Årsrapport Den rettsmedisinske kommisjon 2023

Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) består av fire faggrupper med totalt 50 medlemmer som er oppnevnt for fire år. Fra 1. april 2023 var det ny oppnevningsperiode for medlemmene i DRK. Karl Heinrik Melle fortsatte som leder i tillegg til at han også gikk tilbake som gruppeleder for psykiatrisk gruppe. Vigdis Vindenes overtok som nestleder, i tillegg til å fortsette som gruppeleder for toksikologisk gruppe. 

Det rettsmedisinske miljøet har i 2023 stått overfor flere utfordringer innen alle de fire fagområdene, og disse har også preget mediebildet. Det har blant annet blitt stilt spørsmål ved kommisjonsmedlemmers habilitet i enkelte saker. Kommisjonen er bevisst på at medlemmene kan oppfattes som å «sitte på flere sider av bordet», siden det i Norge er små fagmiljø hvor de samme fagpersonene kan ha ulike roller i ulike saker. For å bevisstgjøre medlemmene i DRK på denne problemstillingen som blant annet er reist av Borgarting lagmannsrett i 2023 har DRK etablert overordnete retningslinjer knyttet til utfordringer rundt habilitet. Bakgrunnen for dette er at et kommisjonsmedlem kan møte i retten som utøver av faget sitt i sin vanlige jobb, som sakkyndig for påtalemyndigheten eller retten, eller som medlem av kommisjonen.

DNA-funn er avgjørende i en rekke straffesaker og genetisk gruppe har i lengre tid påpekt behovet for at standardiserte vurderinger og rutinemessig bruk av statistiske beregninger som ellers er standard i Europa også benyttes i Norge. Dette for å sikre objektive og transparente konklusjoner. Det er en forventning om at konsekvent rapportering av likelihood ratio (LR) innføres i Norge i løpet av 2024.

Prosessen med å opprette en spesialitet i rettspatologi og klinisk rettsmedisin ble overraskende satt på vent i begynnelsen av 2023, som følge av at Helse og omsorgs- departementet ønsket en samlet vurdering av behovet for spesialitet. Arbeidet er nå gjenopptatt i regi av Helsedirektoratet. DRK mener at etablering av en spesialitet i rettsmedisin er helt nødvendig på grunn av utfordringene med rekruttering og for å bevare kvalifiserte fagfolk. En spesialitet er dessuten viktig for rettssikkerheten, siden dette vil bidra til å ivareta kvalitetssikring og retningslinjer for opplæring og fagutøvelse.

Overgrepssaker er et område hvor manglende ressurser og overordnete retningslinjer fører til at et stort antall sakkyndige erklæringer ikke fyller kvalitetskravene som stilles til en rettsmedisinsk erklæring. For DRK fremstår dette som en konsekvens av manglende finansiering, uoversiktlig organisering og systemer for kvalitetssikring, og ikke faglige mangler ved de sakkyndige som utferdiger erklæringene. DRK og fagmiljøene har dialog om denne problemstillingen, og det er enighet om utfordringene ved dagens situasjon. DRK har sendt en bekymringsmelding til Justis og beredskapsdepartementet knyttet til disse utfordringene. 

I media har det vært fokusert på saker om abusive head trauma (AHT), såkalt filleristing eller shaken baby, og faglig uenighet om hvordan funn skal fortolkes. Kommisjonen mottar ofte erklæringer fra fagpersoner som har forskjellig oppfatning av årsaken til tilstanden. Ved vurdering av erklæringen må kommisjonen ta utgangspunkt i det som oppfattes som allment akseptert viten i dag. Samtidig må alternative forklaringer vurderes grundig, noe som krever at kommisjonsmedlemmene setter seg godt inn i faglitteraturen. Det er imidlertid et problem at kvaliteten på de vitenskapelige publikasjonene er av varierende kvalitet, noe som blant annet skyldes at dette er et tema som er vanskelig å forske på.

Det har vært rettet kritikk mot at de samme fagpersonene går igjen i disse sakene både som rettspatolog i sitt daglige virke, sakkyndig for påtale og retten, og som medlem i DRK. Små fagmiljø fører til slike utfordringer og det er derfor nødvendig for kommisjonen å tilknytte oss fagpersoner fra andre land. Gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin har derfor medlemmer fra Sverige og Danmark. 

