023 30 22 5 9 1688 2 7 76 3 1842
          2022 30 22 18 10 2002 3 22 52 - 2154
          2021 38 29 10 11 2373 - 5 26 1 2493

          Klassifiseringen baserer seg på inndelingen etter straffeloven av 1902, men gjelder bestemmelser etter straffelov av 2005. Liv-, legeme- og helbredsbestemmelser, sedelighets, narkotika og straffeloven for øvrig er alle bestemmelser fra straffeloven, mens de øvrige er bestemmelser i andre lover. 

          Reaksjoner fra gruppen i behandlede saker

          De fleste erklæringene (88 %) fikk ingen bemerkning i 2023. Denne andelen er på samme nivå som i 2022. I enkelte erklæringer gis det kun en bemerkning for å opplyse retten om forhold som kan være relevante, mens i andre saker ber kommisjonen om en tilleggserklæring for å klargjøre vesentlige forhold.

          Kommisjonen har valgt å gi bemerkninger i saker hvor vi har ment at de kliniske observasjonene ikke støtter tilstrekkelig opp om den skjønnsmessige vurderingen av en høy samlet påvirkningsgrad.

          Tabell 5.3 Reaksjoner fra toksikologisk gruppe

          Reaksjoner 2023 2022 2021
          Ingen bemerkninger 1796 (87,6 %) 1994 86,5 %) 2416 (87 %)
          Bemerkninger 179 (8,7 %) 169 (7,3 %) 216 (7,8 %)
          Bemerkninger, ber om tilleggserklæring 79 (3,9 %) 139 (6 %) 98 (3,5 %)
          Ber om ny erklæring eller nye sakkyndige - 2 (0,1 %) 48* (1,7 %)
          Avviste erklæringer - - -
          Totalt 2051 (100 %) 2304 (100 %) 2778 (100 %)

          Inkluderer både primær- og tilleggserklæringer.

          *Tidligere kategori "vesentlige mangler, ber ikke om tilleggserklæring" er tatt inn i dette tallet.

            6. Psykiatrisk gruppe

            Generelt

            Rettspsykiatriske erklæringer kontrolleres som hovedregel av tre medlemmer fra psykiatrisk gruppe, siden erklæringene er utferdiget av to sakkyndige. Grunnet stadig økning i antall erklæringer har gruppen gjort noen grep for å effektivisere saksbehandlingen. Erklæringer som er utferdiget av én sakkyndig behandles nå kun av to kommisjonsmedlemmer. I tillegg er det tre medlemmer som kan sende ut svarbrev fra gruppen, mot tidligere bare en.

            Rettspsykiatriske erklæringer kan også inneholde toksikologiske og somatiske vurderinger, og der dette kreves innhenter gruppen kompetanse fra medlemmer i de andre gruppene. Dette sikrer kvalitetskontrollen av medisinske, nevrologiske og/eller toksikologiske problemstillinger.

            Arbeid i 2023

            Kvalitetskontroll av innsendte erklæringer har i 2023, som i tidligere år, vært førsteprioritet. Andel hastesaker er, uforandret fra tidligere år, omfattende og utgjør ca. 20 % av det totale antall saker.

            Årsakene til det store antallet hastesake er flere. For eksempel mangelfull saksforberedelse fra påtalemyndighet eller forsvarer, eller at de sakkyndige leverer erklæringer tett opp mot hovedforhandlingen. Sistnevnte antas å skyldes stort arbeidspress. Et lavere antall oppnevninger kunne redusert arbeidspresset, og gjort at erklæringene ble avgitt innen rimelig tid.

            Det skjer også at de sakkyndige heller ikke opplyser om når rettssaken er berammet, og kommisjonen varsles først når saken har startet. Da kan man ikke forvente at erklæringen kvalitetskontrolleres innen rettssaken er over. Kommisjonen har påpekt problemene med hastesaker i tidligere årsrapporter.

            Under koronapandemien ble det etablert mulighet for at sakkyndige bruker enten video eller telefon i samtaler med observander. Noen sakkyndige har benyttet videosamtaler i 2023, men flertallet av undersøkelsene er personlige. Kommisjonen vurderer at videosamtaler i de fleste tilfeller er et dårligere alternativ til direkte kontakt, særlig dersom det kan foreligge alvorlig psykisk lidelse. Man mister viktige observasjoner av f.eks. kroppsmotorikk, lukt og øyekontakt.

