Årsrapport 2023

Siv Hallgren
direktør

Organiseringen av Statens sivilrettsforvaltning

SRF har 88 ansatte inkludert timelønnede og ansatte i ulønnet permisjon per 31.desember 2023. Antall årsverk er om lag 70. Virksomheten er lokalisert i Oslo og på Hamar og er organisert i tre avdelinger. Ledergruppen bestod i 2023 av:

• Direktør: Siv Hallgren
• Avdelingsdirektør Utviklings- og administrasjonsavdelingen: Janne Karlsen
• Avdelingsdirektør Vergemåls- og rettshjelpsavdelingen: Line Schei Mogenstad
• Avdelingsdirektør Erstatningsavdelingen: Kristina Kjeverud

Nøkkeltall/Volumtall

SRF erfarer at statsforvalterne har god tilgang på faste verger. Samtidig utrykker noen statsforvaltere bekymring for en potensiell nedgang i tilgangen på verger som en følge av manglende justering av godtgjøringssatsene. SRF ser at manglende justering av godtgjøringssatsene stadig problematiseres, både av statsforvaltere og av ulike organisasjoner som representerer verger.

Statsforvalteren oppnevner i hovedsak verger blant personens nærstående. Disse mottar ikke godtgjøring. Av rundt 26 500 verger med oppdrag for voksne er det i dag om lag 1000 faste verger. De faste vergene har mellom 5 og 140 oppdrag hver. I tillegg er det noen faste verger som i hovedsak tar oppdrag som verge for mindreårige. Disse oppdragene er ofte av kortere varighet og mindre arbeidskrevende.

SRF har ikke en nøyaktig oversikt over hvor mange verger som er fratatt oppdrag i løpet av 2023. De fleste fratakelsene av vergeoppdrag skyldes manglende innlevering av vergeregnskap eller andre forhold i vergenes økonomiforvaltning. Statsforvalterne rapporterer at det er en del verger som fratas oppdrag fordi vergehaver ønsker å skifte verge eller fordi samarbeid med vergehaver ikke fungerer uten at vergen nødvendigvis har utført oppdraget på en mangelfull måte.

Virksomhetsmål 1 - Vergehaverne får ivaretatt sine interesser 

For å sikre at vergehaver får ivaretatt sine interesser er det nødvendig med god ivaretakelse av individtilpasning og selvbestemmelse.  SRF mener det samlet sett er en positiv utvikling når det gjelder hvordan statsforvalteren har innrettet sine ressurser og kompetanse for å sikre at vergehaverne får ivaretatt sine interesser.

Under SRFs fagsamling våren 2023 var hovedtema  «Selvbestemmelse i praksis – muligheter og barrierer». SRF rettet oppmerksomheten mot selvbestemmelse ved å invitere foredragsholdere som snakket om rettslig handleevne i et europeisk perspektiv, kommunikasjonsprinsipper i praksis, digitalisering og inkludering og vergers kompetanse om tvang. 

Andelen gjennomførte samtaler ved opprettelse av vergemål har økt. Statsforvalterne har kontakt med pårørende, helsepersonell og andre som kan bistå med å avklare vergehavernes vilje og behov der samtaler med vergehaver ikke er mulig eller tilstrekkelig. Det er flere statsforvaltere som rapporterer om utfordringer knyttet til utskiftning av medarbeidere og rekruttering, men som også har oppnådd gode resultater gjennom å rekruttere kompetanse innen for eksempel helse- og sosialfag for å være bedre rustet til å kartlegge vergehavers vilje og behov.

SRFs viktigste tiltak for mer individtilpassede vergemål over tid har vært prosjektet FUFINN. Statsforvalterne har nå digitalisert og individtilpasset alle vergefullmaktene som skal digitaliseres. Det gjelder i overkant av 44 000 vergefullmakter.

Andelen gjennomførte samtaler

Samtalen med personen som ønsker vergemål er viktig for å opplyse saken og bidrar til å sikre rettssikkerheten til personer statsforvalterne oppretter vergemål for. Grunnet store variasjoner over tid mellom statsforvalterne i andelen gjennomførte samtaler før vergemål ble opprettet, har SRF fulgt dette særskilt opp i styringsdialogen med statsforvalterne. I tildelingsbrevet for 2023 har SRF satt som resultatmål at fem statsforvaltere skulle øke andelen samtaler. [1]

Det har vært en positiv utvikling i andelen gjennomførte samtaler hos statsforvaltere gjennom 2023, spesielt etter lovendringen i april. [2] Lovendringen tydeliggjør forutsetningen om at vedtak om vergemål skal treffes på grunnlag av en samtale med personen saken gjelder. SRF mener at økningen i gjennomførte samtaler har styrket rettssikkerheten til personer som får opprettet vergemål. 

Flere statsforvaltere opplyser at det er krevende å gjennomføre samtaler. SRFs hovedtiltak for å bidra til en god gjennomføring av samtaler har vært samtalemetodikken “Med den andre for øye”. [3] SRF mener at det er behov for å arbeide videre med tiltak for å sikre økt kompetanse og ferdigheter i samtalemetodikk.

SRF har også i klagesaksbehandlingen hatt fokus på statsforvalternes gjennomføring av samtaler og retten til selvbestemmelse. Flere vedtak ble i 2023 opphevet grunnet manglende gjennomføring av samtale med personen. SRF har i flere saker bedt statsforvalterne gjennomføre samtaler med personen også når vedtaket ikke ble opphevet.

Nettverk

I løpet av 2023 har SRF arbeidet for å skape arenaer der statsforvalterne kan dele erfaringer og lære av hverandre. Flere statsforvaltere har ønsket dialog om praktiseringen av lovendringene som presiserer at vergemål skal være basert på frivillighet. Gjennom etablering av nettverk for tilsyn og opplæring hvor deltakere fra hver statsforvalter er med, har SRF lagt til rette for økt praktisk samhandling og erfaringsutveksling mellom statsforvalterne. Nettverkene har jobbet med temaer som omhandler vergehavers interesser og retten til selvbestemmelse. Dette var også et sentralt tema på fagledersamlingen i november 2023. I tillegg har SRF i styringsdialogen oppfordret statsforvalterne til å kontakte hverandre og dra nytte av hverandres erfaringer.

Klagesaker

SRF har gjennom klagesaksbehandlingen ikke funnet indikasjoner på at vergehavers rettsikkerhet ikke er ivaretatt. Det er få klagesaker som gjelder frivillige vergemål som ikke lenger ønskes. Dette kan indikere at slike blir opphevet som ønsket.  

Restansen på klagesaker har økt noe siden årsskiftet. Dette kan delvis forklares med utskiftning av medarbeidere. Det ble iverksatt tiltak og antallet restanser gikk ned i løpet av høsten. Restansesituasjonen er tilfredsstillende, men SRF arbeider for å redusere saksbehandlingstiden.

Trygg økonomiforvaltning

Statsforvalteren skal i henhold til vergemålsloven og vergemålsforskriften føre tilsyn med vergene i sitt område og kontrollere vergeregnskapene. Hovedformålet med tilsyn og kontroll av vergeregnskapene er å sikre at vergene utfører vergeoppdraget i samsvar med lov og forskrift, sikre at vergene rapporterer i henhold til fastsatte krav og sikre en betryggende forvaltning av midlene til personer med verge.

Ekstern revisor, EY, gjennomgår statsforvalternes kontroll av vergeregnskapene og forvaltning av kapitalkontoene. Revisor gjennomfører sine handlinger for å konkludere i samsvar med standarden ISAE 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon». Revisor konkluderte i sin rapport med at vergeregnskapekontrollen ikke var godkjent i 2023. 

Årsak til negativ konklusjon var at EY avdekket at én statsforvalter hadde godkjent vergeregnskap som inneholdt mangler. Vergeregnskapet var godkjent uten at statsforvalteren hadde dokumentert at de hadde gjennomført kontrollen. SRF og EY har informert statsforvalteren om funnene og statsforvalteren vil følge opp for å sikre at vergeregnskapskontrollen gjennomføres med tilstrekkelig kvalitet fremover. I tillegg ble én statsforvalter ikke ferdig med vergeregnskapskontrollen innen fristen, men fullførte den i løpet av året. For de øvrige åtte statsforvalterne ble det ikke avdekket feil eller mangler under revisors kontroll.

EY fant ingen avvik i kontrollen av statsforvalternes forvaltning av kapitalkontoene.

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 848 (2020-2021) bedt regjeringen «foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen og legge frem forslag til lovendringer som styrker og forbedrer den». Som del av en slik gjennomgang har JD initiert et forsknings og utredningsarbeid (FoU) for evaluering av forvaltningsmodellen for vergemålsmidler.

SRF leverte forslag til oppdragsbeskrivelse, redegjørelse og vurdering av kapitalforvaltningsmodellen til JD i september 2023 [5], og har fått i oppdrag av JD å gjennomføre FoU-prosjektet.[] Prosjektet skal vurdere innretningen på dagens modell for forvaltning av midler tilhørende personer med verge, særlig med hensyn til at alminnelig vergemål er et frivillig støttetiltak og prinsippet om selvbestemmelse, renteutviklingen og endringer i folks investeringsvaner. Vurderingen skal inneholde forslag til mulige endringer av dagens modell og /eller alternative forvaltningsmodeller (og deres fordeler og ulemper). Prosjektet skal gjennomføres i 2023 og 2024 og rapport som redegjør for arbeidet, funn og anbefalinger skal leveres JD innen 1. juli 2024.

SRF har i 2023 gjennomført en anskaffelse og inngått oppdragsavtale med KPMG som skal utarbeide en rapport hvor blant annet følgende temaer skal belyses:

• Alternative eller supplerende produkter som kan inngå i modeller for forvaltning av kapital tilhørende personer med verge.
• Fordeler og ulemper ved ulike produkter som kan inngå i modeller for forvaltning av kapital tilhørende personer med verge.

Ekstern leverandør skal også gi en anbefaling om hvilke produkter som bør inngå i modeller for forvaltning av kapital tilhørende personer med verge.

Styringsparameter 1: Andel verger som gjennomfører e-opplæring

Vergene trenger oppdatert og relevant kompetanse for å utføre vergeoppdraget på en god måte. Vergene skal gi vergehaver nødvendig støtte til å utøve sin rettslige handleevne og de skal utføre vergeoppdraget i tråd med personens vilje. 