I 2023 avgjorde Høyesterett at den forskriftsbestemte grensen for konsentrasjon i blodet av THC (virkestoff i cannabis) i vegtrafikksaker skulle anses gyldig. Det foreligger imidlertid uklarheter når det gjelder vurdering av påvirkning i slike saker når det er påvist flere stoff, uten at noen av stoffene isolert sett er påvist i konsentrasjon høyere enn straffeutmålingsgrensen svarende til 1,2 promille. DRK sendte i 2023 en skriftlig redegjørelse til riksadvokaten hvor utfordringene med dagens praksis er beskrevet.

Lovendringen mht. utilregnelighetsregler som kom 1. oktober 2020 har medført at de rettspsykiatrisk sakkyndige kan fokusere på faglige problemstillinger, det samme gjelder for DRK. Landskapet som erklæringene tegner viser ofte svikt i behandlingstilbudet til og samhandling rundt gruppen med alvorlig psykisk lidelse som begår lovbrudd. Kun ved alvorlig offentlig svikt melder DRK til tilsynsmyndighetene.

Saksbehandlingssystemet som ble innført i 2022 skapte store utfordringer i saksbehandlingen, men har i løpet av 2023 blitt bedre tilpasset behovene i de ulike gruppene. Det har blitt jobbet målrettet med å redusere DRKs restanse og få kortere svartid. 

Det store antallet sakkyndige erklæringer som sendes DRK har i flere år vært en utfordring, og dette var bakgrunnen for at leder og nestleder i forrige oppnevningsperiode hadde som oppgave å utrede om det var saker som kunne unntas innsendelsesplikten. Arbeidet har i første omgang ført til at saker uten mandat blir avvist og at rettsgenetiske erklæringer uten referanseprøve ikke lenger skal sendes til DRK siden det ikke gjøres sammenlikning og skjønnsutøvelse i disse sakene. Det er identifisert flere saker hvor det er vurdert at det ikke er behov for innsending til DRK, men det vil være behov for forskriftsendringer, noe det vil jobbes videre med å få på plass.

I 2024 vil viktige oppgaver for DRK være å belyse viktigheten av at det etableres spesialitet innen rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Arbeidet med å etablere lovhjemmel for bruk av biologisk materiale til forskning og kvalitetssikring har blitt tatt opp igjen og DRK støtter dette initiativet som har betydning for rettssikkerheten. Opprettelsen av et fagmiljø innen rettsgenetikk i Tromsø, medfører at dette miljøet i løpet av 2024 vil utarbeide et økende antall sakkyndige erklæringer. For å ivareta fagutvikling og rettssikkerhet med hensyn til fornyet vurdering («second opinion»), anser DRK det som viktig at Norge har flere fagmiljø innen samme fagområde. DRK vil jobbe med å oppdatere nettsidene våre, slik at nyttig informasjon knyttet til det rettsmedisinske sakkyndigarbeidet er tilgjengelig.

Utformingen av denne utgaven av årsrapporten har blitt ny. Vi håper dette vil bidra til bedre lesbarhet.

Om kommisjonen

Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) oppnevnes av Statens sivilrettsforvaltning med hjemmel i straffeprosessloven (strpl.) § 146. Virksomheten til DRK er regulert av bestemmelsene i strpl. §§ 146 og 147 samt forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon.

Kommisjonens primære oppgave er å kvalitetskontrollere erklæringer og uttalelser avgitt til påtalemyndigheten og retten av sakkyndige i straffesaker. 

Retten eller påtalemyndigheten (rekvirent) oppnevner en eller flere sakkyndige til å utrede et rettsmedisinsk spørsmål. De(n) oppnevnte sakkyndige avgir sin erklæring til rekvirent samt sender kopi av sin erklæring til DRK. Kommisjonen gjennomgår erklæringen og sender sin uttalelse til partene i saken. Kommisjonen kan be de(n) sakkyndige om en tilleggsuttalelse og/eller ytterligere undersøkelser innen en gitt frist. Når saken er ferdig etterforsket, kan den sakkyndige erklæringen utgjøre en del av påtalemyndighetens grunnlag for en tiltale. Medlemmer av kommisjonen kan i denne forbindelse bli innkalt i retten under hovedforhandling for å redegjøre for kommisjonens behandling av erklæringen.