            Bruk av video- eller telefonsamtaler i observasjoner bør begrunnes i erklæringen

            Kommisjonen anbefaler som hovedregel at de sakkyndige hver for seg gjennomfører minst to samtaler med observanden med noe tid mellom hver samtale.

            Dersom undersøkelsene gjøres f.eks. to dager på rad, eller om det kun gjøres én undersøkelse, øker risikoen for at eventuelle svingende tilstander hos observanden ikke oppdages.

            Det antas at lavere honorar for reisetid/praksisfravær kan være en medvirkende årsak til at de sakkyndige enten gjennomfører kun én lang samtale, eller velger å gjennomføre to undersøkelser med kort tid mellom samtalene, på samme reise.

            Inntrykket kommisjonen har hatt om at observandens tilstand på undersøkelsestidspunkt kan farge vurderingen av alvorligheten av tilstanden på handlingstiden har blitt bekreftet i en doktoravhandling innen rettspsykiatri [1].
            Dette er en mulig bias [2] de sakkyndige til enhver tid skal være oppmerksom på, og er den viktigste årsaken til at det ved rettspsykiatriske undersøkelser som hovedregel skal være minst to sakkyndige som er innbyrdes habile.

            Høyesterett avsa to dommer om utilregnelighet i 2023 [3]. I lovforarbeidene til de nye utilregnelighetsreglene fremgår det at domstolene har ansvar for å etablere den nye rettstilstanden. I all hovedsak videreføres rettstilstand selv om betegnelsene på vilkårene er endret. For de sakkyndige vil dommene fra Høyesterett i praksis få liten betydning.

            Informasjon og veiledning til de sakkyndige

            Tidligere har psykiatrisk gruppe utgitt nyhetsbrev, men dette er ikke blitt gjort de siste årene. Mange av nyhetsbrevene har vært helt sentrale i arbeidet med tidligere lovendringer, og mye av informasjonen om rettspsykiatrisk sakkyndighet er fortsatt aktuell. Men det er også utdatert informasjon om bl.a. rettslige vilkår og problemstillinger som ikke er aktuelle grunnet nye lovregler.

            Det jobbes nå med å oppdatere informasjonen til de sakkyndige, og utdatert informasjon skal gjennomgås og fjernes. Dette vil i løpet av 2024 bli oppdatert på nettsidene til kommisjonen hvor de gamle nyhetsbrevene fjernes og erstattes av tematiske kapitler. De opprinnelige nyhetsbrevene vil fortsatt kunne fremskaffes ved behov.

            I 2023 har psykiatrisk gruppe skrevet notater som omtales som «aktuell problemstilling», og som er sendt ut til de sakkyndige og andre som står oppført i oversiktlisten til Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS).

            For eksempel ble det sendt ut «aktuell problemstilling» om at kommisjonen hadde fått flere og flere separate erklæringer fra sakkyndigpar som var uenige om bl.a. vurdering eller hvor mye av saksdokumenter som skulle refereres. Kommisjonen mener som hovedregel at alle former for uenighet bør kunne omhandles i en felles erklæring, og dette ble formidlet til de sakkyndige.

            Kommisjonen vil fortsette å sende ut informasjon som «aktuell problemstilling» for å kunne adressere ulike aktuelle temaer og informere de sakkyndige.

            Generelt inntrykk er at flertallet av de sakkyndige forholder seg til forskrift om rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndige og mandatets krav om at erklæringen skal være en medisinskfaglig uttalelse. Rettslige spørsmål skal ikke besvares eller vurderes av de sakkyndige.

            Lange rettspsykiatriske erklæringer og manglende korrekturlesing

            Kommisjonen mottar stadig erklæringer som er langt mer omfangsrike enn nødvendig, ofte på grunn av unødvendig lange utdrag fra helsejournaler eller politidokumenter. Erklæringer på 50 sider eller mer blir ansett som lange, men det er normalt bare hvis mengden tekst bidrar til usikkerhet rundt premissene at kommisjonen skriver bemerkning på dette. Det er likevel problematisk at kontroll av enkelte erklæringer tar mye mer tid enn nødvendig på grunn av lengden alene. Kommisjonen mener at kortere erklæringer som regel er bedre gjennomarbeidet og gir partene enklere oversikt enn lange erklæringer.