Statsforvalteren er ansvarlig for at vergene får den opplæringen de trenger for å utføre oppdraget på en forsvarlig måte og har etablert rutiner for å lære opp, veilede og følge opp verger før og under vergeoppdrag. Flere statsforvaltere gir positive tilbakemeldinger på e-læringskursene på SRFs e-læringsplattform. De ønsker også flere kurs. SRF mener at e-læringskurs er et godt opplæringstiltak og supplement til statsforvalternes arbeid med opplæring. I samarbeid med statsforvalterne vil SRF fortsette å oppdatere og utvikle e-læringskurs.

SRF erfarer at det særlig er faste verger som tar e-læringskurs. Statsforvalterne har mer løpende kontakt med faste verger og har generelt en bedre oversikt over deres kompetanse. Statsforvalterne rapporterer at de i all hovedsak har et kompetent og tilstrekkelig antall faste verger. Statsforvalterne opplyser at det er en utfordring å nå ut til alminnelige og nærstående verger med opplæring. Selv om det finnes mye informasjon tilgjengelig digitalt, opplever statsforvalterne at mange alminnelige og nærstående verger trenger mer oppfølging for å få oppdatert og relevant kunnskap. Det er et behov for å tilpasse opplæringsmetodene for å bedre imøtekomme de spesifikke behovene og preferansene til denne målgruppen.  

I 2023 har nettverket for opplæring av verger hatt tre møter. Nettverket bidrar med å kartlegge og vurdere opplæringsbehov, samt hvordan informasjon om opplæring og kurs kan formidles og nå ut til flere verger. Målet er å gi alle verger lik og god informasjon.

Statsforvalteren har noe ulik praksis for opplæring av verger. Dette medfører en risiko for at vergene ikke får samme tilbud om opplæring. SRF vil arbeide videre med å koordinere og legge til rette for at statsforvalterne kan samarbeide om opplæringen.

I 2023 gjennomførte om lag 2250 verger til sammen i overkant av 4500 e-læringskurs. Det var om lag 1950 nye verger som gjennomførte introduksjonskurs. Totalt antall verger som gjennomfører e-læringskurs er stabilt fra 2022 til 2023, mens antallet som gjennomfører introduksjonskurs øker noe.

Styringsparameter 2: Utvikling i tilsynet med verger

Statsforvalterne skal føre tilsyn med vergene. SRF har over tid iverksatt flere tiltak som skal bidra til rettssikkerhet, rettslikhet og effektivitet når statsforvalterne fører tilsyn med vergene.

Statsforvalterne vurderer risikoen for feil og regelbrudd som størst blant alminnelige og nærstående verger. De erfarer at de faste vergene i all hovedsak utfører oppdraget i tråd med lov, forskrift og vedtak.

I løpet av 2023 har nettverket for tilsyn med verger hatt tre møter der blant annet risikovurderinger, registreringer i tilsynsaktiviteten og tilsyn med vergens ivaretakelse av vergehavers selvbestemmelse har vært i fokus. Nettverket har også diskutert hvordan tilsyn med vergens ivaretakelse av vergehavers selvbestemmelse kan utformes og gjennomføres.

Da det over tid har vært store variasjoner mellom statsforvalterne i andelen registrerte tilsynsaktiviteter, har nettverket delt erfaringer om temaet. Statsforvalteren som de siste årene har hatt flest registrerte tilsynsaktiviteter har presentert sin praksis og vist hvordan registeringene brukes som informasjonskilde når de følger med på og fører tilsyn med verger. Erfaringsdelingen har bidratt til at flere statsforvaltere nå ønsker å arbeide med å forbedre sine rutiner for registrering av tilsynsaktiviteter. 

SRF ønsker å se nærmere på og følge opp følgende temaer i tilsynsnettverket:

• Hvordan statsforvalterne utfører og bruker risikovurderinger som grunnlag for tilsyn.
• Hvilke tiltak statsforvalterne iverksetter når de mener det er risiko for at vergene gjør feil samt hvordan det følges opp at tiltak har effekt.
• Styrke arbeidet med statsforvalternes tilsyn med andre forhold enn vergens økonomiforvaltning.

SRFs tilsyn med statsforvalteren

I 2023 ferdigstilte SRF tilsynsrapporter til fem statsforvaltere. Tilsynet gjaldt registrering og oppfølging av bekymringsmeldinger. Undersøkelsene viste at statsforvalterne i hovedsak følger føringer som SRF har gitt i tilsynsveilederen. På grunn av betydelige forskjeller i antallet registrerte tilsynsaktiviteter, ble noen statsforvaltere anbefalt å etablere en praksis for å registrere og følge opp alle relevante henvendelser som kan gi grunn til å føre tilsyn med en verge. Et par statsforvaltere ble anbefalt å sikre en praksis for å gi vergen tilbakemelding etter tilsyn.

Virksomhetsmål 2 – En effektiv og velfungerende vergemålsordning

SRF erfarer at det er et behov for mer samarbeid mellom statsforvalterne for å fremme rettslikhet og effektivitet. Som tidligere omtalt har SRF opprettet nettverksgrupper for praktisk samhandling og erfaringsdeling om opplæring og tilsyn. Nettverkene skal bidra til at gode verktøy som den enkelte statsforvalter har utviklet både kan videreutvikles av statsforvalterne i fellesskap og også tas i bruk av flere. SRF forventer at nettverkene vil gi positive effekter som økt kunnskapsdeling og mer samhandling for å finne gode felles løsninger på fremtidige utfordringer i vergemålsforvaltningen. Flere statsforvaltere har gitt tilbakemelding om at nettverkene fungerer godt og at de ønsker å fortsette samarbeidet.

Fagledersamlingen i november 2023 fokuserte primært på erfaringsutveksling og samarbeid mellom statsforvalterne. Temaene omfattet effektiviseringsarbeid, kommunikasjon, bemanning, organisering og sårbarhet, og hvordan jobbe ensrettet med praksis. Deltakerne inkluderte både linjeledere og fagledere fra statsforvalteren. Tilbakemeldingene indikerer at samlingen var konstruktiv og SRF mener den bidro til gode diskusjoner om ulike utfordringer på vergemålsfeltet samt læring og erfaringsutveksling mellom statsforvalterne.

Antallet vergemål holder seg relativt stabilt, mens bruken av fremtidsfullmakter øker. I 2023 stadfestet statsforvalterne at om lag 3600 fremtidsfullmakter hadde trådt i kraft, en økning på 45 prosent sammenliknet med året før. Flere statsforvaltere melder at de bruker mer ressurser på henvendelser om fremtidsfullmakter og søknader om stadfesting sammenliknet med tidligere. Statsforvalterne rapporterer også at de behandler saker der personen har en fremtidsfullmakt som ikke fullt ut dekker behovet for representasjon og det derfor er behov for å opprette et begrenset vergemål som supplement.

Fremtidsfullmaktsordningen er en privatrettslig ordning. Flere private aktører - både kommersielle og ideelle - tilbyr veiledning om hvordan man skriver en fremtidsfullmakt. Likevel mottar statsforvalteren mange henvendelser fra publikum. Statsforvalternes veiledningsplikt gjelder særlig vergemålslovens formkrav, ytre rammer for innholdet til fremtidsfullmakten og reglene om ikrafttredelse og stadfesting. Nærmere veiledning om hvordan fremtidsfullmaktens innhold kan tilpasses den enkeltes behov og ønsker, bør søkes hos rettshjelper eller advokat. SRF vil arbeide med å tilby tilgjengelig og klar informasjon herunder en klargjøring av hva som er vergemålsmyndighetenes rolle, med særlig vekt på hva statsforvalterne kan bistå med.

Statsforvalterne skal sikre forsvarlig saksbehandling og riktige avgjørelser til rett tid. SRF har satt resultatmål for statsforvalterens saksbehandlingstid innenfor visse sakstyper. Måloppnåelsen på de prioriterte sakstypene er god på to av tre sakstyper, men er varierende på sakstypen opprett vergemål voksne hvor aggregert måloppnåelse er 67 prosent mot resultatmål på 80 prosent innen 90 dager. Det er til dels store forskjeller mellom statsforvalterne og de rapporterer at de har iverksatt tiltak for å forbedre resultatene. Statsforvalterne peker blant annet på høy turnover som forklaring på manglende måloppnåelse. Enkelte embeter peker på at lovendringen stiller større krav til saksbehandlingen ved opprettelse av vergemål og at det påvirker saksbehandlingstiden.

Rapporteringskrav 1: Digitale vergefullmakter

Som et resultat av FUFINN-prosjektet har alle verger for voksne personer nå en digital og individtilpasset vergefullmakt.[1] Statsforvaltere som ikke hadde fullført digitaliseringen av vergefullmaktene i 2022, sluttførte arbeidet i første del av 2023.

SRF produksjonssatte deling av digitale vergefullmakter til Folkeregisteret 1. november. Samme dato startet Skatteetaten deling av fullmaktene til konsumenter som har tilgang på taushetsbelagt informasjon fra Folkeregisteret. Flere større offentlige og private aktører har raskt utviklet løsninger for at saksbehandlere skal kunne lese de digitale vergefullmaktene. Dette er viktig for at saksbehandlere skal ha tilgang til oppdatert informasjon om fullmaktsforholdet. Ved opprettelse, endring eller tilbaketrekking av fullmakt, blir det nye rettsforholdet synlig for saksbehandleren i den behandlende virksomheten allerede påfølgende dag. Det sikrer at virksomhetene ikke baserer seg på fullmaktsforhold som ikke lenger er gjeldende eller avviser en fullmektig som har fullmakt. Dette er vesentlig for rettssikkerheten til den som har verge og fjerner også behovet for manuelle prosesser knyttet til fremleggelse, oppbevaring og lagring av vergefullmakter.

Det forventes at de første helautomatiserte prosessene basert på digitale vergefullmakter vil være på plass i løpet av første del av 2024. Dette innebærer at maskiner vil lese vergefullmaktene i stedet for mennesker, og legger til rette for at verger kan gis direkte tilgang til virksomhetenes selvbetjeningsløsninger. Dette bidrar til effektivisering og besparelser for både virksomhetene og verger ved at man fjerner behovet for manuelle prosesser der kommunikasjonen må skje via post eller ved personlig fremmøte. 