Kommisjonen har ansvar for en felles utdannelse av sakkyndige, og avholder årlig kurs i strafferett og straffeprosess (B-kurs) [1]. Kommisjonens medlemmer underviser også i spisskompetansekurs innen de ulike rettsmedisinske fagområdene (C-kurs).

Kommisjonen skal veilede og bistå retten, påtalemyndigheten, forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige, justismyndigheter, helsemyndigheter og andre aktuelle myndigheter i rettsmedisinske spørsmål.

Kommisjonen ledes av kommisjonsleder. Stedfortreder for leder er nestleder. Kommisjonen er delt inn fire faggrupper som ledes av hver sin gruppeleder. Faggruppene er per i dag gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, toksikologisk gruppe, genetisk gruppe og psykiatrisk gruppe.

Organisasjonskart

Medlemmer av Den rettsmedisinske kommisjon

Generelt

Grønt lys for spesialitet i rettspatologi og klinisk rettsmedisin

Beslutningen om å stanse arbeidet med spesialitetsutdannelse i 2023 skapte mismot i det rettsmedisinske fagmiljøet, og ville på sikt blitt svært negativt for den rettsmedisinske virksomheten. Det har vært vanskelig å motivere unge leger for å starte utdannelse i et fag som ikke fører til en spesialitet.

DRK har hatt møte med Justis- og beredskapsdepartementet i saken. Vi mente at brukere av de rettsmedisinske tjenestene måtte ta initiativ overfor Helse- og omsorgsdepartementet slik at arbeidet i Helsedirektoratet kunne bli gjenopptatt. Og ved årsskiftet 2023/24 kom meldingen om at arbeidet skal gjenopptas. På sikt vil dette føre til at flere unge leger vil finne at rettsmedisin som fag er verdt å satse på. Det er på høy tid siden mange av de aktive rettsmedisinerne er pensjonister som arbeider «på overtid» eller de nærmer seg pensjonsalderen.

Utfordringer i klinisk rettsmedisin

Også i 2023 hadde kommisjonen flere bemerkninger til erklæringene i klinisk rettsmedisin enn i rettspatologi. Spesielt erklæringer fra overgrepsmottakene pådro seg mange kritiske bemerkninger. En viktig grunn har vært at noen overgrepsmottak har nøyd seg med å sende inn protokoller som benyttes ved undersøkelsene. I mange saker har det ikke foreligget noe spesifikt mandat fra oppdragsgiver. Mandatet kommer ofte lenge etter at undersøkelsen har blitt utført og har kun bestått av en anmodning om å få oversendt journaler og resultatet av prøver som var blitt tatt. Vurdering av eventuelle skader med hensyn til type skader, mulig skademekanisme, og om de passer med angitt hendelse, er ofte ikke etterspurt.

Når oppdragsgiver ikke gir spesifikt mandat, og besvarelsen kun består av en deskriptiv protokoll for undersøkelser, sporsikring og prøvetaking, er en slik utfylt protokoll etter kommisjonens mening ikke en rettsmedisinsk erklæring. Riksadvokaten deler vårt syn og har gitt oss medhold i at erklæringer uten spesifikt mandat ikke skal behandles av DRK. Den nye praksisen har ført til at antall avviste erklæringer har økt.

Mer spesifikke mandater

Kommisjonen har hatt møter med Norsk kompetansesenter for legevaktsmedisin (NKLM). De har utarbeidet en omfattende mal for erklæringer for tilfeller med seksuelle overgrep. Kommisjonen har gitt uttrykk for at disse erklæringen lett blir svært omfattende. Politiets behov for en rask tilbakemelding om kroppslige funn som er viktige for etterforskningen i straffesaker kan forsvinne i beskrivelser av andre forhold som ikke er relevant for de rettsmedisinske vurderingene.

Kommisjonen har også hatt møte med overgrepsmottaket i Østfold og representant for politiet samme sted. Behovet for opplæring i å utarbeide spesifikke mandater ble tydelig adressert fra politiet.

I det senere har flere erklæringer i klinisk rettsmedisin referert et mandat med 20 punkter. Punktene dekker et vidt spekter av problemstillinger og er en utmerket huskeliste ved utarbeidelse av spesifikke mandater i konkrete saker. I mange saker benyttes imidlertid standardmandatet uten tilpasning til den aktuelle saken. Dette kan føre til unødvendige besvarelser som ikke anses relevant for den aktuelle saken.