            Manglende korrekturlesning etterlater et inntrykk av faglig svakt arbeid, og enkelte erklæringer har mange åpenbare skrivefeil.

            Helseopplysninger

            Hovedregelen er at observanden må samtykke til innhenting av helseopplysninger, og stort sett får de sakkyndige slikt samtykke.

            Hvis observanden ikke samtykker bør de sakkyndige være orientert om lovmessige unntak fra den profesjonsbaserte taushetsplikten. De fleste virker å være orientert om psykisk helsevernloven § 5-6a som unntar taushetsplikt overfor påtalemyndighet og retten for opplysninger som er nødvendige for å vurdere om tvungent psykisk helsevern skal opprettholdes eller om besøksforbud bør nedlegges.

            Det virker som om enkelte sakkyndige og påtalejurister ikke har fått med seg ikrafttredelsen av straffeprosessloven § 168 a i 2020. Den gir unntak for taushetsplikt dersom det foreligger «(…) lovbrudd som kan medføre fengsel i mer enn seks år og hvor utfallet kan avhenge av om siktede er tilregnelig eller ikke.» Rettspsykiatrisk sakkyndige kan da innhente helseopplysninger selv om observanden ikke har samtykket.

            Antall sakkyndige erklæringer

            Antall erklæringer øker fortsatt og antall mottatte erklæringer i 2023 var 1 291. Fra 2022 til 2023 var økningen på 9 %. Økningen skyldtes først og fremst en økning i tilleggserklæringer samt erklæringer ved spørsmål om opprettholdelse av særreaksjon. Det var fortsatt en økning i fulle rettspsykiatriske erklæringer som er de mest arbeidskrevende. Gruppen har ikke fått flere medlemmer, noe som gjør at arbeidspresset på den enkelte øker, men alle strekker seg langt for å ikke forsinke rettsprosessen. Kortere og bedre redigerte erklæringer vil kunne spart tid ved kontrolleringen, og ført til raskere saksbehandlingstid.

            Tabell 6.1 Antall erklæringer innkommet

            År 2023 2022 2021
            Innkommet 1291 1183 1148
            Behandlet 1291 1132 1153
            Restanse 113 127 76

            Inkluderer både primær- og tilleggserklæringer.

            Tabell 6.2 Innkomne erklæringer fordelt på undersøkelsestyper

            Undersøkelsestyper 2023 2022 2021
            Rettspsykiatrisk erklæring 720 688 657
            Tilleggserklæring 142 104 135
            Undersøkelse av fornærmede 64 59 60
            Sakkyndig erklæring annen type 7 6 11
            Nevropsykologisk erklæring - 4 11
            Foreløpig erklæring 137 122 106
            Nevrologisk undersøkelse 15 5 -
            Risikovurdering 60 61 57
            Overprøving av særreaksjon 141 98 108
            Sykemelding tiltalt 3 6 1
            Andre undersøkelsestyper 2 3 2
            Totalt 1291 1156 1148

            Inkluderer både primær- og tilleggserklæringer.

            Drap og drapsforsøk

            I 2023 mottok psykiatrisk gruppe i alt 1 291 saker. Av disse sakene gjaldt 54 saker drap eller drapsforsøk (§ 275 og § 275 jf. § 16).

            Kommisjonen har tidligere rapportert saker der observanden ble konkludert «psykotisk» av de sakkyndige. Etter loven ble endret i 2020 er det ikke like enkelt å kategorisere sakene, fordi de sakkyndige ikke lengre skal vurdere eller besvare rettslige spørsmål. Etter straffeloven § 20 andre ledd bokstav a er vilkåret som retten skal vurdere «sterkt avvikende rettstilstand». Kommisjonen kategoriserer saker som «antatt sterkt avvikende rettstilstand» basert på de sakkyndiges samlede vurderinger, og hvor det antas at retten vil kunne finne observanden utilregnelig.

            Av de 54 sakene som omhandler drap eller drapsforsøk har kommisjonen kategorisert 13 av disse som «antatt sterkt avvikende rettstilstand». Ni av 13 fikk diagnosen F20.0 Paranoid schizofreni etter ICD-10. Som i tidligere år underbygger tallene at paranoid schizofreni er den største diagnosekategorien i saker knyttet til drap og drapsforsøk hvor observanden antas å være utilregnelig som følge av «sterkt avvikende rettstilstand».