Skatteetaten har tatt i bruk de digitale vergefullmaktene til automatisert tilgangsstyring på tjenesten Min skatt. Løsningen er klar og tatt i bruk i tide for skattemeldingsperioden 2024.  Andre offentlige aktører og finansforetak jobber med løsninger for maskinell bruk av de digitale fullmaktene.

Oppdrag 1: Videreutvikle fremtidsfullmaktsordningen

I desember 2023 leverte SRF forslag til målsetting og rammer for videreutvikling av fremtidsfullmaktsordningen. Forslaget har særlig fokus på muligheter for mer brukervennlige løsninger for opprettelse og bruk av fremtidsfullmakter gjennom tilpasset veiledning, digitalisering og gjenbruk av løsninger fra prosjektet FUFINN.

Det er innhentet informasjon fra ulike interessenter som berøres av ordningen inkludert private aktører som bistår personer med å opprette fremtidsfullmakter, interesseorganisasjoner med medlemmer som oppretter fremtidsfullmakter, samt bank og forvaltningsorganer som er konsumenter av fremtidsfullmakter. Brukerhistoriene har supplert kunnskapsgrunnlaget vårt og bidratt til å identifisere utfordringer som bør løses for å gjøre ordningen mer brukervennlig og sikre at den oppfyller sitt formål i fremtiden.

SRFs utredning viser at ordningen oppleves som et godt alternativ til vergemål og at den fremmer retten til selvbestemmelse. Samtidig har vår informasjonsinnhenting vist at det oppstår utfordringer på ulike stadier i brukerreisen og at ordningen kan oppleves som lite brukervennlig.

SRF anbefaler at det gjøres nærmere undersøkelser av konsekvensene av å

• legge til rette for opprettelse av digitale fremtidsfullmakter
• opprette et offentlig register for registrering og oppbevaring av fremtidsfullmakter
• innføre obligatorisk registrering av fremtidsfullmakter
• fjerne dagens ordning med stadfesting av at fullmakten har trådt i kraft
• innføre digital legeerklæring som vilkår for ikrafttredelse
• legge til rette for en offentlig løsning for deling av fremtidsfullmakter som har trådt i kraft

Styringsparameter 3: Utvikling i kvaliteten i økonomiforvaltningen

I DIVE- prosjektet er formålet å digitalisere kontrollen av vergenes økonomiforvaltning ved digital innhentning og gjennomgang av skatte- og bankopplysningene. Forventede effekter av prosjektet er en mer ressurseffektiv og treffsikker kontroll som gir bedre sikkerhet for personer som har verge.

SRF gjennomførte testing av deler av løsningen for datainnhenting fra bankene høsten 2023. Tilbakemeldinger fra statsforvaltere som har gjennomført kontroller indikerer at strukturerte data som er søkbare og kan sorteres gir en mer ressurseffektiv kontroll. Imidlertid inneholdt dataene vi mottok flere feilkilder slik at den begrensede kontrollen ikke kunne fullføres. Vi har likevel høstet erfaringer som vil bli nyttige i det videre arbeidet. Vi har grunn til å tro at feilkildene gjaldt den ene banken vi har testet løsningene mot, og at dette i begrenset grad vil påvirke fremdriften i prosjektet.

Dialogen med bankene og Bits (bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) har vært positiv. Endringer i vergemålsforskriften (digitalt vergeregnskap) ble fastsatt i januar 2024. Formålet var å effektivisere innhenting av opplysninger fra finansinstitusjoner mv. Neste fase i DIVE er godkjenning fra finansnæringen om hjemmelsgrunnlaget for innhenting av data. Det er forventet at det vil inngås avtale om datadeling med finansnæringen våren 2024.

SRF ved direktør ble invitert til å dele våre erfaringer med DIVE-prosjektet på den årlige DSOP- konferansen 2023 (Digital Samhandling Offentlig Privat).  Bakgrunn for invitasjonen var at arrangør anså at prosjektet kunne være en inspirasjon for små og store virksomheter som arbeider med digitalisering av sine tjenester. DIVE-prosjektet ble i januar 2024 tatt opp som et program i DSOP- prosjektet. Vi vurderer at dette er positivt for å få tilstrekkelig prioritet fra finansnæringens side.

Prosjektet NØK (Ny økonomikomponent) har arbeidet med å etablere en ny løsning for kommunikasjon mellom statsforvalteren og bankene om midler som forvaltes av statsforvalteren etter reglene i vergemålsloven kapittel 7. Målet er at løsningen skal være sikrere, mer ressurseffektiv og mer fremtidsrettet enn dagens løsning. Prosjektet har fått støtte fra Digitaliseringsdirektoratets medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, og det forventes økonomiske gevinster hos statsforvalterne, vergene og bankene i form av mindre ressursbruk knyttet til forvaltningen av midlene. Videre forventes ikke-økonomiske gevinster i form av kortere behandlingstid for saker om forvaltning av midler og en tryggere kapitalforvaltningsordning.

Prosjektet har etablert en løsning for kommunikasjon som er testet mot en pilotbank. Som ledd i prosjektet ser SRF på prosessene knyttet til etablering, disponering og avslutning av kapitalkontoforhold. Prosessene forenkles og effektiviseres gjennom digitalisering og ensretting av arbeidsprosessene.

Tiltaket antas å få effekt fra produksjonssetting av betalingsformidlingsløsningen som er planlagt første kvartal 2024. Det er likevel sannsynlig at flere banker vil trenge mer tid for å koble seg på den nye løsningen.

SRFs rolle som eier og forvalter av vergemålsapplikasjonen 

SRF gjennomfører årlig en brukerundersøkelse av vergemålsapplikasjonen (Vera). Overordnet er brukerne middels fornøyd med applikasjonen, og den primære årsaken til misnøye er knyttet opp til treghet og nedetid. Oppetiden for Vera var i 2023 på 99,5 prosent, men saksbehandlingen ble forstyrret av relativt hyppige, men korte, nedetidssituasjoner.

Brukerne melder samtidig tilbake om at det har kommet nyttig og ny funksjonalitet i Vera i 2023 og at antallet feil som påvirker saksbehandlingen er redusert. SRF vil også følge opp ønske om bedre informasjon om Vera og vil i større grad ta i bruk statsforvalterens egne kommunikasjonskanaler.

Saker for domstolene, Sivilombudet og Diskrimineringsnemnda 

Dom fra Oslo tingrett[1]

Oslo tingrett avsa dom i sak som gjaldt krav om bytte av verge. Saksøker var faren til personen med verge. Retten kom til at kravet om bytte av verge skulle avvises. Bakgrunnen var at saksøker ikke var materielt berettiget til et slikt krav og ikke hadde den nødvendige partstilknytningen som kreves.

Sak for Sivilombudet[2]

SRF fikk kritikk for saksbehandlingstiden i en erstatningssak som gjaldt krav om tilbakebetaling av vergehonorar. Sivilombudet uttalte at saksbehandlingstiden og manglende utsendelse av foreløpig svar ikke var i tråd med forvaltningsloven og ba SRF behandle saken omgående. SRF ble samtidig bedt om å gjennomgå egne rutiner for å sikre at plikten til å sende foreløpig svar og eventuelle forsinkelsesmeldinger overholdes i fremtiden. SRF har behandlet saken ferdig og fulgt opp Sivilombudets uttalelse med å nedfelle skriftlige rutiner for behandling av erstatningssaker på vergemålsfeltet.

Saker for Diskrimineringsnemnda

Diskrimineringsnemnda behandler to klager som gjelder kapitalforvaltningen av vergemålsmidler. Spørsmålet er om kapitalforvaltningen innebærer diskriminering av personer med verge, blant annet når det gjelder innskuddsvilkår, rentevarsling og informasjonsplikt. Diskrimineringsnemndas avgjørelser var ventet i 2023, men behandlingen av sakene er utsatt til 2024.

Klagesaksbehandling – voldsoffererstatningsloven og voldsoffererstatningsforskriften

Lang saksbehandlingstid og høye restanser utgjør fortsatt en rettssikkerhetsutfordring på voldserstatningsfeltet, og saksbehandlingstiden for de eldre sakene er ikke tilfredsstillende. SRF arbeider kontinuerlig for å nedarbeide restansen og saksbehandlingstiden, og restanse går nå ned.

Årsaker til at restansen fortsatt er for høy, er blant annet prioriteringen av arbeidet med forskrift til voldserstatningsloven. Økningen i gjennomsnittlig saksbehandlingstid må ses i sammenheng med at Erstatningsnemnda for voldsofre ble nedlagt 1. januar 2023 og at SRF samtidig ble klageinstans for alle saker på voldserstatningsfeltet.

SRF mener at saksbehandlingstiden vil reduseres når restansen av klagesaker etter gammel lov gradvis nedarbeides. 

For saker etter gammel lov indikerer medholdsprosenten i klageomgangen at vedtakene fra KFV i hovedsak er i tråd med praksis og av tilfredsstillende kvalitet.  Økt erstatning i eldre klagesaker, blant annet basert på ny rettspraksis som gir høyere normert oppreisingserstatning på flere områder (som etter voldtekt og drap) og erstatning for lengre tapsperioder, gir økt medholdsprosent i disse sakene.

Saker for domstolen og Sivilombudet

Sivilombudet har i 2023 henvendt seg til SRF i syv saker. Klagene baserer seg i all hovedsak på anførte feil ved saksbehandlingen. Seks av sakene er avsluttet uten kritikk og en sak er ikke ferdigbehandlet.

Med ny lov forventer SRF på sikt en større grad av domstolsbehandlede krav og dermed færre søksmål. I 2023 ble SRF stevnet i fem saker. I tre dommer ble staten frifunnet. I en kjennelse ble anken avvist, mens i en annen kjennelse ble saken stanset i påvente av ytterligere tilleggserklæring fra en psykiater. En sak er fortsatt under behandling.

Etter ny lov er SRF rett saksøkt. Det er ikke kommet søksmål i 2023 i saker avgjort etter ny lov. 