Enkelte overgrepsmottak har valgt å hjelpe oppdragsgiver med å utforme mandater. Når oppdragsgiver kun har gitt et generelt mandat, formulerer sakkyndige en del punkter som de mener politiet trenger å få besvart.

Arbeidet med å utarbeide gode mandater må fortsette. Fra en strafferettslig synsvinkel er det viktig med fokus på politiets behov for rask tilbakemelding om funn som er viktige for etterforskningen.

Gruppen ble i 2023 styrket med flere medlemmer som har sitt daglige virke i overgrepsmottak. Dette er positivt for kommisjonen og en mulighet til å få til et samarbeid om gode mandater.

Saksbehandlingstid skal forbedres

Innføring av nytt saksbehandlingssystem våren 2022 medførte et stort etterslep og uakseptabel lang behandlingstid for mange saker i vår gruppe. Dette fortsatte også i 2023 og restansen av ubehandlete saker var fremdeles høy ved utgangen av året. Det er imidlertid grunn til å tro at dette vil bedre seg vesentlig i løpet av 2024. Et tiltak for å redusere behandlingstiden er at to medarbeidere er frikjøpt en dag i uken. Selv om gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin har 19 medlemmer med allsidig kompetanse, dekker vi ikke alle spesialfelt som rettsmedisinske erklæringer kan omhandle. Derfor er det behov for å benytte eksterne eksperter i noen saker. Det kan være tidkrevende å finne riktig og tilgjengelig ekspertise. 

Generelt

Genetisk gruppe har i 2023 bestått av ti medlemmer. Ved ny oppnevningsperiode fra 1. april 2023 fikk gruppen ny sammensetning, med fire nye medlemmer, samt ny gruppeleder. Fire av medlemmene er tilknyttet de institusjonene som sender inn erklæringer til kontroll, to fra Oslo universitetssykehus (OUS), Seksjon for rettsgenetikk i straffesaker og to fra Norges arktiske universitet, Rettsgenetisk senter (RGS) UiT. Gruppen er oppmerksom på de habilitetsutfordringer som dette medfører og har innført rutiner for å håndtere dette. Tre av gruppens medlemmer sluttstiller saker, det vil si er ansvarlige for å utforme svarbrevene fra kommisjonen. Vi forsøker å utføre en ensartet saksbehandling. Følgelig involverer vi hverandre i saker der det er behov for å diskutere en mulig bemerkning til sakkyndige. Dersom det kan være aktuelt å gi en bemerkning som utløser en tilleggserklæring, involveres en ekstra saksbehandler vanligvis i saken. I 2023 har det som tidligere i hovedsak vært de sakkyndige ved OUS som har sendt inn erklæringer i rettsgenetikk til kommisjonen. Dessuten mottok kommisjonen et begrenset antall erklæringer fra RGS.

Møter

Gruppen har hatt tre arbeidsmøter i løpet av året: Et kort gruppemøte i forbindelse med fellesmøtet for nyoppnevnt kommisjon, et møte i juni som primært var rettet mot innkjøring av de nye medlemmene og et gruppemøte i november. Dessuten har gruppen tatt initiativ til og deltatt i et dialogmøte med de sakkyndige ved OUS.

Gruppen har i 2023 gitt høringsuttalelse på «Retningslinje for rettsgenetiske undersøkelser i straffesaker» som utarbeides av OUS og RGS som del av prosjektet for å tilrettelegge for flere leverandører av rettsgenetiske tjenester i Norge.

I to tilfeller har medlemmer blitt stevnet og har deltatt i rettsmøter i straffesaker der gruppen har gitt bemerkninger til sakkyndige erklæringer. Gruppeleder har også avgitt forklaring til det såkalte «Baneheia-utvalget».