            Den prosentmessige andelen med antatt betydelig svikt i virkelighetsforståelse utgjør ca. 22 %, mot ca. 43,6 % 2022 og 47 % i 2021. Vi antar at den lave prosentmessige andelen skyldes en økning i antall drap og drapsforsøk av personer som ikke ble funnet å ha en alvorlig psykisk lidelse.

            Reaksjoner fra gruppen i behandlede saker

            Etter straffeprosessloven § 147 skal kommisjonen gjøre retten oppmerksom på om erklæringen har «vesentlige mangler». Tidligere ble begrepet «vesentlige mangler» brukt i svarbrevene, og kommisjonens tilbakemelding ble ofte oppfattet som en godkjenning eller underkjenning av kommisjonen. Det var en utilsiktet virkning av uttalelsene, og i løpet av 2021 ble derfor uttalelsenes ordlyd endret for å nyansere tilbakemeldingene bedre.

            Kategoriene der kommisjonen ber om tilleggserklæring, eller hvor det bes om helt ny erklæring eller nye sakkyndige anses som «vesentlige mangler».

            Antall bemerkninger fra psykiatrisk gruppe økte fra 2022 til 2023, men prosentmessig gikk andelen med bemerkning litt ned fra ca. 20,6 % til ca. 19,3 %.

            Antallet vesentlig mangler var ca. den samme slik at den prosentmessige andelen sank noe. I 2023 ble det funnet vesentlig mangel i ca. 6 % av sakene.

            Reaksjonen hvor kommisjonen påpeker «vesentlige mangler» og samtidig ber om nye sakkyndige brukes sjelden. Dette er en sammensatt gruppe som omhandler flere typer saker. De gangene kommisjonen er uenig med en sakkyndig om det foreligger tvil eller ikke ved en foreløpig undersøkelse er klassifisert under denne gruppen og utgjør hovedandelen av sakene registrert her. En sakkyndig som ikke finner grunnlag for en full rettspsykiatrisk undersøkelse bør ikke bli oppnevnt til å foreta en full rettspsykiatrisk undersøkelse, gitt muligheten for forutinntatthet. Gjennom de siste årene tilhører det sjeldenheten at kommisjonen ber retten vurdere nye sakkyndige oppnevnt ved en full rettspsykiatrisk undersøkelse.

            Avviste erklæringer er erklæringer som sendes kommisjonen, men som faller utenfor de erklæringer kommisjonen etter loven skal kvalitetskontrollere.

            Tabell 6.3 Reaksjoner fra psykiatrisk gruppe

            Reaksjoner 2023 2022 2021
            Ingen bemerkninger 1037 (80,3 %) 895 (79,1 %) 878 (76,1 %)
            Bemerkninger 160 (12,4 %) 147 (13 %) 153 (13,3 %)
            Bemerkninger, ber om tilleggserklæring 78 (6 %) 75 (6,6 %) 53 (4,6 %)
            Ber om ny erklæring eller nye sakkyndige 12 (0,9 %) 11 (1 %) 66* (5,7 %)
            Avviste erklæringer 4 (0,3 %) 4 (0,4 %) 3 (0,3 %)
            Totalt 1291 (100 %) 1132 (100 %) 1153 (100 %)

            Inkluderer både primær- og tilleggserklæringer. Differanse på en sak opp mot behandlede saker skyldes trolig feilregistrering.

            *Tallet inkluderer også tidligere kategori "vesentlige mangler, ber ikke om tilleggserklæring".

              7. Sekretariatet

              Sekretariatets arbeid

              Sivilrettsforvaltningen innehar sekretariatsfunksjonen for DRK. Sekretariatsfunksjonen er hjemlet i forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon § 4, hvor det står at det skal ytes kontorfaglig, administrativ og juridisk bistand til kommisjonen. Sekretariatet består av jurister og saksbehandlere ansatt i SRF.

              Sekretariatet bistår kommisjonen bl.a. med mottak, fordeling og utsendelse av saker og uttalelser fra kommisjonen, med praktiske og administrative forberedelser til interne og eksterne møter, med arrangering av kurs i strafferett og straffeprosess (B-kurs) samt besvarer en rekke henvendelser fra andre aktører i strafferettspleien. 

              Sekretariatet deltar på ulike kurs, møter, foredrag og rettsmedisinske samlinger, og bistår med juridiske problemstillinger.