I konkursboer benyttes tjenester fra advokater og revisorer. Når de er oppnevnt som bobestyrer eller borevisor, får de sin godtgjørelse fastsatt av tingretten. Det påløper i dag ikke merverdiavgift på godtgjørelsene. I tillegg benytter boene tjenester fra regnskapsførere, bomedhjelpere og konsulenter av ulike slag. De fleste av disse tjenestene har hittil vært fakturert uten merverdiavgift. Merverdiavgiftsreformen 2001- Ot. prp nr 2 (2000-2001), foreslår merverdiavgift på alle tjenester innført fra 1. juli 2001. Skal tjenester som ytes boene følge hovedregelen i den forslåtte reformen, innebærer det at alle disse godtgjørelsene vil bli tillagt merverdiavgift.
Konsekvensene av dette vil bli forskjellig for de ulike boene.
Reformen inneholder ingen endringer i fradragsretten for inngående merverdiavgift for de som er registreringspliktige i avgiftsmantallet. Dette innebærer at boet vil ha fradragsrett for inngående avgift på tjenester dersom skyldneren var registrert i avgiftsmantallet. Konsekvensen for disse boene er at merverdiavgiften på kjøpte tjenester vil kunne fratrekkes som inngående avgift på merverdiavgiftsoppgavene. Dette må også gjelde for salærer til bobestyrer og borevisor. Overstiger inngående avgift den utgående avgift, vil differansen bli refundert, slik at boets kostnader ikke øker tilsvarende avgiftsbeløpet.
Når skylderen ikke har vært avgiftspliktig før konkurs, inntrer det ikke avgiftsplikt for boet. Det blir da heller ikke mulig å få fradragsrett for inngående avgift i slike bo. Dette vil gjelde for alle de personlige konkursene hvor skyldneren ikke var næringsdrivende. De aller fleste næringsdrivende vil etter innføring av reformen være registrert i avgiftsmantallet. Den manglende fradragsretten vil derfor først og fremst gjelde når privatpersoner som ikke drev næringsvirksomhet går konkurs. Konsekvensen for disse boene er at bokostnadene øker tilsvarende merverdiavgiften. Dette innebærer at kostnadene for behandlingen av disse boene stiger dramatisk. I slike bo blir også skyldneren sittende tilbake med ansvar for gjelden etter at bobehandlingen er over. Dette innebærer at skyldneren får en svakere stilling som følge av reformen.
Også i de boene hvor det gis fradragsrett for inngående avgift, vil det oppstå praktiske problemer. Selv om boene ikke har avgiftspliktig omsetning, må boet registreres i avgiftsmantallet, og bobestyreren må sende inn nulloppgaver. Regnskapsføringen i boet må i innrettes med konti for inngående og utgående merverdiavgift samt konto for fylkesskattesjefen. Merverdiavgiftsoppgaver skal sendes i terminer på to og to måneder. Praksis i dag har vært at mange av fylkesskattekontorene har akseptert at 0-oppgaver ikke behøver å sendes inn. Det vises til Konkursrådets uttalelse nr 12 av 27. mars 1998. Det merarbeidet som følger av dette, vil være kostnadsdrivende.
For de kjøpte tjenestene fra regnskapsfører, konsulenter etc som betales løpende i slike bo, vil inngående merverdiavgift fratrekkes på merverdiavgifts-terminene og bli refundert boet. For salærene til bobestyrer, bostyret og borevisor stiller forholdet seg noe annerledes. I større boer vil det være mulighet for bobestyrer og borevisor å heve a konto forskudd inklusive merverdiavgift under bobehandlingen som medtas på oppgavene for refusjon. Salærer skal fastsettes av tingretten ved boets slutning. Merverdiavgiften vil måtte medtas på siste termin til fylkesskattesjefen for refusjon. I sluttregnskapet vil boet kunne ha et tilgodehavende på merverdiavgiften for honorarene. Boet kan således ikke sluttes før refusjonen er foretatt. Dette vil forsinke boavslutningen. Det er etter dagens regler ikke adgang til å gi bobestyrer og borevisor transport på refusjonskravet som en del av salæroppgjøret, jf merverdiavgiftsloven § 24, tredje ledd i.f.
Konsekvensene av at de foreslåtte endringene i avgiftsreglene fordyrer bobehandlingen, er for de små boenes vedkommende, at det blir mindre midler til bobehandlingen. De midler som nå er tilgjengelige, er i mange tilfeller allerede i dag for lite til at det er mulig å foreta en forsvarlig bobehandling. Dette fører ofte til at det ikke er mulig å foreta ordentlige undersøkelser av om det er unndratt midler eller om det har foregått økonomisk kriminalitet. En forverring av denne situasjonen vil etter Konkursrådets oppfatning være uheldig. Konkursrådet mener derfor prinsipalt at salærer til borevisor og bobestyrer bør unntas for avgift selv om det skulle bli innført en generell avgiftsplikt for tjenester. Det antas at dette kan skje i forbindelse med de nærmere detaljregler som skal gis i tilknytning til reformen. Unntas bostyrersalær for merverdiavgift, vil advokater og revisorer både få avgiftsfri og avgiftspliktig omsetning. Dette vil være i strid med reformens målsetting. Det vil imidlertid være svært lett å føre kontroll med dette, i det den avgiftsfrie omsetningen kun vil bestå av salærer som er fastsatt av tingretten.
Subsidiært mener Konkursrådet at rekvirentansvaret bør økes i takt med den kostnadsøkningen som finner sted som følge av avgiftsreformen. Det vises også til at rekvirentansvaret, uavhengig av innføringen av merverdiavgift på tjenester, gjennom flere år har fått stadig redusert betydning fordi det ikke har vært øket i takt med prisstigningen. På dette punktet henvises det til Konkursrådets uttalelse nr 8 av 13. mai 1997 og til uttalelse nr 24 av 14. juni 2000 punkt 3. De fleste konkursrekvirenter er staten og andre offentlige rettssubjekter. Velger en å øke rekvirentansvaret, innebærer det i praksis at det offentlige må dekke de økte omkostningene som følger av reformen.
Et mulig alternativ er å åpne for refusjon av merverdiavgift også i de boene som ikke er avgiftspliktige.
Konkursrådet viser også til sitt brev av 19. november 2000 til Stortingets finanskomité.