Faglige tiltak

Genetisk gruppe har fortsatt engasjert seg i innføring av bruk av standardiserte vurderinger og konsekvent og rutinemessig bruk av statistiske beregninger (beregning og rapportering av likelihood-ratio (LR)) i rettsgenetikken i Norge. Selv om OUS i løpet av 2024 forventes å innføre konsekvent rapportering av bevismessig vekt (LR) har gruppen som tidligere – av hensyn til rettssikkerheten i de enkelte saker - sett det nødvendig å gi bemerkning rundt dette i noen tilfeller ved å be sakkyndige om å rapportere statistiske beregninger for spesifikke DNA-profilsammenfall. I andre tilfeller har gruppen valgt å anbefale oppdragsgiver å vurdere om det aktuelle DNA-profilsammenfall er viktig, og hvis det er, da be sakkyndige om å utføre beregningen. Av objektivitets- og transparenshensyn har gruppen i år funnet det nødvendig i noen saker å presisere at resultatene av alle undersøkelser bør beskrives og ikke bare et utvalg av disse.

Gruppen har som nevnt ovenfor hatt dialogmøte med OUS. Genetisk gruppe har i denne forbindelsen og i kommisjonens svarbrev i konkrete saker blant annet oppfordret de sakkyndige til i de rettsgenetiske erklæringer å:

1. Gjøre det klart at det er retten – og ikke den sakkyndige – som avgjør om opphavsmannen til et spor er identifisert.
2. Unngå å bruke konklusjonsgrader som ikke gjenspeiler matematikken bak sannsynlighetsvektingen.
3. Innsende LR-beregninger for visse konklusjoner da DRK ellers ikke har mulighet for å kontrollere om konklusjonene er rimelige.
4. Beskrive alle resultater – også negative.
5. Utføre konsekvente sammenlikninger forstått på den måte at alle sakens personer sammenliknes med alle sakens spor.
6. Tydelig skille mellom observasjoner og konklusjoner.
7. Sikre at ingen konklusjoner er underforstått.
8. Beskrive én effekt/prøve av gangen.
9. Bruke faste formuleringer.
10. Redusere/fjerne beskrivelser av innbyrdes sporsammenlikninger og mengdefordelinger.

De sakkyndige ved OUS har gitt uttrykk for at de ønsker å fortsette denne dialogen. Det forventes at gruppen i 2024 gjennomfører et tilsvarende dialogmøte med RGS i Tromsø.

Gruppen har som konsekvens av at det antakelig i nær fremtid innføres rutinemessig sannsynlighetsvekting i Norge sendt ut et brev til de relevante brukerne av de rettsgenetiske undersøkelser. I brevet er det beskrevet hvordan verdien av en beregnet LR skal brukes korrekt. Det er redegjort for de de mest alminnelige feilslutninger, og rettsvesenet advares imot å ta svært høye verdier bokstavelig.

Etter ny oppnevningsperiode fra 1. april 2023, har toksikologisk gruppe bestått av åtte medlemmer. Gruppesammensetningen er den samme som tidligere, men med ett medlem mindre. Som følge av innføring av straffeutmålingsgrenser for amfetamin og metamfetamin fra mars 2022 var det forventning om reduksjon i antall sakkyndige erklæringer i vegtrafikksakene, og det ble vurdert at det ikke var behov for flere gruppemedlemmer i ny oppnevningsperiode.

Generelt

Alle erklæringer vurderes av minst to medlemmer. Det er lav terskel for å involvere flere medlemmer i vurderinger og eventuelle bemerkninger. Ved bemerkning til en tilleggserklæring involveres minst to sluttstillere. Gruppen har tre sluttstillere.

I 2023 var ca. 98 % av de toksikologiske sakkyndige erklæringene utarbeidet av sakkyndige ansatt ved Avd. for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus (OUS). Av disse omhandlet nesten 90 % vegtrafikksaker.

Toksikologisk gruppe har utarbeidet sjekklister for kontroll av ulike sakskategorier av toksikologiske erklæringer både for å bidra til likebehandling og for å synliggjøre hva DRK vurderer i disse sakene.

Møter

Gruppen har hatt tre gruppemøter i løpet av 2023; to korte i tilslutning til fellessamlinger i DRK i januar og mars og ett heldagsmøte i oktober. Det har også blitt avholdt seks digitale sluttstillermøter i forbindelse med møtevirksomhet i gruppen og prosjektarbeid knyttet til kvalitetssikring og effektivisering.

Det har ikke blitt gjennomført dialogmøte med de rettstoksikologisk sakkyndige ved Avd. for rettsmedisin, OUS i 2023. Bakgrunnen for dette er at det rettstoksikologiske fagmiljøet venter på en avklaring fra Riksadvokaten knyttet til vurdering av samlet påvirkning i saker hvor det er påvist flere stoff, og hvor ingen konsentrasjoner er høyere enn sine respektive straffeutmålingsgrenser svarende til 1,2 promille. Både Avd. for rettsmedisinske fag ved OUS og DRK har redegjort skriftlig overfor Riksadvokaten for utfordringer knyttet til hvordan forskriften om faste grenser skal tolkes i slike saker.