Virksomhetsmål 4: En effektiv og brukervennlig voldserstatningsordning

For at voldserstatningsordningen skal være effektiv og brukervennlig er det avgjørende med tydelig informasjon og veiledning til brukerne. Dette har vært et sentralt tema gjennom 2023. Det er særlig viktig at alle relevante aktører gir felles og ensartet informasjon. SRF mener det er viktig å styrke samarbeidet med offentlige og private aktører ytterligere i kommende år for å sikre brukernes rettssikkerhet og for å bidra til en effektiv straffesakskjede.

KFV og SRF har jobbet for å gjøre søknadsprosessen enkel og tilgjengelig. Det gjenstår fortsatt arbeid med å videreutvikle digitale løsninger for å oppnå målet om en tilnærmet automatisk utbetaling i saker med dom er oppfylt. Det skal arbeides videre med å vurdere muligheter for digitale løsninger som krever mindre grad av manuelt arbeid og legger til rette for automatisk utbetaling.

Styringsparameter 5 - Utvikling i saksbehandlingstid etter ny lov. Redusering av saksbehandlingstid og restanser etter gammel lov

Voldserstatningsloven 

I tråd med føringer i tildelingsbrevet har KFV prioritert rask utbetaling av erstatning etter dom (kravsaker). Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for kravsaker er 19 dager og de fleste sakene behandles raskere enn dette.

For søknader etter ny lov hvor det ikke foreligger dom er gjennomsnittlig saksbehandlingstid 79 dager og restansen ved årsskiftet var 873 saker. KFV rapporterer at det har vært utfordrende å få på plass systemer for effektiv behandling av søknader etter den nye loven. KFV har opplevd at det har vært flere uavklarte spørsmål knyttet til ny lov. Dette har gjort saksbehandlingen tidkrevende og det har vært nødvendig med avklaringer gjennom klagesaksbehandlingen. KFV ser forbedringer i saksbehandlingen i siste kvartal av 2023. Arbeidet med ny lov har blitt enklere og raskere ettersom de behandler flere saker og får prinsipielle avklaringer i klageomgangen. SRF følger nøye med på hvordan restanse og saksbehandlingstid etter ny lov utvikler seg.

Voldsoffererstatningsloven og voldsoffererstatningsforskriften

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på saker etter gammel lov har økt fra 271 dager i 2022 til 303 dager i 2023. KFV forventer videre økning i gjennomsnittlig saksbehandlingstid da de nå behandler de eldste saker.

I løpet av 2023 har KFV behandlet 1716 saker etter gammel lov sammenliknet med 3983 saker i 2022. Reduksjonen i antall behandlede saker har sin årsak i at KFV har prioritert implementering av ny lov. KFV viser til at ressurser brukt til å utbetale krav og behandle søknader etter ny lov samtidig har begrenset muligheten til å redusere saksbehandlingstiden og restansen etter gammel lov. KFV rapporterer at de forsøker å balansere bruken av saksbehandlingskapasitet og utnytte kompetansen best mulig måte. Restansen er nedarbeidet med om lag 16 prosent i løpet av 2023.

KFV har behandlet færre søknader (både etter ny og gammel lov) sammenliknet med tidligere år. Det er positivt at KFV i 4. kvartal 2023 merker forbedringer i saksbehandlingen i saker etter ny lov. I innspill til anslagsendringer til statsbudsjettet 2024 legger KFV til grunn at de i 2024 vil behandle flere saker enn 2023.

Situasjonen med høye restanser og lang saksbehandlingstid i henlagte saker forventes å vedvare over flere år. Den nye voldserstatningsloven vil medføre færre nye saker til behandling og dermed frigjøre ressurser hos KFV til å nedarbeide restansene. SRF har hatt forventninger til at KFV iverksetter tiltak blant annet for å sikre full saksbehandlerkapasitet, og at behandlingen av søknader etter gammel lov organiseres på en hensiktsmessig og effektiv måte. KFVs budsjettramme gir rom for fleksibel planlegging og tilrettelegging for tiltak for å redusere saksbehandlingstiden og restansene. KFV har ikke klart å utnytte mulighetene i sitt budsjett til for eksempel å ansette flere saksbehandlere og har et større mindreforbruk også i 2023. SRF følger dette opp gjennom etatsstyringen.

Regress

Etter ny lov om voldserstatning fattes det ikke vedtak om regress. Saker utbetalt etter dom oversendes direkte til innkreving hos Statens innkrevingssentral uten nærmere saksbehandling i KFV. Det har derfor vært en naturlig og ventet nedgang i antall regressvedtak. Ny lov legger opp til en raskere innkrevingsprosess, noe som kan synes å ha gitt gode resultater i form av økte regressinntekter i 2023 sammenliknet med tidligere år.

Kapittel 473 post 70 Erstatningsutbetalinger

I 2023 ble det utbetalt totalt om lag 522 mill. kroner i erstatning, mot 374 mill. kroner året før. KFV opplyser at økningen til dels skyldes at det er utbetalt flere store beløp i enkeltsaker. KFV opplyser også at det har vært en økning i antall saker som når maksimalerstatningen på 60 G. Innvilgelsesprosenten har gått noe opp, fra 52,7 til 54,7. KFV forklarer dette med naturlig variasjon i innvilgelsesprosent fra år til år.

SRF har tett oppfølging av KFVs innspill til anslagsendringer og har understreket viktigheten av gode analyser av tilgjengelig informasjon i arbeidet med prognoser. Denne oppfølgingen fortsetter i 2024.

Maksbeløp

I 2023 ble det utbetalt 60 G eller mer i 15 saker, mot fire saker i 2022.

Oppdrag 2 Sikre en vellykket overgang til ny voldserstatningslov

Overgang til ny lov er en prosess som pågår over tid. I 2022 arbeidet SRF med å tilrettelegge for ikraftsetting av ny voldserstatningslov. For å sikre en vellykket overgang fra tilrettelegging til praktisk gjennomføring og videreutvikling, er dette arbeidet videreført i 2023. I prosessen har flere aktører vært involvert, og det har blitt lagt vekt på samhandling med Domstoladministrasjonen, Politidirektoratet, Skatteetaten, Bistandsadvokatutvalget og Riksadvokaten.

Dette har så langt resultert i endrede maler i politiets saksbehandlingssystem (BL), endring i Domstoladministrasjonens ankeveiledning i sivile saker og informasjon i automatiserte underretningsbrev fra politiet, samt informasjonsskriv fra Riksadvokaten om ny voldserstatningsordning som ble sendt ut til alle statsadvokatembetene. Relevante aktører har på denne måten bidratt til god informasjon og veiledning ut til brukerne.

På SRFs årlige møte med bistandsadvokatutvalget var hovedtemaet iverksetting av ny lov, inkludert endringer i rettshjelpsloven og vergers rolle i sak om voldserstatning.

SRF har også avholdt kurs i erstatning (etter straffeforfølgning) for Advokatforeningens forsvarergruppe hvor vi ga informasjon om ny voldserstatningslov og betydningen av at erstatning skal utmåles i domstolen. 

SRF har vektlagt tettere faglig samhandling med KFV og har hatt 5 fagmøter/dialogmøter hvor hovedtemaene har vært å sikre en god implementering og overgang til ny lov samt oppfølging og behandling av søknader etter eldre regelverk. Vi har hatt særlig fokus på at påstått skadevolder er part i søknad om voldserstatning og hvordan det kan legges til rette for at begge parter ivaretas på best mulig måte. Det har i den forbindelse blitt arrangert felles fagdag med KFV hvor ett av hovedtemaene omhandlet innsynsretten og dens betydning i voldserstatningssaker.

Både SRF og KFV har utarbeidet brukertilpasset informasjon og veiledning på nettsidene. SRF er opptatt av hvordan informasjon formidles på KFVs nettsider, og ønsker at KFV skal videreutvikle og forbedre informasjonen ytterligere. SRF følger opp dette og har gitt KFV i oppdrag i 2024[1] å oppdatere nettsiden slik at den blir mer brukervennlig, oppdatert og relevant. Som en del av arbeidet skal KFV vurdere en løsning hvor potensielle søkere kan sjekke om de har et erstatningskrav. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med kommunikasjonsenheten i SRF.

Det forenklede digitale kravskjemaet som skal benyttes av voldsutsatte som er tilkjent erstatning ved dom, er videreutviklet og forbedret i tråd med de erfaringer som er gjort. Også KFVs elektroniske søknadskjema for saker hvor det ikke foreligger dom for erstatningskravet er oppdatert gjennom året. 

Bedre informasjon og brukervennlige skjemaer kan bidra til å redusere KFVs tidsbruk på ufullstendige søknader og søknader som ikke faller innenfor loven, og frigjøre ressurser til saksbehandling. Dette til fordel for både KFV og søkerne.

Når det gjelder samtidig regressinnkreving i saker etter ny lov har KFV hatt tekniske utfordringer med oversendelse av krav til Statens innkrevingssentral. En løsning for dette kom på plass 1. oktober 2023 og regresskrav sendes nå fortløpende.

I ny forskrift om voldserstatning, som trer i kraft 1. januar 2024, er det blant annet gitt regler om rett til ettergivelse av forsinkelsesrenter på statens regresskrav mot skadevolderen i voldserstatningssaker mens skadevolder gjennomfører fengselsstraff eller forvaring. I supplerende tildelingsbrev nr.9 20. desember 2023 ble SRF bedt om å følge opp at KFV utvikler digitalt søknadsskjema som også skal kunne distribueres av både KFV og kriminalomsorgen i papirversjon. Digitalt søknadsskjema er nå tilgjengelig på KFVs nettsider.  

Oppdrag -oppfølging av stortingets anmodningstiltak nr. 588 (2021-2022).

SRF har fått i oppdrag i supplerende tildelingsbrev nr.8  1 desember 2023 å utrede hvordan KFV på best mulig måte kan styrkes som en kompetanseplass i Vardø i tråd med Stortingets vedtak. Oppdraget skal gjennomføres innen 1. juli 2024. SRF har startet arbeidet med å legge rammer for utredning og vil arbeide videre i 2024.

3.3 Fri rettshjelp

Virksomhetsmål 5: En effektiv og brukervennlig rettshjelpsordning

Styringsparameter 6: Utvikling i saksbehandlingen

Statsforvalterens saksbehandling

SRF har etatsstyringsansvaret for statsforvalterne på rettshjelpsområdet, og skal bidra til å sikre mest mulig ensartet praksis og god kompetanse på feltet.

