1. Innledning
En viktig del av bobehandlingen er å undersøke om det foreligger mistanke om straffbare forhold knyttet til debitors virksomhet. Avdekkes slik mistanke, skal bostyrer anmelde forholdet til politiet, jf. konkursloven § 120 første ledd nr. 5, jf. konkursloven § 122 a.
Konkurssakene utgjør en stor del av Økoteamenes portefølje (anslagsvis mellom 25–50 % av sakene), og erfaring viser at politiet ikke greier å saksbehandle alle anmeldelser på en tilfredsstillende måte. Dette var bakgrunnen for at Konkursrådet 6. august 2010 ga en anbefaling om en viss innsnevring av plikten til å anmelde. Anbefalingen gikk ut på at enkelte bagatellmessige overtredelser ikke skulle anmeldes.
I etterkant av ovennevnte anbefaling er det utarbeidet Samarbeidsrutiner i konkurssaker (vedlegg 1) som gjelder for aktørene som er involvert i behandlingen av straffbare forhold, samt at det er utarbeidet en Nasjonal standard for påtalepraksis og etterforskning i mindre økonomiske straffesaker. Dette har gitt grunn til å oppdatere anbefalingen fra 2010. I tillegg har ny straffelov trådt i kraft slik at lovhenvisningene må oppdateres. Den nye straffeloven trådte i kraft 1. oktober 2015, og straffbare forhold begått før den tid skal således i utgangspunktet behandles etter gammel lov. For enkel referanse til de gamle straffebestemmelsene følger anbefalingen fra 2010 som vedlegg 2.
Til forskjell fra den forrige anbefalingen vil nærværende anbefaling kun omtale de forhold som ikke skal anmeldes.
2. Straffbare forhold som anbefales ikke anmeldt
a) Bagatellmessige regnskapsovertredelser
Ny straffelov medførte at hjemmelsgrunnlaget for straff ble endret. Bokførings- og regnskapsloven inneholder ikke lenger selvstendige straffehjemler, kun henvisninger til straffeloven §§ 392-394. Se bokføringsloven § 15 og regnskapsloven § 8-5.
Selv om straffebestemmelsene er flyttet til straffeloven, inneholder straffeloven ingen selvstendig handlingsnorm, den er å finne i særlovgivningen. Først og fremst i bokførings- og i regnskapsloven.
I konkurssaker vil de typiske tilfellene av regnskapslovbrudd bestå i at skyldneren i en periode forut for konkurs helt eller delvis har unnlatt å føre regnskap. Straffverdigheten av en slik unnlatelse vil bero på flere momenter. Først og fremst på lengden av tidsperioden det ikke er ført regnskap, omfanget av omsetningen i denne perioden, samt om bilagene eksisterer ved boåpning eller ikke.
Som hovedregel anbefales det ikke å anmelde regnskapsovertredelser hvor:
- det har vært unnlatt bokføring i driftsperiode på inntil 6 måneder, og
- omsetningen i driftsperioden har vært på under kr 1 000 000, og
- bilagene i det alt vesentlige eksisterer
Det presiseres at dette er en hovedregel og at bostyrer må undersøke om det i enkelte tilfeller likevel skal anmeldes. Dette vil særlig gjøre seg gjeldende hvis man står overfor en konkursgjenganger.
Konkursrådet finner også grunn til å påpeke at det ligger vesentlige ressursbesparelser i at bostyrerne innberetter regnskapslovbrudd tilstrekkelig presist, og med nødvendig dokumentasjon. Se anbefaling om utforming av anmeldelse (vedlegg 3)
b) Enkelte tilfeller av unnlatelse av å begjære oppbud
Straffeloven av 2005 § 407 b) gjør det straffbart å unnlate å begjære oppbud hvis virksomheten klart går med tap og debitor må innse at han ikke kan gi fordringshaverne oppgjør innen rimelig tid.
Straffverdigheten av brudd på oppbudsplikten vil bl.a. bero på lengden på driftsperioden med tapsbringende virksomhet, størrelsen på tapet og graden av subjektiv skyld.
Det anbefales at bostyrer i normaltilfellene ikke skal anmelde overtredelse av oppbudsplikten med mindre den tapsbringende virksomheten har pågått i mer enn 8 måneder. Utgangspunktet må selvfølgelig justeres ut fra virksomhetens omfang og tapets størrelse. Den sivilrettslige rettspraksis om styreansvar kan gi nyttig veiledning ved bedømmelsen av hvilke overtredelser som bør anmeldes.