Faglige problemstillinger

Som ledd i effektiviseringsarbeidet som har blitt gjennomført i DRK de senere årene, ble ca. 300 sakkyndige erklæringer i vegtrafikksaker gjennomgått i 2023. Bakgrunnen var at det i 2012 ble innført faste konsentrasjonsgrenser for andre rusgivende stoff enn alkohol for å bidra til likebehandling med alkohol og redusere antall sakkyndige erklæringer. Per i dag er det fastsatt slike konsentrasjonsgrenser for 28 rusgivende stoff. Til tross for innføringen av disse grensene, har det de siste årene blitt rekvirert rundt 2000 sakkyndige erklæringer årlig i vegtrafikksaker. Gjennomgangen viste at ca. 60 % av de sakkyndige erklæringene har som eneste hensikt å vurdere skjønnsmessig påvirkningsgrad av stoffer med definerte faste grenser. I ca. 30 % av disse sakene ble det konkludert med en høyere påvirkningsgrad når en skjønnsmessig vurdering ble lagt til grunn, sammenliknet med grenseverdiene fastsatt i forskrift om faste grenser. Straffesakene som ender opp med en sannsynlig skjerpet straff på bakgrunn av disse sakkyndige erklæringene utgjør omtrent 3-4 % av det totale antallet straffesaker som gjelder ruspåvirket kjøring i vegtrafikken, hvor det årlig pågripes i overkant av 10 000 personer i Norge (Rusmiddelstatistikk - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no)). Kommisjonen mener at resultatene fra gjennomgangen gir et godt grunnlag for å vurdere om «merverdien» av denne praksisen står i rimelig forhold til tids- og ressursbruken dette medfører hos politi- og påtalemyndighet, Avdeling for rettsmedisinske fag og DRK.

Straffbarhetsgrensen for cannabis, jf. vegtrafikkloven og forskrift om faste grenser, ble utfordret i en høyesterettssak i 2023. Spørsmålet om påvirkningsgrad ved ulike konsentrasjoner av cannabis i blodet ble utførlig diskutert. Høyesterett konkluderte med at den forskriftsfestede straffbarhetsgrensen for cannabis er lovlig fastsatt. Dette var en viktig avklaring for saker som omhandler ruspåvirkning i henhold til vegtrafikklovens faste grenser og vurderinger i disse.

Kvalitetssikring av tilleggserklæringer

Avd. for rettsmedisinske fag innførte i 2022 et nytt system for kvalitetssikring ved bemerkninger med anmodning om tilleggserklæring fra den rettsmedisinske kommisjon. De sakkyndige har en felles gjennomgang av kommisjonens bemerkninger, og selve tilleggserklæringen blir vurdert av en annen sakkyndig. Svaret signeres imidlertid kun av én sakkyndig, og dette er begrunnet i at den andre sakkyndige ikke har lest saksdokumentene og dermed ikke kan stille seg bak tilleggserklæringen på samme måte som den sakkyndige som har ansvar for saken. Kommisjonen har bedt Avd. for rettsmedisinske fag i fremtiden å vurdere to signaturer i disse tilleggserklæringene, samt i primærerklæringer som handler om alvorlige forhold med høy strafferamme, som drap, volds- og sedelighetssaker.

Generelt

Rettspsykiatriske erklæringer kontrolleres som hovedregel av tre medlemmer fra psykiatrisk gruppe, siden erklæringene er utferdiget av to sakkyndige. Grunnet stadig økning i antall erklæringer har gruppen gjort noen grep for å effektivisere saksbehandlingen. Erklæringer som er utferdiget av én sakkyndig behandles nå kun av to kommisjonsmedlemmer. I tillegg er det tre medlemmer som kan sende ut svarbrev fra gruppen, mot tidligere bare en.

Rettspsykiatriske erklæringer kan også inneholde toksikologiske og somatiske vurderinger, og der dette kreves innhenter gruppen kompetanse fra medlemmer i de andre gruppene. Dette sikrer kvalitetskontrollen av medisinske, nevrologiske og/eller toksikologiske problemstillinger.