Det er SRFs vurdering at statsforvalterne behandler søknader om fri rettshjelp med god kvalitet, og at det er stor grad av rettslikhet. Dette underbygges av en gjennomgående lav og relativt stabil omgjøringsprosent i klageomgangen, jf. tabell 3.15.

I forbindelse med den uriktige praktiseringen av EØS-regelverket er det gitt et særskilt rettshjelptilbud gjennom JDs rundskriv G-05/05/2019. Statsforvalterne har i 2023 mottatt 19 søknader gjennom dette rettshjelptilbudet, mot 52 i 2022. SRF har ikke mottatt noen konkrete saker som skal behandles etter det særskilte rettshjelptiltaket.

Med unntak av ett embete rapporterer statsforvalterne om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på søknader på om lag 5-6 uker.

SRFs klagesaksbehandling

SRF har i 2023 behandlet om lag tilsvarende antall saker som vi har mottatt. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har over tid vært lav og utgjør en måned også i 2023.

SRF har mottatt flere klagesaker der tema er svikt fra det offentlige, spesielt innenfor barnevern og skole. I tillegg er mange av klagesakene knyttet til spørsmål om utvidet bevilling til fritt rettsråd. I de sakene som er uprioriterte etter ordningen er det ofte spørsmål om hvorvidt saken har tilstrekkelig likhetstrekk med de prioriterte sakstypene.

Det har vært en viss nedgang i klagesaker som omhandler vurdering av økonomisk dispensasjon fra inntektsgrensene. Dette antas å ha sammenheng med økningen av inntektsgrenser både i 2022 og 2023. Det har ellers ikke vært noen endring av betydning når det gjelder hvilke sakstyper som blir påklaget.

På SRFs fagsamling for samtlige statsforvaltere var sentrale tema rettshjelp etter EMK og rettshjelp i volds- og strafferelaterte saker.

Rapporteringskrav 2: Utvikling i bruken av ordningen

Inntektsgrensene etter ordningen ble hevet med virkning fra 1. januar 2022. Disse grensene ble ytterligere hevet med virkning fra 1. januar 2023, da også formuesgrensen ble hevet. Statsforvalterne rapporterer samlet sett om en økning i saksinngang og behandlede saker på henholdsvis 4 og 8 prosent sammenliknet med 2022. I samme periode har antall helt eller delvis innvilgede saker økt med 8 prosent, jf. tabell 3.14. Det har fra 2022 til 2023 også vært en økning på 13 prosent i statsforvalternes rettshjelpsforbruk over kapittel 470, post 01. Økningen i forbruk antas dels å ha sammenheng med hevingene av inntektsgrensen og dels med økte salærsatser.

Rapportene fra statsforvalterne indikerer en nedgang på omtrent 50 prosent i søknader om fri rettshjelp i saker om voldserstatning i løpet av 2023 sammenliknet med året før - fra 240 saker i 2022 til 112 saker i 2023. Denne utviklingen har en sammenheng med innføring av ny voldserstatningslov som trådte i kraft januar 2023. Søknader etter denne loven er ikke lenger omfattet av rettshjelploven. Utgifter til advokat skal dekkes etter den nye voldserstatningsloven. Det forventes en ytterligere nedgang i denne sakstypen fremover, i takt med at behandlingen av søknader etter tidligere voldsoffererstatningslov fases ut.

I samme periode har det også vært en nedgang i antallet søknader i saker som gjelder oppsigelse fra bolig. Denne reduksjonen har sammenheng med at disse sakene fra 1. juli 2022 ikke lenger er prioritert etter rettshjelploven, da Husleietvistutvalget nå behandler slike saker på landsbasis.

Videre har det i 2023 vært mer enn en fordobling av saker som gjelder søknader fra enslige mindreårige asylsøkere og i saker som gjelder klage på asyl. Denne økningen har en sammenheng med en betydelig økning i antall asylsøknader til Norge fra 2022 til 2023. For øvrig har det ikke vært vesentlige endringer med hensyn til hvilke sakstyper det er innvilget i, sammenliknet med rapportering fra embetene for 2022.

SRF har på oppdrag [15] av JD utredet behovet for nye digitale løsninger og nye saksbehandlingsløp som følge av foreslåtte endringer i regelverket for økonomiske vilkår og beregning av egenandel i saker om behovsprøvd fri rettshjelp. Utredningen er gjennomført i samarbeid med Domstoladministrasjonen og Statsforvalternes fellestjenester (STAF), og ble sendt til JD 5. mai 2023. Det foreslås å lage en felles søknadsportal og beregningsløsning for alle søknader om behovsprøvd fri rettshjelp, uavhengig av om søknaden skal behandles av statsforvalteren eller av domstolen. Den foreslåtte løsningen har også som mål å forenkle prosessen slik at det blir enklere for rettshjelpssøkere å søke om fri rettshjelp selv. I etterkant har vi gjort en vurdering av hva som vil kreves for at Trygderetten også skal kunne benytte løsningen.

Lovendringene ble vedtatt i desember 2023 og samarbeidet med Trygderetten, Domstoladministrasjonen og STAF fortsetter. Vi har påbegynt et arbeid med å definere rammene for et utviklingsprosjekt, og har i den forbindelse gjennomført grundige behovskartlegginger.

Frist for ferdigstillelse av arbeidet er 31. desember 2024. Innen den fristen skal nødvendig felles funksjonalitet og tilpasninger i de respektive fagsystemene være på plass slik at virksomhetene effektivt skal kunne behandle rettshjelpssøknader etter det nye regelverket. Selv om det er viss risiko knyttet til tidsplanen, undersøker vi ulike strategier for å redusere denne risikoen. Dette inkluderer vurdering av hvilken funksjonalitet som eventuelt kan utvikles senere uten å påvirke de sentrale målsettingene i prosjektet, samt utforsking av muligheter for å benytte eksterne ressurser for å redusere sårbarheten.

SRF har fulgt opp føringen i tildelingsbrevet om å gjøre informasjon om rettshjelpsordningen og ulike rettshjelptiltak mer tilgjengelig. I 2023 fikk SRF nye og mer brukervennlige nettsider. Videre løftet vi rettshjelpsfeltet til å bli ett av fire hovedtema på våre nettsider, med en betydelig større synlighet.

Rettshjelp var tema på et av SRFs fire arrangementer under fjorårets Arendalsuke. Tittel på dette arrangementet var: Fri rettshjelp: er førstelinjetjeneste svaret på dagens utfordringer?

Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak

Tilskuddsordningen forvaltes av SRF i henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Tilskuddsordningen skal legge til rette for kostnadseffektive rettshjelpstilbud rettet mot særlige utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon, som opplever at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er høy.

Erfaringen til SRF gjennom flere år er at tilskuddsmottakerne i stor grad bidrar til å oppfylle målet med tilskuddsordningen, slik at måloppnåelsen er god. Tilskuddsmottakerne når ut til grupper og personer som ellers ikke ville ha oppsøkt juridisk bistand, enten på grunn av økonomiske forhold, lite kjennskap til norsk språk og samfunnsforhold, lav kunnskap om egne rettigheter eller andre årsaker. Flere rettshjelptiltak driver aktivt oppsøkende virksomhet, for eksempel i rusmiljøer og i fengsler.

Stortinget bevilget 70,76 mill. kroner til formålet i 2023. SRF mottok 57 søknader, og 44 ulike tiltak ble tildelt midler fra tilskuddsordningen.

Internkontroll - tiltakene

For å sikre god informasjon og forutsigbarhet kunngjøres tilskuddet på Tilskudd.no og SRFs nettside. Tilskudd.no gir oversikt over statlige tilskudd til frivillige organisasjoner og bidrar til at potensielle tilskuddsmottakere informeres. Resultat av SRFs behandling, mottakere av tilskudd og tildelt beløp publiseres også.

Søknadene som mottas, behandles i henhold til kriteriene i forskrift om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak og vedtak fattes på bakgrunn av disse kriterier.

Tiltakene rapporterer til SRF om sin måloppnåelse innen 1. april påfølgende år. SRF gjennomgår rapporteringene og følger opp tiltakene ved eventuelle mangler eller avvik, for å sikre at midlene brukes i tråd med formålet til ordningen.

Økningen i saksinngangen de siste to årene kan tilskrives flere faktorer. Lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2022 medførte at det ikke lenger er obligatorisk for påtalemyndigheten å uttale seg om erstatningskravet ved oversendelse til SRF. En annen faktor er nivået på antall henleggelser og oppklaringsprosenten i politiet.16 I tillegg har erstatningsordningen også blitt mer kjent de siste årene, blant annet som følge av økt mediedekning. Denne kombinasjonen kan samlet ha bidratt til økt saksinngang.

Politiets saksbehandlingstid har gått noe ned i 2023. Dette resulterer i at sakene kommer tidligere til SRF og medvirker til økningen i restanser hos SRF. Effektene av kortere saksbehandlingstid hos politiet vil komme kravstillerne til gode når SRF etter hvert får nedarbeidet restansene.

Erstatningskravene SRF behandlet i 2023 knyttet seg til strafforfølgning for ulike typer straffbare forhold. De mest vanlige siktelsene var vold- og seksuallovbrudd, som sto for henholdsvis om lag 27 og 20 prosent av sakene. Saker om økonomisk kriminalitet er en sakstype som er komplisert og hvor erstatningskravene er tidkrevende å behandle. Sistnevnte sakstype utgjorde om lag 2 prosent av sakene som var til behandling.

Gjenåpningssaker

Krav om erstatning etter gjenåpning av domfellelser etter uriktig praktisering av EØS-regelverket har hatt høy prioritet også i 2023. SRF har behandlet 11 saker med tilknytning til sakskomplekset og det ble tilkjent erstatning i alle sakene.

Oslo tingrett behandlet i 2023 et søksmål som blant annet omfatter utmåling av oppreisning for uriktig domfellelse i to saker hvor SRF har fattet vedtak. Kravstillerne ble tilkjent ytterligere oppreisning av tingretten. Dommen er ikke rettskraftig da staten har anket dommen. Spørsmålet om oppreisningsnivået skal behandles av lagmannsretten i løpet av 2024.