Arbeid i 2023

Kvalitetskontroll av innsendte erklæringer har i 2023, som i tidligere år, vært førsteprioritet. Andel hastesaker er, uforandret fra tidligere år, omfattende og utgjør ca. 20 % av det totale antall saker.

Årsakene til det store antallet hastesake er flere. For eksempel mangelfull saksforberedelse fra påtalemyndighet eller forsvarer, eller at de sakkyndige leverer erklæringer tett opp mot hovedforhandlingen. Sistnevnte antas å skyldes stort arbeidspress. Et lavere antall oppnevninger kunne redusert arbeidspresset, og gjort at erklæringene ble avgitt innen rimelig tid.

Det skjer også at de sakkyndige heller ikke opplyser om når rettssaken er berammet, og kommisjonen varsles først når saken har startet. Da kan man ikke forvente at erklæringen kvalitetskontrolleres innen rettssaken er over. Kommisjonen har påpekt problemene med hastesaker i tidligere årsrapporter.

Under koronapandemien ble det etablert mulighet for at sakkyndige bruker enten video eller telefon i samtaler med observander. Noen sakkyndige har benyttet videosamtaler i 2023, men flertallet av undersøkelsene er personlige. Kommisjonen vurderer at videosamtaler i de fleste tilfeller er et dårligere alternativ til direkte kontakt, særlig dersom det kan foreligge alvorlig psykisk lidelse. Man mister viktige observasjoner av f.eks. kroppsmotorikk, lukt og øyekontakt.

Bruk av video- eller telefonsamtaler i observasjoner bør begrunnes i erklæringen

Kommisjonen anbefaler som hovedregel at de sakkyndige hver for seg gjennomfører minst to samtaler med observanden med noe tid mellom hver samtale.

Dersom undersøkelsene gjøres f.eks. to dager på rad, eller om det kun gjøres én undersøkelse, øker risikoen for at eventuelle svingende tilstander hos observanden ikke oppdages.

Det antas at lavere honorar for reisetid/praksisfravær kan være en medvirkende årsak til at de sakkyndige enten gjennomfører kun én lang samtale, eller velger å gjennomføre to undersøkelser med kort tid mellom samtalene, på samme reise.

Inntrykket kommisjonen har hatt om at observandens tilstand på undersøkelsestidspunkt kan farge vurderingen av alvorligheten av tilstanden på handlingstiden har blitt bekreftet i en doktoravhandling innen rettspsykiatri [1].
Dette er en mulig bias [2] de sakkyndige til enhver tid skal være oppmerksom på, og er den viktigste årsaken til at det ved rettspsykiatriske undersøkelser som hovedregel skal være minst to sakkyndige som er innbyrdes habile.

Høyesterett avsa to dommer om utilregnelighet i 2023 [3]. I lovforarbeidene til de nye utilregnelighetsreglene fremgår det at domstolene har ansvar for å etablere den nye rettstilstanden. I all hovedsak videreføres rettstilstand selv om betegnelsene på vilkårene er endret. For de sakkyndige vil dommene fra Høyesterett i praksis få liten betydning.

Informasjon og veiledning til de sakkyndige

Tidligere har psykiatrisk gruppe utgitt nyhetsbrev, men dette er ikke blitt gjort de siste årene. Mange av nyhetsbrevene har vært helt sentrale i arbeidet med tidligere lovendringer, og mye av informasjonen om rettspsykiatrisk sakkyndighet er fortsatt aktuell. Men det er også utdatert informasjon om bl.a. rettslige vilkår og problemstillinger som ikke er aktuelle grunnet nye lovregler.

Det jobbes nå med å oppdatere informasjonen til de sakkyndige, og utdatert informasjon skal gjennomgås og fjernes. Dette vil i løpet av 2024 bli oppdatert på nettsidene til kommisjonen hvor de gamle nyhetsbrevene fjernes og erstattes av tematiske kapitler. De opprinnelige nyhetsbrevene vil fortsatt kunne fremskaffes ved behov.

I 2023 har psykiatrisk gruppe skrevet notater som omtales som «aktuell problemstilling», og som er sendt ut til de sakkyndige og andre som står oppført i oversiktlisten til Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS).