Behandling av erstatningskrav etter frifinnelse i gjenåpningssaker er tids- og ressurskrevende, og kan resultere i store utbetalinger. SRF har i 2023 behandlet totalt 16 nye krav om erstatning etter gjenåpning. I tillegg vil SRF i 2024 behandle krav knyttet til frifinnelsen i Baneheia-saken, hvor det er foretatt en forskuddsutbetaling på 10 mill. kroner i 2023.

Ulovlige ransakinger

Det er behandlet 21 saker hvor det er anført ulovlig ransaking, med henvisning til Riksadvokatens brev av 9. april 2021, og rapport av 14. februar 2022 om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. I to av sakene ble det utbetalt oppreisning. Flertallet av de behandlede sakene er avslått fordi kravet var foreldet. SRF har mottatt ytterligere tre krav som vil bli behandlet i 2024.

Ulovlige nakenvisitasjoner 

SRF har mottatt et begrenset antall saker der kravstillerne anfører at de ble utsatt for ulovlige nakenvisitasjoner under opphold i varetekt. Bakgrunnen for kravene er en dom fra 2020 (HR-2020-2136) der Høyesterett konkluderte med at rutinemessige nakenvisitasjoner uten en individuell vurdering er brudd på EMK artikkel 3.

Spørsmålet om EMK artikkel 3 og 13, samt adgangen til å kreve fastsettelsesdom sammen med en dom om reparasjonserstatning for menneskerettighetskrenkelser, er til behandling i Høyesterett januar 2024. Utfallet av denne saken vil kunne ha betydning for vurdering og utmåling av oppreisning av disse sakene. De aktuelle sakene vi har mottatt er stilt i bero til avgjørelsen foreligger. Saker som er foreldet blir avgjort fortløpende.

Bøtesoning

Påtalemyndigheten har etter en konkret vurdering kompetanse til å beslutte at personer som ikke betaler ilagte bøter, kan overføres til soning av subsidiær fengselsstraff, jf. straffeprosessloven § 456 annet ledd. I 2022 avdekket Riksadvokaten at slike beslutninger i stor utstrekning på nasjonalt nivå var oversendt fra politidistrikter til Kriminalomsorgen uten at påtalemyndigheten hadde truffet slik beslutning. SRF har i 2023 mottatt ett erstatningskrav der det er anført slike feil. Det forventes å komme inn flere krav som følge av denne feilen i 2024.

Erstatningsutbetalinger

Som det fremgår av tabell 3.16, varierer utbetalinger av erstatning betydelig fra år til år. Antall saker som behandles anses å være av underordnet betydning for det totale utbetalingsnivået da utbetalingene primært avhenger av hvilke saker som behandles.

I 2023 ble det gjennomført to større erstatningsutbetalinger som hadde stor innvirkning på den totale summen utbetalt etter ordningen. Den ene saken gjaldt siktelser for økonomisk kriminalitet og i tråd med dom fra Oslo tingrett ble det utbetalt om lag kr 17, 3 mill. kroner. Den andre større utbetalingen var en forskuddsutbetaling i Baneheia-saken på 10 mill. kroner i 2023. Samlet utgjorde disse to utbetalingene over 2/3 av den totale summen som ble utbetalt i fjor.

SRF har i 2023 mottatt flere høye erstatningskrav som vil bli behandlet i 2024. SRF vil særlig trekke frem Baneheia-saken hvor det er fremsatt et krav på 90 mill. kroner. Tre saker er berammet i domstolen i 2024 hvor kravene er mellom 5 – 100 mill. kroner. De høyeste erstatningskravene SRF mottar, har vanligvis sin bakgrunn i etterforskning av økonomisk kriminalitet, herunder korrupsjon og bedrageri. Erfaringsmessig er det en del saker hvor betydelige erstatningskrav blir fremsatt, men hvor kravene ikke fører frem.

Stevninger og saker for Sivilombudet

SRF har mottatt 10 stevninger i 2023. Staten er frifunnet i 3 saker (ikke rettskraftige), har delvis tapt eller delvis blitt frifunnet i 2 saker (begge er rettskraftig) og har tapt 1 sak (ikke rettskraftig). Øvrige rettssaker avventer beramming eller er berammet for hovedforhandling i 2024.

I de andre dommene som kom i fjor -  som knytter seg til stevninger som er mottatt tidligere enn 2023 - er staten frifunnet i 5 saker (hvorav 4 saker er rettskraftige) og har tapt i 1 sak (rettskraftig). 4 saker er fortsatt pågående.

SRF har ikke mottatt kritikk fra Sivilombudet på dette fagfeltet i løpet av de fem siste årene.

3.5 Stortingets rettferdsvederlagsordning

Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen vederlagsordning. SRF er sekretariat for Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Dette innebærer at SRF mottar søknader og vurderer om disse omfattes av ordningen. Deretter innhentes uttalelser fra aktuelle direktorater (faginstanser), før en totalvurdering av saken oversendes utvalget for endelig avgjørelse.

Inngangen av nye søknader økte med 37 prosent i perioden 2021/2022 sammenliknet med 2020. Antallet innkomne saker har i 2023 økt med ytterligere 14,5 prosent sammenliknet med perioden 2021/2022. Økningen antas å ha sammenheng med tiltak iverksatt av SRF for å øke kjennskapen til ordningen i denne perioden. Høsten 2022 ble det sendt ut informasjonsmateriell til landets 40 største fengsler og til alle landets helseforetak med underliggende behandlingssteder, særlig innenfor rus og psykiatri. Tiltaket har sannsynligvis bidratt til økt kunnskap om ordningen i de omtalte gruppene. Dette gjelder spesielt innsatte i fengsler, noe som gjenspeiles i en merkbar økning i henvendelser og søknader fra denne gruppen. I tillegg antas jevnlig medieoppmerksomhet om ordningen og en digitalisert søknadsprosess å ha bidratt til en økning i antall saker.

Selv om saksbehandlingstiden fortsatt er lang, har den gått noe ned i 2023 sammenliknet med foregående år. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker behandlet av utvalget er 22,8 måneder, mot gjennomsnittlig 23,7 måneder i 2022. Restansebeholdningen befinner seg hovedsakelig til utredning hos faginstansene.

At den totale behandlingstiden har gått noe ned til tross for økningen i inngangen av nye søknader, skyldes blant annet en tverretatlig tiltaksplan iverksatt av SRF i perioden 2022 – 2023 i samarbeid med faginstanser og ledelsen av utvalget for rettferdsvederlag. Målet har vært å fremme mer effektiv saksflyt og å motvirke den negative utviklingen i saksbehandlingstid og restanser.

I Utdanningsdirektoratet er gjennomsnittlig saksbehandlingstid redusert til 11 måneder i 2023, sammenliknet med 14,5 måneder i 2022. I samme periode har de registrert en økning på om lag 20 prosent i nye søknader. Ifølge direktoratet har den tverretatlige tiltaksplanen bidratt til å sette fokus på saksbehandlingstid. De har arbeidet kontinuerlig for å effektivisere saksbehandlingen for å redusere saksbehandlingstiden ytterligere.

For Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har gjennomsnittlig saksbehandlingstid økt fra 16,7 måneder i 2022 til 18,8 måneder i 2023. Samtidig har de opplevd en økning på rundt 25 prosent i antall nye søknader. Bufdir har gjennom hele 2023 arbeidet med tiltaksplanen i samarbeid med SRF og de andre faginstansene for å finne gode løsninger for å effektivisere saksbehandlingen. Ifølge Bufdir har økningen i saksbehandlingstid sammenheng med at de nyere sakene har mer omfattende dokumentasjon på grunn av at søkerne gjennomgående er yngre enn før, og at de ofte også har flere påstander som skal behandles. Bufdir påpeker også at de i 2023 har blitt noe nedbemannet, og hatt noe langtidsfravær som har påvirket behandlingstiden.

I Helsedirektoratet var gjennomsnittlig saksbehandlingstid om lag 28 måneder i 2023, mot 23 måneder i 2022. Direktoratet forklarer økningen med at de første halvår 2023 har mistet en del ressurser, samtidig som de har håndtert flere komplekse saker som har vært spesielt ressurskrevende å behandle. Siste halvår har de imidlertid fått en ressurstilførsel slik at de totalt sett har hatt en økning i antall utredede saker sammenliknet med i 2022. Direktoratet fremhever i den forbindelse også det tverretatlige samarbeid med SRF og de andre fagdirektoratene, som har resultert i innføring av rutiner og maler har effektivisert saksbehandlingen.

Utvalget har behandlet 9 prosent flere saker i 2023 sammenholdt med 2022. Tiltak nevnt over vil bidra til at denne positive utviklingen fortsetter.

3.6 Sivile rettsanmodninger

SRF overtok 1. januar 2023 som sentralmyndighet for Haagkonvensjonene 1965 og 1970 om forkynning og bevisopptak. SRF startet arbeidet med å etablere sentralmyndigheten på slutten av 2022, og var operative fra 1. januar 2023. Det er etablert rutiner for mottak og behandling av sakene. Det har vært god dialog med JD om overføring av oppgaven.

Håndbøkene for behandling av saker etter både 1965 og 1970-konvensjonen er under revidering. SRF har gjennomgått utkastene til nye håndbøker, og har gitt tilbakemelding til Haagkonferansen (HCCH [18] ) at vi ikke har noen spesifikke tilbakemeldinger på utkastene.

I løpet av 2023 har SRF mottatt omtrent 1093 saker. Av disse var 980 etter 1965-konvensjonen, mens 113 gjaldt 1970-konvensjonen. Det ble behandlet 1058 saker og restansen var på 38 saker. Anmodningene behandles fortløpende og stort sett innenfor de fastsatte tidsrammene.

SRF behandler sakene elektronisk. Vi opplever at dette har fungert problemfritt for tingrettene. For tiden behandles de fleste anmodningene av en studentmedarbeider på Hamar, og dette fungerer godt.

Vi mottar relativt få henvendelser om sivile rettsanmodninger. Av og til mottar vi henvendelser fra tingretter eller lignende som skal sende anmodninger til andre stater, og som trenger veiledning.