For eksempel ble det sendt ut «aktuell problemstilling» om at kommisjonen hadde fått flere og flere separate erklæringer fra sakkyndigpar som var uenige om bl.a. vurdering eller hvor mye av saksdokumenter som skulle refereres. Kommisjonen mener som hovedregel at alle former for uenighet bør kunne omhandles i en felles erklæring, og dette ble formidlet til de sakkyndige.

Kommisjonen vil fortsette å sende ut informasjon som «aktuell problemstilling» for å kunne adressere ulike aktuelle temaer og informere de sakkyndige.

Generelt inntrykk er at flertallet av de sakkyndige forholder seg til forskrift om rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndige og mandatets krav om at erklæringen skal være en medisinskfaglig uttalelse. Rettslige spørsmål skal ikke besvares eller vurderes av de sakkyndige.

Lange rettspsykiatriske erklæringer og manglende korrekturlesing

Kommisjonen mottar stadig erklæringer som er langt mer omfangsrike enn nødvendig, ofte på grunn av unødvendig lange utdrag fra helsejournaler eller politidokumenter. Erklæringer på 50 sider eller mer blir ansett som lange, men det er normalt bare hvis mengden tekst bidrar til usikkerhet rundt premissene at kommisjonen skriver bemerkning på dette. Det er likevel problematisk at kontroll av enkelte erklæringer tar mye mer tid enn nødvendig på grunn av lengden alene. Kommisjonen mener at kortere erklæringer som regel er bedre gjennomarbeidet og gir partene enklere oversikt enn lange erklæringer.

Manglende korrekturlesning etterlater et inntrykk av faglig svakt arbeid, og enkelte erklæringer har mange åpenbare skrivefeil.

Helseopplysninger

Hovedregelen er at observanden må samtykke til innhenting av helseopplysninger, og stort sett får de sakkyndige slikt samtykke.

Hvis observanden ikke samtykker bør de sakkyndige være orientert om lovmessige unntak fra den profesjonsbaserte taushetsplikten. De fleste virker å være orientert om psykisk helsevernloven § 5-6a som unntar taushetsplikt overfor påtalemyndighet og retten for opplysninger som er nødvendige for å vurdere om tvungent psykisk helsevern skal opprettholdes eller om besøksforbud bør nedlegges.

Det virker som om enkelte sakkyndige og påtalejurister ikke har fått med seg ikrafttredelsen av straffeprosessloven § 168 a i 2020. Den gir unntak for taushetsplikt dersom det foreligger «(…) lovbrudd som kan medføre fengsel i mer enn seks år og hvor utfallet kan avhenge av om siktede er tilregnelig eller ikke.» Rettspsykiatrisk sakkyndige kan da innhente helseopplysninger selv om observanden ikke har samtykket.

Antall sakkyndige erklæringer

Antall erklæringer øker fortsatt og antall mottatte erklæringer i 2023 var 1 291. Fra 2022 til 2023 var økningen på 9 %. Økningen skyldtes først og fremst en økning i tilleggserklæringer samt erklæringer ved spørsmål om opprettholdelse av særreaksjon. Det var fortsatt en økning i fulle rettspsykiatriske erklæringer som er de mest arbeidskrevende. Gruppen har ikke fått flere medlemmer, noe som gjør at arbeidspresset på den enkelte øker, men alle strekker seg langt for å ikke forsinke rettsprosessen. Kortere og bedre redigerte erklæringer vil kunne spart tid ved kontrolleringen, og ført til raskere saksbehandlingstid.

Sekretariatets arbeid

Sivilrettsforvaltningen innehar sekretariatsfunksjonen for DRK. Sekretariatsfunksjonen er hjemlet i forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon § 4, hvor det står at det skal ytes kontorfaglig, administrativ og juridisk bistand til kommisjonen. Sekretariatet består av jurister og saksbehandlere ansatt i SRF.

Sekretariatet bistår kommisjonen bl.a. med mottak, fordeling og utsendelse av saker og uttalelser fra kommisjonen, med praktiske og administrative forberedelser til interne og eksterne møter, med arrangering av kurs i strafferett og straffeprosess (B-kurs) samt besvarer en rekke henvendelser fra andre aktører i strafferettspleien. 

Sekretariatet deltar på ulike kurs, møter, foredrag og rettsmedisinske samlinger, og bistår med juridiske problemstillinger.