3.7 Sekretariatsfunksjoner  

Den rettsmedisinske kommisjon

SRF ivaretar sekretariatsfunksjonen for Den rettsmedisinske kommisjon (DRK), og bistår DRK i deres funksjon som kvalitetskontrollør av rettsmedisinske sakkyndige erklæringer samt veileder overfor sakkyndige og myndigheter innen rettsmedisinske problemstillinger. SRF utøver også sekretariatsfunksjonen for Innstillingsrådet for Den rettsmedisinske kommisjon.

Antallet sakkyndige erklæringer som sendes DRK har vært jevnt økende over mange år og har ligget på noe over 10 000 erklæringer årlig siden 2019. DRK har ikke hatt vesentlige bemerkninger i over 95 prosent av erklæringene.

Det har over flere år vært arbeidet med alternative arbeidsformer og innsendelser til DRK. I 2023 ble det i samarbeid med Riksadvokaten besluttet å avise saker i klinisk rettsmedisin uten mandat, da de ikke oppfyller kriteriene for en rettsmedisinsk erklæring som skal kontrolleres.    

I siste halvdel av 2023 har det vært dialog med overgrepsmottakene og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin om hva erklæringen må inneholde for å omfattes av innsendelsesplikten. I tillegg ble det i oktober sendt ut informasjon til sakkyndige om at saker uten referanseprøve (genetikk) ikke er omfattet av innsendelsesplikten, og skal derfor ikke oversendes til DRK. Disse tiltakene har ikke påvirket saksinngangen i 2023, men det forventes at saksinngangen vil reduseres på de aktuelle områdene i 2024 som følge av endringen. Antall avviste saker i klinisk rettsmedisin i 2023 har imidlertid økt sammenliknet med tidligere år.

Videre har DRK startet arbeidet med forslag til forskriftsendring for å ytterligere effektivisere saksbehandlingen, samt redusere antall erklæringer inn til kommisjonen.

For øvrig vises det til kommisjonens egen årsmelding.

Barnesakkyndig kommisjon

SRF ivaretar sekretariatsfunksjonen for Barnesakkyndig kommisjon (BSK), og yter løpende administrativ og juridisk bistand til kommisjonen. BSK har et resultatkrav på saksbehandlingstid på 12 dager. I 2023 ble fristen overholdt i om lag 96 prosent av sakene.

Med virkning fra 15. august 2022 skal BSK også gjennomgå og vurdere sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker. I 2023 var om lag 54 prosent av sakene foreldretvistsaker.

BSK har utøvd sin veiledningsrolle også i 2023. BSKs leder har holdt foredrag og innlegg blant annet for Høyesterett, det årlige barnerettskurset 2023, aktørkonferansen i regi av Oslo tingrett og for FOSAP (Foreningen for sakkyndige psykologer). Temaer har blant annet vært BSKs arbeid, kjennetegn ved sakkyndigrollen og utfordringer i foreldretvistsakene.  

For øvrig vises det til kommisjonens egen årsmelding. 

Barnevernets tvisteløsningsnemnd

SRF har sekretariatsfunksjonen for Barnevernets tvisteløsningsnemnd. Barnevernets tvisteløsningsnemnd er et uavhengig organ som skal gi rådgivende uttalelser ved uenighet mellom stat og kommune om hvem som skal dekke utgifter til tiltak som er gjort etter blant annet barnevernloven. Uenigheten må dreie seg om statens betalingsansvar etter barnevernloven og kommunens betalingsansvar etter andre lover.

Sekretariatet yter praktisk bistand ved saksforberedelser, sørger for utsendelse av sakspapirer, utarbeider utkast til beslutninger for nemnda, samt legger til rette ved møter. Sekretariatet sender videre nemndas uttalelse til partene og legger ut uttalelsene på SRFs nettside. 

I 2023 innkom det ingen saker til nemnda. Det ble avholdt tre møter og tre saker innkommet i 2022 ble behandlet. Nemnda hadde ved årsskiftet ingen ubehandlede saker.

Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll 

SRF ivaretar sekretariatsfunksjonen for Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget), men sekretariatet svarer faglig til utvalget ved utvalgsleder. Av arbeidsoppgaver sekretariatet utfører for utvalget kan blant annet nevnes saksforberedelse og saksgjennomgang av kvartalsrapporter, underrettelses - og klagesaker, utredninger av rettslige spørsmål, forberedelse av utvalgsmøter og stedlige kontroller med tilhørende tilsynsrapport. Videre bistår sekretariatet i utadrettet arbeid gjennom møter med eksterne aktører, samt utarbeider utkast til brev og holder foredrag.

KK-utvalget oppnevnes for fire år om gangen, og nåværende utvalg er oppnevnt fram til 2025.

I løpet av 2023 har KK-utvalget gjennomført 11 utvalgsmøter og fire tilsyn. En del av utvalget og sekretariatet deltok også på den europeiske politikonferansen i Berlin.

SRF har i 2024 fått midler til å ansette en teknolog i KK-utvalgets sekretariat. Selv om KK-utvalget siden 2018 har hatt to teknologer på verv, et fast medlem og et varamedlem, har det manglet teknisk kompetanse i sekretariatet. SRF ser frem til å styrke sekretariatet med denne tilleggsressursen.

For mer informasjon vises det til KK-utvalgets egen årsrapport.

Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet

Fra 1. januar 2023 har SRF etablert et sekretariat for Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet (Tilsynsrådet). Sekretariatsfunksjonen er godt etablert. Tilsynsrådet har valgt å organisere seg i to grupper: internatgruppen og returgruppen.

Internatgruppen har fortsatt sitt arbeid fra tidligere år, og sekretariatet har bistått med juridisk bistand, forberedende saksbehandling og administrativ oppfølging. Blant annet er det gjennomført to tilsyn ved Trandum utlendingsinternat, ett ved Haraldvangen utlendingsinternat samt møter med eksterne aktører.

Oppgaven med å føre tilsyn med tvangsreturer har vært under planlegging i 2023. Det har vært flere problemstillinger som har måttet avklares før tvangsreturmonitoreringen kan igangsettes. Noen formaliteter gjenstår fortsatt og tilsyn med tvangsreturer vil starte opp i 2024.

For å utføre tilsyn med tvangsreturer er returgruppen og SRF avhengig av å ha et tett samarbeid med Politiets utlendigsenhet (PU) når det gjelder bestilling av reise, sikkerhetsvurderinger, plan og organisering av uttransport.  Det har vært gjennomført flere møter mellom PU og SRF gjennom året for å avklare ansvar og utarbeide et samarbeidsavtale. SRF har erfart at PU har tatt oppgaven med å tilrettelegge for tvangsreturmonitorering på en god måte.

Forskriftens § 4 stiller krav om at «[de] av medlemmene av tilsynsrådet som skal føre tilsyn med tvangsreturer skal ha gjennomført opplæring i samsvar med godkjente europeiske standarder». I løpet av 2. tertial har lederen av gruppen vært på opplæring i regi av Frontex. De øvrige medlemmer og sekretariatet har gjennomgått opplæring i regi av PU.

SRF gjennomførte høsten 2023 et møte med Det danske sivilombudet og det svenske Migrationsverket, begge med en tilnærmet lik tilsynsmodell som den Norge nylig har valgt å opprette. Dialog og erfaringsutveksling med disse etatene har vært svært verdifull.

De fleste møtene i returgruppen har blitt gjennomført på Hamar. En ansatt i sekretariatet har fast kontorsted på Hamar. Sekretariatet er styrket med ytterligere én ansatt i 2023 som også vil ha sitt kontorsted på Hamar.

For mer informasjon vises det til Tilsynsrådets årsrapporter.

Konkursrådet

SRF ivaretar sekretariatsfunksjonen for Konkursrådet. I 2023 gjennomførte rådet både ordinære møter og møter med ulike aktører innenfor konkursrettens område. Flere av de ordinære møtene blir nå avholdt digitalt, delvis for å redusere reisevirksomheten for rådets medlemmer og dels av effektivitetshensyn og tidsbruk. Rådet arrangerte grunnkurs i bobehandling i Bergen for aktørene som jobber med konkurs.

Konkursrådet har jobbet med problemstillinger tilknyttet bobehandlingen for å effektivisere, forbedre og harmonisere praksisen i hele landet. Rådet har blant annet hatt møter med Brønnøysundregistrene, Skattedirektoratet og Nav lønnsgaranti om problemstillinger av betydning for bobehandlingen.

Rådet ga i mai et høringssvar på høringen om endringer i konkursloven mv. Høringen gjaldt permanente regler om rekonstruksjon som skal erstatte den midlertidige rekonstruksjonsloven. Rekonstruksjon har til formål å hindre at levedyktige virksomheter slåes konkurs. Rekonstruksjonsloven har fungert vesentlig bedre enn reglene om gjeldsforhandling i konkursloven, men det er behov for justeringer for å få rekonstruksjonsprosessen til å fungere optimalt. I arbeidet med høringssvaret arrangerte rådet et seminar i samarbeid med BI hvor en advokat fra Nederland holdt foredrag om de nederlandske reglene om rekonstruksjon. Konkursrådet har bidratt inn i JDs lovarbeid i etterkant av høringen og vil bidra i det videre arbeidet i 2024.

I 2023 har rådet ferdigstilt to anbefalinger om henholdsvis «konkurs i landbruket» og «skattemessig behandling av solvente tvangsavviklingsbo». Begge anbefalingene ble laget i samarbeid med relevante fagmiljøer uten tilknytning til rådet. Arbeidet med en ny anbefaling om insolvens har fortsatt i 2023. Anbefalingen har blitt noe forsinket, men vil ferdigstilles og publiseres på nettsidene til Konkursrådet i løpet av 2024.

Billighets- og kompensasjonsordning for psykisk belastningskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner - Intops

Ordningen kan gi veteraner rett til økonomisk kompensasjon eller erstatning dersom vilkårene er oppfylt.

SRF er sekretariat for Klagenemnda for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. Statens pensjonskasse (SPK) behandler Intops-sakene i første instans. SPKs vedtak kan påklages til Klagenemnda. Klagenemda er også klageorgan for psykiske belastningsskader etter forsvarsloven § 55.

SRF har i 2023 fortsatt arbeidet med å nedarbeide restanser og saksbehandlingstid. Det er gjennomført tiltak for å effektivisere saksflyt og tilrettelegge for økt saksavvikling. Digitalisering av saksbehandlingen har effektivisert arbeidet for nemndsmedlemmene og sekretariatet. Arbeidet med digitalisering er videreutviklet, og fra 1. januar 2024 skal nemndsmedlemmene begynne å bruke en ny møteportal i sak- og arkivsystemet. Ny møteportal sikrer bedre tilgjengelighet, og effektiviserer ferdigstillelse av vedtak.

Da SRF overtok sekretariatsfunksjonen var saksbehandlingstid 25 måneder. I 2022 var den redusert til 18 måneder. Ved utgangen av 2023 er saksbehandlingstid redusert til 16 måneder og 4 dager.

Det er behandlet 33 saker i 2023, 32 saker i 2022, og 20 saker i 2021. Det er i tillegg mottatt og behandlet 4 stevninger og 2 anker i 2023, mot 3 stevninger i 2022.

Ved årsskiftet var det 37 saker i restanse, mot 45 saker i restanse i 2022.

I perioden er det avholdt jevnlige kontaktmøter med Forsvarsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, SPK og SRF.

Vedtak fra og med 2022 publiseres på Lovdata. Det pågår arbeid for å tilrettelegge for publisering av tidligere vedtak på Lovdata. 

3.8 Øvrige fagfelt

Garantiordning for bobehandling ved mistanke om økonomisk kriminalitet

SRF forvalter JDs særskilte garantiordning for bobehandling. Ordningen retter seg mot konkursboer hvor det foreligger mistanke om økonomisk kriminalitet og hvor det ikke er midler til fortsatt bobehandling.

Per 31. desember 2023 var det registrert innvilget garantitilsagn i 138 saker med totalt 12,7 mill. kroner. Til sammenlikning var det i 2022 registrert innvilget garantitilsagn i 150 saker med totalt 13,2 mill. kroner. Antallet garantisaker har dermed gått noe ned. Nedgangen antas å ha årsak i tilfeldige variasjoner.

Maksbeløpet er på 33 mill. kroner. Ved årsskiftet var det de totale garantiforpliktelsene om lag 27,6 mill. kroner. SRF vil i januar 2024 etterspørre rapporter i konkursbo som potensielt kan være avsluttet slik at ubrukte midler kan bli frigjort.

Attestering av eksigible gjeldsbrev

SRF forvalter oppgaven med attestering av eksigible gjeldsbrev for inndrivelse i Sverige, Danmark eller Finland.

I 2023 har SRF mottatt 8 og behandlet 6 saker med anmodning om attestering. I fire saker ble det gitt attest for inndrivelse i Sverige. Det ble returnert to saker uten attest.

Testamenter og tomtefeste

SRF har mottatt og behandlet to saker om stadfestelse av testament i 2023.

SRF har mottatt og behandlet én klage over vedtak om punktfeste i tomtefesteforhold i 2023.

Partnerdrapskommisjonen

SRF har i 2023 fortsatt forberedelsene til etablering av partnerdrapskommisjonen. Forberedelsene skjer i tett dialog med JD, blant annet har SRF gitt innspill til organisasjonsmodell for kommisjonen. SRF har vært i dialog med aktører som har kunnskap om vold i nære relasjoner, partnervold og partnerdrap, og har holdt innlegg om kommisjonen i ulike sammenhenger. Vi har satt fokus på temaet gjennom et arrangement under årets Arendalsuka, og ansatte i SRF har gjennomført et utdanningsprogram i undersøkelsesmetodikk. Vi har videre tilpasset våre lokaler for blant annet å møte partnerdrapskommisjonens behov.

Nytt varslingsombud for politiet

SRF fikk i supplerende tildelingsbrev nr. 6, 24. oktober 2023 i oppdrag å forberede etableringen av sekretariatsfunksjonen for et nytt varslingsombud for politiet på Hamar.  SRF skal etablere et sekretariat bestående av personer med ulik kompetanse, som kan bistå  i behandling av saker.

Varslingsombudet skal sikre at en definert sakstype av interne varslingssaker i politiet løftes og prioriteres. JD arbeider med å fastsette mandat og å oppnevne ombudet.

SRF har forberedt etableringen ved å ha gjennomført en rekrutteringsprosess hvor det er ansatt to medarbeidere med særlig relevant bakgrunn til lokasjon Hamar. I tillegg er det arbeidet med å forberede saksbehandlingsrutiner og administrativ støtte, blant annet i dialog med Politidirektoratet. 

3.9 Redegjørelse for ressursbruk

SRF har i 2023 brukt tilgjengelige ressurser i henhold til prioritering og føringer fra JD. SRF har fortsatt å prioritere styringen og utviklingen av fagområdene vergemål, voldserstatning og fri rettshjelp.

Arbeidet med ny voldserstatningslov som trådte i kraft 1.januar har hatt høy prioritet. I tillegg har SRF også bistått departementet med utarbeidelse av forskrift til voldserstatningsloven som trådte i kraft 1. januar 2024. Det er brukt tid og ressurser knyttet til å forberede saksbehandlingsregler, behovsanalyser og rekruttering til nye oppgaver og etablering av nye sekretariatsfunksjoner. Dette har medført at det er brukt noe mindre ressurser på saksbehandling og restansenedarbeiding i 2023.

På vergemålsområdet har SRF også i 2023 prioritert bruk av interne ressurser til digitaliserings- og utviklingsprosjekter som FUFINN, DIVE og NØK.

SRFs samlede driftsutgifter på kapittel 473, post 01 og kapittel 469, post 01 utgjorde 101, 7 mill. kroner. Av rapporterte utgifter på kapittel 469, post 01 og 473, post 01 ble om lag 61 prosent anvendt til lønn og sosiale utgifter.

Drift og utvikling av saksbehandlingsløsningen Vera utgjør en betydelig del av SRFs utgifter over kapittel 469 post 01. Utgifter til lisenser, drift og utvikling herunder prosjektene FUFINN, DIVE og NØK utgjør i underkant av 14 mill. kroner i 2023. Lønnskostnader til SRF medarbeidere som jobber med forvaltning av Vera er ikke medregnet i dette beløpet. I tillegg er det benyttet 3,98 mill. kroner av tildelte medfinansieringsmidler til finansiering av NØK- prosjektet. Disse utgiftene er ført på kapittel 540 post 25.

SRF har gjennom året tilrettelagt for nye oppgaver. SRF har blant annet fått i oppdrag etablere sekretariatsfunksjonen for Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendigsinternatet og forberede etablering av et nytt varslingsombud for politiet på Hamar. Det har medført et behov for både å utvide leiearealet på vårt kontor på Hamar og å tilpasse og pusse opp lokalene både på Hamar og i Oslo. I Oslo er det inngått en endringsavtale med huseier om tilpasning og oppussing av lokaler. Det er blant annet foretatt tilpasninger knyttet til arbeidet i Partnerdrapskommisjon. Avtalen er en engangs tilleggs/-investeringsleie. Disse tiltakene har medført høyere husleieutgifter i perioden.

SRF har brukt interne ressurser for å løse et betydelig antall oppdrag gitt av JD gjennom 2023. Oppdragene er beskrevet under de respektive fagområdene i årsrapport.

Fellesføringer og øvrige krav fra regjering

Lærlinger skal stå i et rimelig forhold til virksomhetens størrelse

SRF er godkjent lærebedrift tilknyttet OK-stat og har til enhver tid minst en lærling hos oss. I 2023 fikk vi to nye lærlinger innen IKT-servicefag, og vi vurderer løpende om det kan være aktuelt å tilby lærlingplass også innenfor andre lærefag.

I tillegg til lærlingplass tilbyr vi også deltidsjobb og sommerjobb for studenter innen IT-fag, samfunnsvitenskap og juss. Studentene bidrar både faglig og sosialt, og får på sin side verdifull erfaring fra praktisk arbeid. Vi har også vært i kontakt med Universitetet i Oslo for å tilby arbeidspraksisplass for jusstudenter på masternivå og vi vurderer løpende også andre typer praksisordninger.

Redusere konsulentbruk i staten

SRF er en mellomstor virksomhet som vil være avhengig av å kjøpe tjenester på flere felt der vi ikke har og det ikke er hensiktsmessig at vi har spesialkompetanse. Vårt behov for spesialkompetanse vil som oftest være tidsavgrenset med unntak av avtaler knyttet til drift og vedlikehold av IT-systemer. Behovet for kjøp av konsulenttjenester vil variere fra år til år. Det er SRFs vurdering at de konsulenttjenester som er kjøpt i 2023 i hovedsak er gjennomført som følge av behov for spesialkompetanse.

Grunnet turnover blant IT-medarbeidere og utfordringer knyttet til rekruttering av nytt IT- personell, har SRF måtte benytte seg av eksterne tjenester inntil en mer permanent løsning er på plass. Ekstern prosjektstøtte til prosjektene FUFINN og DIVE ble avsluttet i 1. kvartal 2023.

I forbindelse med oppussing og tilpasning av lokaler til nye oppgaver har SRF kjøpt tjenester fra et interiørarkitektfirma.

SRF inngikk i 2021 en avtale med leverandør om utarbeiding av nye nettsider, samt ny grafisk profil.  Det påløp utgifter til dette formålet også i 2023.  

Virksomhetene skal vurdere mulighetene for desentralisert arbeid og legge til rette for dette der det er formålstjenlig

Alle våre stillinger lyses ut med arbeidssted Oslo eller Hamar for å sikre at vi får de beste kandidatene til våre stillinger og for å styrke fagmiljøet på Hamar. 

Som et konkret tiltak for å øke andelen desentralisert arbeid i SRF, har vi inngått avtale med en medarbeider som skal arbeide delvis fra Stryn. Den ansatte vil være tilknyttet et lokalt kontorfellesskap, og vil dermed bidra til å styrke det lokale fagmiljøet. Vi vil også etter hvert få ansatte i Vardø i forbindelse med oppretting av nytt sekretariat for tilsynsrådet for kriminalomsorgen.

Riksrevisjon og Sivilombudet 

SRF har ikke mottatt noen merknader fra Riksrevisjonen i 2023. Saker for Sivilombudet omtales under de respektive fagområdene.

Siv Hallgren
direktør